Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Kapittel 2: Bruk kilder
Dersom du har gått på videregående, har du sannsynligvis lært hvordan du legger til fotnoter til rapporter. Hvis du leverte uten å angi kilder risikerte du at det du skrev fikk en dårlig karakter.
På Wikipedia kan tilbakestilling av bidrag sammenlignes med strykkarakter, siden ditt bidrag blir fjernet av en annen bidragsyter. Dersom du vil bidra med informasjon til artikler, bør du kjenne Wikipedias regler for kilder, og dette kapittelet vil forsøke å forklare det.
For å legge til en kildehenvisning i en artikkel på Wikipedia må du også lære noen tekniske detaljer, nemlig hvordan Wikipedias programvare MediaWiki behandler eksterne lenker og hvordan du lager fotnoter.
Regler for kilder rediger
Wikipedia er ikke stedet for original forskning; nye oppdagelser, teorier eller noe du har sett som kan være nyhetsverdig. Om du har sett et fly styrte er det sant, men vi kan ikke ha en artikkel om det på Wikipedia før det kan bekreftes fra en uavhengig kilde; avis, radio- eller TV-stasjon eller en nettavis. Wikipedia må altså aldri være det første stedet hvor nyheter fremkommer, uansett hvor viktige de er.
Dette er Wikipedias regler for kilder i korthet:
- Hva du vet er sant (eller hva du tror) er ikke et kriterium for hva du kan skrive på Wikipedia. Informasjon må komme fra en publisert og pålitelig kilde.
- Du bør alltid sitere en kilde dersom du legger til noe som er kontroversielt i en artikkel på Wikipedia.
Wikipedia har tre grunnleggende retningslinjer for innhold, Kapittel 1: Redigere for første gang gjennomgikk en av de, alt stoff skal ha en nøytral synsvinkel. De to andre retningslinjene for innhold er samme som nevnt over; ikke legg inn originalt stoff og alt innhold skal kunne verifiseres. Om du ikke har hørt om dette før så finner du det under Fem søyler. Det er endel misforståelser om disse reglene og vi skal forsøke å oppklare de viktigste.
Ikke alle kilder er like gode rediger
Bare gode kilder er tilfredsstillende for en god artikkel på Wikipedia, men hva er gode kilder? For å sitere fra Wikipedias gode kilder: «Artikler bør bygge på pålitelige offentliggjorte kilder, med et renommé for at de er korrekte». De fleste seriøse internasjonale og nasjonale aviser, magasiner og vitenskapelige journaler legger mye ressurser i å unngå feil for å vedlikeholde sitt renommé og unngå rettssaker etter misledende artikler.
En anonym blogger kan derimot føle seg ganske beskyttet av den anonymitet som internett gir ham og trenger ikke bekymre seg særlig over konsekvensene av det han skriver. Den generelle regelen vedrørende kilder er at bøker, nettsider og blogger som man publiserer selv ikke er gode som kilder, se også Wikipedia:Verifiserbarhet.
Noen kilder har begrenset anvendelse rediger
Det er to tilfelle hvor kilder som vi ellers ikke bruker kan komme til anvendelse:
- Materiale en person har publisert og upålitelige kilder kan benyttes i artikler om selve personen. Du kan da formulere det som en påstand: «I følge Carl Bildts blogg er han gift med en italiensk kvinne.», i stedet for å skrive at Bildt er italienskgift.
- Såkalte lederartikler i aviser er ikke det samme som nyhetsstoff og de bør behandles deretter. Du kan for eksempel skrive at «Aftenposten avviste på lederplass regjeringens forslag til pensjonsordning, mener det vil forverre minstepensjonisters kår» hvis du leste det på lederplass i avisen Aftenposten. Du må imidlertid unngå å bruke ord som angir at meninger er fakta. Om en tar eksemplet over så blir det misledende å skrive følgende: «Aftenposten viser at regjeringens pensjonsforslag betyr forverring for minstepensjoner».
Unntak fra behov å angi kilder rediger
Det er fire bestemte tilfeller hvor du kan legge inn fakta i en artikkel uten å angi kilder. Husk at informasjonen fremdeles må kunne verifiseres, men du trenger ikke legge inn en konkret referanse.
- I introduksjonen Den første delen av en artikkel bør gi en oversikt over emnet; etablere sammenheng, sammenfatte de viktigste punktene og forklare hvorfor emnet er interessant og passende for omtale i et leksikon. Referanser og fotnoter brukes vanligvis ikke i innledningen, de hører hjemme i artikkelens utdypende tekst om emnet. Figur 2.1 under gir et godt eksempel på en innledning, du vil ellers lære mer om innledninger i Kapittel 13: Seksjoner i artikler og innholdsfortegnelser
- Hvis en seksjon i en artikkel sammenfatter informasjon fra en annen, mer detaljert artikkel I Wikipedia kalles en slik artikkel sammendragsstil og den bør være vesentlig kortere enn underliggende artikkel. Umiddelbart under overskriften for avsnittet er en lenke til hovedartikkelen, som da inneholder mer detaljerte referanser, artikkel om andre verdenskrig, som vist i figur 2.2 viser dette.
- Hvis det er en intern lenke til en annen artikkel Si at du skrev følgende: «Edward Gibbon, en historiker som har skrevet mye om Romerriket, sa følgende.» Du trenger ikke å dokumentere hvem denne Gibbon er fordi leseren kan følge den interne lenken til Wikipedias artikkel om vedkommende.
- Hvis informasjonen i en artikkel dokumenteres i en seksjon mot slutten av artikkelen Om du har skrevet en artikkel hvor informasjonen er lite kontroversiell og hvor du har en passende litteraturliste så bør du kun i begrenset grad angi konkrete referanser/fotnoter. Hvis du skriver at Gerhardsen gikk av som statsminister i 1951, så trenger du ikke belegge det med en referanse; men dersom du gjengir en teori om hvorfor han gikk av, så vil det være riktig å belegge teorien med kilder.
Angi kilder for kontroversielle påstander rediger
Dersom du legger inn mulig omstridt informasjon i en artikkel, så må du legge inn en referanse (fotnote) til en kilde slik at andre kan få verifisert det som står der. Wikipedia anser at negativ informasjon om en person eller en organisasjon er kontroversiell eller omstridt. Andre bidragsytere vil også ofte stille spørsmålstegn ved uformelle utsagn av typen «Fordi presidenten la ned veto mot skattereduksjonene gikk landet inn i en økonomisk nedgangstid.» Hvis du legger inn et slikt utsagn så må du kunne vise til en anerkjent kilde, det kan ikke bygge på din egen oppfatning.
Sitering av kilde rettferdiggjør ikke rettighetsbrudd rediger
Om du har funnet et nettsted, for eksempel en seriøs nettavis som har mye informasjon relevant for en artikkel du arbeider med så kan du ikke kopiere det uten videre. I stedet bør du legge sitere det mest relevante og ved sitatene lenke tilbake til avisen. Du har full anledning til bruk av slike kortere sitater etter norsk og internasjonal lov og tilnærmet alle nettaviser og nettsteder er interessert i dette, flere lenker inn gir de bedre synlighet på søkesider på nettet.
Legge til eksterne lenker rediger
Det meste av informasjonen på Wikipedia dokumenteres ved kilder på internett; nettaviser, offentlige og private nettsteder og oppslagsverk. Du vil nå lære hvordan du lager lenker til slike kilder, dette kalles eksterne lenker.
1. Skriv WP:SAND i feltet under «søk», øverst til venstre på siden
2. Du redigerer i sandkassen (avsnitt om sandkassen) så du kan prøve deg frem uten å ødelegge noe.
3. Øverst på siden trykker du på fane for «rediger».
- Du er nå i redigeringsmodus. Legg merke til det store redigeringsfeltet, om du har brukt et nettbasert e-postprogram som Hotmail så ser du at det er samme type felt/boks. Over redigeringsfeltet har du en knapperad med ulike symboler; du kan velge fet tekst, kursiv og endel andre muligheter.
- Det lave feltet under er for redigeringsforklaring hvor du kan gi din redigering en følgetekst. En kort men samtidig tydelig redigeringsforklaring gjør det lettere for andre bidragsytere å vurdere de endringene du har gjort med teksten.
4. Om det står noe tekst i redigeringsfeltet i sandkassen fra før så kan du slette den, bortsett fra tekst merket SKAL IKKE FJERNES.
5. Skriv følgende tekst inn i boksen:
- Slik lager du en ekstern lenke i Wikipedia [http://www.norge.no]
- Legg alltid hakeparanteser før og etter eksterne lenker, om du ikke gjør det blir det slik http://www.norge.no
6. Klikk med musen i boksen for «Forklaring» og skriv noen få ord som forklarer hva du har gjort, for eksempel «Lagt til ekstern lenke», deretter trykker du på knappen Forhåndsvisning, resultatet blir som skjermbildet til høyre.
Legg merke til at den første lenken har et nummer, det kommer automatisk når lenkeadressen omsluttes med klammer.
En ulempe ved den eksterne lenken slik den står nå er at man ikke vet noe om nettstedet den peker til. Vi kan imidlertid enkelt legge inn en beskrivende tekst ved å ha et mellomrom etter nettadressen, så en beskrivende tekst før vi avslutter med høyre hakeparantes. Skriv følgende i boksen:
- Slik lager du en ekstern lenke i Wikipedia [http://www.norge.no Offisielt nettsted for staten Norge]
- Legg alltid hakeparanteser før og etter eksterne lenker, om du ikke gjør det blir det slik http://www.norge.no
Resultat etter å ha trykket forhåndsvisning ser du i skjermbildet vist til høyre. Tallet ved den første eksterne lenken er nå borte, i stedet står det en forklarende tekst over lenken; «Offisielt nettsted for staten Norge»
Den type eksterne lenker vi har vist over benyttes imidlertid for det meste på slutten av en artikkel, i seksjonen «Eksterne lenker». I denne seksjonen plasserer vi en eller flere relevante, eksterne lenker for artikkelen.
Sitere kilder rediger
Dersom du legger inn en ekstern lenke i en artikkel for å vise hvor du fikk informasjonen fra, er det en god begynnelse. For å lage en fullgod referanse bør du imidlertid gjøre noe mer. En ekstern lenke midt i en artikkel er en dårlig løsning for å sitere kilder, fordi lenker har en tendens til å slutte å virke med tiden. Eksterne lenker kan slutte å fungere fordi et nettsted forandrer sin katalogstruktur, eller nettstedet legges ned. Hvis en ekstern lenke slutter å fungere, kan den heller ikke underbygge innholdet i en artikkel.
Den beste måten å sikre seg mot dårlige lenker er å sitere underliggende kilder utfyllende, du bør altså legge inn mer informasjon enn bare den eksterne lenkeadressen.
Tre måter å sitere kilder rediger
Det er tre fremgangsmåter for å sitere kilder i Wikipedia, og alle tre benytter en referanseseksjon mot slutten av artikkelen.
- Innebygd referanse Du legger en ekstern lenke direkte i artikkelen (som beskrevet tidligere). Samme eksterne lenke, men med utfyllende informasjon legges så i referanseseksjonen.
- Fotnoter Du legger all kildeinformasjonen i selve teksten, men med markeringskoder. Når Wikipedias programvare MediaWiki viser artikkelen viser den et fotnotenummer i teksten mens kildeinformasjonen vises i referanseseksjonen på slutten av artikkelen. Om leseren klikker på et fotnotenummer blir de vist den utfyllende informasjon mot slutten av artikkelen.
- Harvard referanse Lite brukt på Wikipedia på engelsk, ikke brukt på bokmål/riksmål.
Av disse tre fremgangsmåtene er nummer 2 suverent mest brukt (og foretrukket) på Wikipedia på bokmål/riksmål. Ved gjennomgang av artikler som ble opprettet i Wikipedias startfase kan du komme over innebygde referanser fordi MediaWiki på den tiden ikke hadde støtte for fotnoter.
Lage fotnoter rediger
I Wikipedia er det støtte for to typer fotnoter; den enkleste er fri form, en mer utfyllende er malbasert.
Lage en enkel fotnote rediger
Den enkleste formen for fotnote er fri form.
1. Start med å åpne sandkassen for redigering. Om du ikke har den tilgjengelig så taster du WP:SAND i søkeboksen.
2. I sandkasssen skriver du følgende:
== Religion ==
Kirken på Svalbard er eiet av staten.<ref> Kirker som i dag anses som eid eller forvaltet av staten er Nidarosdomen, Akershus Slottskirke og Horten garnisonskirke på Karljohansvern, Hove steinkirke i Vik og Svalbard kirke, Thor B. Arlov (2003) Svalbards historie, 2. utgave. utg., s. 259</ref>
== Referanser ==
{{reflist|2}}
3. Skriv noen ord i feltet for '''Forklaring''' som forklarer redigeringen, f.eks «La til referanse om Svalbard kirke», denne forklaringen vises i '''Siste endringer''' og er nyttig både for de som patruljerer artikler og for nye lesere og bidragsytere til artikkelen.
Denne teksten blir da til en setning med en fotnote og fotnoten vises i seksjonen «Referanser». En slik enkel fotnote består altså av to deler; fotnoteteksten omsluttet av ref'kodene og seksjonen Referanser som angir hvor innholdet i fotnoten skal vises. Seksjonen Referanse oppretter du en gang for hver artikkel og de ulike fotnotene som legges inn vil da fortløpende vises der. Med tallet etter reflist angir du hvor mange kolonner fotnotene skal vises i, dette fungerer kun for nettleseren Firefox, bruker du Microsoft Internet Explorer får du en enkel liste med fotnoter.
merket ref på knapperaden over redigeringsfeltetNå vet du det grunnleggende om å lage fotnoter med Wikipedias programvare MediaWiki. Husk at fotnotetekster ligger fortløpende i artikkelen, ikke i delen Referanser. Dersom du ønsker å endre noe i fotnotene, må du følgelig gå til den delen av artikkelen der fotnoten er definert. Om du leser i referansedelen og finner en feil så kan du gå rett til fotnoten ved å trykke den lille vinkelen til høyre for fotnotetallet.
Lage fotnote med mal rediger
En enkel fotnote er lett å lage, men har sine begrensninger. I en artikkel med mange fotnoter brukes ofte en mal for å lage fotnotene. Det er litt mer å lære for å bruke en slik fotnotemal, men fordelen er blant annet at en kan gjenbruke fotnoten dersom samme tekst siteres flere steder i artikkelen.
På Wikipedia på bokmål/riksmål er det fire ulike maler for kilder; artikkel, bok, avhandling og internettlenke.
Figuren til høyre viser hvordan en slik mal (internettlenke) kan se ut i «kodeteksten». Malen begynner og slutter med ref og deretter er det ulike muligheter for å angi informasjon. Malen vist i figuren til høyre er lagt inn i artikkelen om TV-serien Blindpassasjer og du kan undersøke den der om du velger rediger.
Wikipedia på bokmål/riksmål har også andre maler som kan være aktuelle for referanser og henvisninger, og du finner de på samleside for maler referanser og henvisninger.
Den enkleste fremgangsmåten for å begynne å bruke slike maler for fotnoter, er å kopiere en fra en passende artikkel, for eksempel fra artikkelen over om Blindpassasjerer. Fremgangsmåten er da som følger:
1. Du åpner artikkelen for redigering ved å trykke fane for rediger.
2. Marker området med malen, dvs alt fra ref til ref.
3. Kopier det inn i den artikkelen du skal bruke det i.
4. Slett informasjonen du har tatt med deg (det som ligger etter likhetstegnet) og legg inn det som er relevant for fotnoten du skal lage.
5. Trykk Lagre siden når du er klar.
Hvilke fordeler har så fotnoter i maler fremfor å bare bruke ref? En nyttig side ved maler er at de gir brukeren ulike punkter som hun/han kan fylle inn, og det gjør at det ofte er lettere å huske ulike typer informasjon som bør være med. En annen fordel er at maler oppdateres ett sted, og eventuelle endringer vises da alle steder der malen brukes. En siste nyttig side ved maler er at de åpner for ulike typer automatisert behandling av informasjon i fremtiden.
Flere fotnoter for samme kilde rediger
Dersom du bruker samme kilde for å støtte flere utsagn i en artikkel, så kan du ved å gi kildereferansen et navn, nøye deg med å angi kilden bare én gang i teksten.
I stedet for å bruke ref og /ref begynner du den første referansen til kilden med ref name= og så et navn, i eksemplet til høyre er brukt TestAvGjenbruk.
Neste gang du skal vise til denne kilden i artikkelen skriver du <ref name= TestAvGjenbruk/> og da får du en fotnote som peker til det første eksemplet. I skjermbildet til høyre vises hvordan dette virker og funksjonen forhåndsvisning er brukt. Om du ønsker å prøve ut dette kan du enten bruke sandkassen eller forhåndsvisning som i eksemplet.
En artikkel hvor denne teknikken er brukt er Min nordiske reise hvor samme kilde brukes for å understøtte teksten flere steder.
Navnet du gir for «ref name» må være unikt for artikkelen, og det er en fordel om det har en mening. Er det en bok du henviser til som kilde, kan du f.eks skrive forfatterens etternavn og sidetall for henvisningen.