Hjelp:Wikipedia – Den manglende manualen/Tillegg C: Det er mer å lære

Wikipedia – Den manglende manualen

(en) Tittelside og lisens (en) Forfatter og utgiver (en) GNU Free Documentation License (en) Om boka (en) Introduksjon (en) Del I: Redigere, opprette og vedlikeholde artikler (en) Kapittel 1: Redigere for første gang (en) Kapittel 2: Bruk kilder (en) Kapittel 3: Opprette konto og tilpasse den (en) Kapittel 4: Opprette en ny artikkel (en) Kapittel 5: Hvem gjorde hva – sidehistorikk og tilbakestilling (en) Kapittel 6: Overvåke endringer (en) Kapittel 7: Rydde etter vandalisering og forsøpling (en) Del II: Samarbeid med andre skribenter (en) Kapittel 8: Kommunikasjon med andre (en) Kapittel 9: Underprosjekter og andre dugnader (en) Kapittel 10: Løse konflikter om innhold (en) Kapittel 11: Håndtering av personkonflikter (en) Kapittel 12: Hjelpe andre skribenter (en) Del III: Formatere og illustrere artikler (en) Kapittel 13: Seksjoner i artikler og innholdsfortegnelser (en) Kapittel 14: Hvordan lage lister og tabeller (en) Kapittel 15: Legge til bilder (en) Del IV: Hvordan lage en bedre encyklopedi (en) Kapittel 16: Lede lesere til riktig artikkel – navngiving, omdirigeringer og pekersider (en) Kapittel 17: Kategorisering av artiklene (en) Kapittel 18: Bedre artikler – en systematisk tilnærming (en) Kapittel 19: Slette artikler (en) Del V: Tilpasse Wikipedia (en) Kapittel 20: Tilpassing via «Innstillinger» (en) Kapittel 21: Forenkle redigeringen med JavaScript (en) Del VI: Tillegg (en) Tillegg A: Forklaring av Wikipedias sider (en) Tillegg B: Leserens Wikipedia (en) Tillegg C: Det er mer å lære

Ingen bok, ikke engang den du holder nå, kan fortelle deg alt du noensinne trenger å vite om Wikipedia, spesiellt siden Wikipedia er et verk i arbeid, som alltid er i endring og vekst i hendene til en foranderlig og voksende fellesskap av skribenter. Å være skribent på Wikipedia er som å være en evig student, å ta i mot så vel som å gi fra seg ny kunnskap hele tiden.

Tenk på dette appendikset som et kart over campus. Det viser deg de myriader steder du kan gå, både inne i og utenfor Wikipedia, for å lære det du trenger å vite når du er klar. Det fokuserer på tre hovedområder med læring:

• Å finne eksakt riktig informasjon. Wikipedia har mange hundre sider med detaljert politikk, tekniske råd, og essay, for ikke å nevne spesialiserte sider som simpelthen lister opp andre sider. Det er mer sannsynlig at du finner det du leter etter, i alle disse instruksjonssidene, hvis du velger et av flere gode startpunkter.
• Få personlig hjelp. En usagt antagelse om å redigere på Wikipedia, som du kanskje har lagt merke til, er at du stort sett er forventet å finne ut av ting mest på egenhånd. Men du kan fortsatt å personlig hjelp, hvis du vet hvor og hvordan du skal spørre.
• Forstå Wikipedia som et fellesskap. Du er kanskje nyskjerrig på hva som skjer i Wikipedia-fellesskapet. Dette appendiks viser deg hvordan du finner får nyhetene (og sladderet) om Wikipedia, og til og med hvordan du møter andre Wikipedianere ansikt til ansikt hvis du har lyst.

Informasjonssider

Wikipedia har hjelpesider, FAQer, og andre typer sider som tilbyr informasjon om å redigere og bruke Wikipedia. Hvis du skulle velge et sted å gå til først i din søken etter å finne detaljer om å redigere Wikipedia, ville en god kandidat være Help:Contents (snarvei: WP:HELP). Den gjør en fin jobb med å organisere informasjon du kan kan komme til å trenge i et dusin underemner (mesteparten er vist i Figur 22-1), pluss lenker til mange andre nyttige sider.

Fra Help:Contents-siden kan du gå i en av fire rettninger hvis du leter etter nyttig informasjon om om redigering. Fra menylinjen øverst kan du gå til to i noen grad like sider: Wikipedia:Tutorial og Wikipedia:FAQ. Eller du kan bruke søkeboksen. En tredje opsjon er å velge en undersidene, og hver av dem inneholder en liste over spesifikke sider innen et bestemt område. Den fjerde opsjonen er å gå direkte til en individuell side; menylinjen øverst inneholder to spesiellt detaljerte individuelle sider, Wikipedia:Cheatsheet (koder for redigering) og Wikipedia:Glossary.

Help:Contents-siden inneholder to separate lenker til siden med Frequently Asked Questions (FAQs). Hvis du trykker på en av lenkene havner du på en side som lister opp tilgjengelige FAQer (Figur 22-1).

Wikipedia har flere kompilasjoner av ofte spurte spørsmål. Hvis du er på utkikk etter informasjon på et av disse områdene kan du antagelig finne den, og lære andre nyttige ting.

Redigere Instruksjonssider

Hvis jeg ser en "rediger" fane på toppen av en instruksjonsside, kan jeg virkelig redigere den?

Ja. Hvis du er innlogget kan du redigere stort sett alle instruksjonssider. (Figur 22-1 er et eksempel på en instruksjonsside som er semi-beskyttet, slik at kun brukere som er logget inn kan redigere den—mer den lille hengelåsen øverst til høyre.) Til om du bør, er svaret generellt nei, inntil du er blitt en mer erfaren skribent. Til da er antagelig den mest produktive bruken av tiden din å hjelpe til med å forbedre artikkler.

Men hvis du ser en stavefeil eller noe som du er helt sikker på at ikke er rett (antagelig fordi det ikke er blitt oppdatert), kan det hende du vil gjøre en endring og fikse siden. Gitt at det er tusenvis av slike sider (denne boken nevner kun et hundretall eller to) kommer du sannsynligvis til å finne feil dersom du ser etter. Disse sidene blir vedlikeholdt på akkurat samme måte som Wikipedia-artikler—av skribenter som deg; ingen skribenter "eier" noen side eller er tilordnet å vedlikeholde noen sider.

Et annet alternativ, hvis du ser noe i en instruksjonsside som ikke gir mening, er å levne et spørsmål om saken på den relaterte diskusjonssiden. Normalt vil erfarne skribenter svare på spørsmålet ditt, og ofte omformulere informasjonen i instruksjonssiden for feil, klarhet, eller begge. For raskere respons kan du be om klarifisering på Help desk (WP:HD) heller enn på diskusjonssiden; bare ikke gjør begge på samme tid.

Du bør også fikse instruksjonssider hvis du ser vandalisme eller spam endringer, som diskutert på Kapittel 7: Rydde etter vandalisering og forsøpling. Desverre er ikke registrering noen garanti om god oppførsel, slik at selv semi-beskyttede sider ikke er fri for vandalisme 100 prosent av tiden.

Kataloger og indeks

Help:Contents-siden og dens FAQ-søsken tilbyr relativt tett organisert informasjon. Som kontrast er det to kataloger som tilbyr et startsted til et mye større antall instruksjonssider. En av dem, Wikipedia:Department directory (snarvei: WP:DIR), med mer enn 150 lenker til spesifikke sider, er organisert etter kategorier av generelle Wikipedia-funksjoner (Figur 22-1).

Department directory-siden organiserer mer enn 150 lenker til spesifikke sider (mer enn to dusin lenker er vist her, på toppen av katalogen) inn i grove kategorier kallt avdelinger. Selv om det ikke finnes noe slikt som avdelinger på Wikipedia (ikke engang uformellt), er grupperingene en hendig måte å finne veien rundt på.

Figur 22-1 har også en toppmeny, som ligner på den i Figur 22-1. En av lenkene i listen der er til Wikipedia:Quick directory (snarvei: WP:QUICK). Figur 22-1 viser Quick Directory.

Quick Directory gir en god oversikt over ekologien på Wikipedia, med relativt få lenker å følge.

Det nyeste ekstra verkøyet for å finne informasjon inne i Wikipedia er Skribentens Indeks til Wikipedia (snarvei: WP:EIW). Figur 22-1 er et øyeblikksbilde av en del av denne indeksen, som har over 2 000 innslag.

Begynnelsen på avsnitt "A" av Skribentens Indeks til Wikipedia. I tillegg til lenkene til spesifikke sider, har indeksen også lenker fra et hovedområde (som Administrasjon) til andre (i dette tilfellet, Enforcement). Alle hovedemner har snarveier (ikke vist her) for lettvint lenking fra andre sider.

Steder å stille spørsmål

På tross av de mange tusen instruksjonssidene med informasjon for skribenter (noen vil si på grunn av de mange tusen sidene), ønsker du kanskje å stille andre skribenter spørsmål om hvordan man gjør noe, eller hvorfor noe er på den måten det er. Før vi lister opp de stedene du kan stille spørsmål, her er to caveat:

• Hvis du har et spørsmål om en spesifikk artikkel er det best å begynne med å spørre på artikkelens diskusjonsside (se Kapittel 8: Kommunikasjon med andre). Hvis du ikke får noen respons innen en dag eller to, så spør på en av sidene listet opp under.
• Hvis du har et spørsmål om en spesifikk politikk eller rettningslinje, spør på diskusjonssiden for den politikken eller rettningslinjen. For eksempel, hvis du har et spørsmål om artikkler som er lister, og den relevante rettningslinjen er Wikipedia:Lister, så spør på siden Wikipedia diskusjon:Lister.

Her er fire steder for skribenter å stille (mer eller mindre) generelle spørsmål:

• Nye bidragsyteres hjelpeside (snarvei: WP:NCHP)
• Help desk (snarvei: WP:HD)
• Tinget (assistanse) (snarvei: WP:VPA)
• Torget (teknisk) (snarvei: WP:VPT)

I tillegg, for spesialiserte spørsmål om bilder og andre opplastede media som Wikipedia kan bruke:

• Wikipedia:Media copyright questions (snarvei: WP:MCQ)

Ofte Stilte Feil

Når du poster et spørsmål på en av de fem generelle hjelpesidene listet opp her, kan du gjøre ting enklere for deg selv og skribentene som svarer på spørsmål ved å gjøre det følgende:

• Les informasjonen på toppen av siden. Det kan være en lenke der som er mer nyttig enn å stille et spørsmål. Eller et godt forslag om å stille spørsmålet ditt et annet sted.
• Start et nytt avsnitt for spørsmålet ditt, ved å bruke "+" fanen.
• Hvis du har et spørsmål om en spesifikk side, lag en wikilenke til den (sett inn firkantklammer på begge endene av sidenavnet).
• Ikke legg igjen epostadressen eller noen annen type personlig informasjon.
• Ikke sett mellomrom på begynnelsen av en linje. Du trenger ikke indentering når du stiller et spørsmål.
• Signér spørsmålet ditt ved å legge til et par mellomrom og så fire tilder (~~~~) på slutten av den siste linjen i teksten din. Ikke start en ny linje for signaturen din; bare sett den på slutten av den siste linjen med tekst.

Hvis du gjør alt dette vil du oppfattes som en skribent som vet nok til å stille spørsmål på riktig måte. Og når du har fått et godt svar (eller trenger å klarifisere spørsmålet ditt), kom tilbake til avsnittet og anerkjenn svaret (trykk på "rediger" lenken for avsnittet). Skribenter som svarer på spørsmål liker spesiellt å høre at svarene deres har vært nyttige—eller at du vil klargjøre slik at de virkelig kan gi deg det svaret du trenger.

Du kan også stille spørsmålet ditt på din egen brukerdiskusjonsside (the section about xx). Når du gjør dette, legg til den følgende malen på avsnittet i siden der spørsmålet ditt er: {{helpme}}. Den malen legger til kategorien Wikipedians looking for help på brukerdiskusjonssiden din, og da vil en eller flere skribenter som overvåker den kategorien dukke opp for å besvare spørsmålet ditt.

Til slutt, dersom du bruker IRC, kan du koble til på irc://irc.freenode.net/wikipedia-en-help, hjelpekanalen for Wikipedianere.

Coaching og undervisning

Hvis du lærer bedre i en en-til-en-situasjon er du ikke alene. Wikipedia har tre sider der en skribent kan finne personlig rådgivning. Vurdér disse tjenestene hvis du er alvorlig i ditt ønske om å finpusse ferdighetene dine:

• Wikipedia:Adopt-a-User (snarvei: WP:ADOPT). Et program der erfarne skribenter går sammen i par med og hjelper nye uerfarne skribenter.
• Wikipedia:Editor review (snarvei: WP:ER). Lar en skribent få flere likemenn til å evaluere sine endringer og gi tips og pekere om områder for forbedring.
• Wikipedia:Admin coaching (snarvei: WP:ADCO). Dette programmet er for skribenter som kan det grunnleggende som å redigere artikler, men som trenger hjelp med å lære nye roller som å bekjempe vandaler.

I tillegg har Wikipedia:IRC channels (snarvei: WP:IRC) informasjon om Freenode-nettverkets dedikerte samtalerom. Disse er møteplasser online, åpen 24 timer i døgnet, der Wikipedianere kan ha sanntidsdiskusjoner med hverandre.

Wikipedia nyheter og sladder

Som alle andre steder der det er mye som skjer (Hollywood og Washington, D.C. faller en inn), genererer Wikipedia en mengde med nyheter og sladder. Når folk er interessert i noe ønsker de å lese og å snakke om det. Hvis du er blitt bitt av Wikipedia-basillen vil du bli glad for at det finnes en mengde med offisielle nyheter og uoffisiell sladder for å tilfredstille din tørst etter å vite mer.

Nyheter

Hvis du regner med å fortsette å redigere Wikipedia over tid, tegn gjerne et abonnement på det ukentlige, interne nyhetsbrevet, Wikipedia Signpost. Du kan få det på hvilken som helst av tre måter:

• Hvis du vil lese nyhetsbrevet på brukerdiskusjonssiden din (the section about xx), gå til hovesiden for Signpost (snarvei:WP:POST), trykk på "About the Signpost", så på "Tools", og så "Spamlist".
• Hvis du vil ha den siste utgaven vist på din brukerside (see the section about xx), gå til hovedside for Signpost, trykk på "About the Signpost", så på "Tools", og så "Story template".
• Hvis du vil ha nyhetsbrevet levert per epost, gå til http://wikipediasignpost.com/signup.php.

En annen måte å følge med på hva som skjer med Wikipedia er å lese siden på Wikipedia som følger nyhetshistorier, Wikipedia:Press coverage (snarvei: WP:PC).

Sladder

Du kan også få informasjon om hva som rører seg på Wikipedia fra følgende kilder (som Wikipedias rettningslinjer definerer som ikke troverdige kilder).

• Planet Wikimedia (http://en.planet.wikimedia.org) er en blog aggregator operert av Wikimedia Foundation. Noen av meldingene handler om wiki generellt, og noen handler om emner som er perifere til Wikipedia, men kvaliteten er ganske høy, og interessante ting dukker sannsynligvis opp her like fort som noen andre steder.
• Wikipedia:Mailing lists (snarvei: WP:ML) tilbyr lenker for å abonnere på hvilken som helst av et antall epost-lister. For engelsk Wikipedia er WikiEN-l den med flest abonnementer (drøyt 1,000 abonnenter i midten av 2007). Før du melder deg på bør du lese arkivene på http://lists.wikimedia.org/pipermail/wikien-l/. Du vil kanskje finne ut at signal–støy-forholdet er lavere enn du ønsker (Figur 22-1).

Arkiverte meldinger fra nyhetsbrevet WikiEN-l gir en god forsmak, før du abonnerer, og en måte å se tilbake på gamle meldinger for å se hvilke emner som ble diskutert mye.

Hvis du vil snakke om Wikipedia ansikt til ansikt er de beste mulighetene i regionale treff. Fremtidige (planlagte) hendelser er listet opp på Wikipedia:Meetup siden (snarvei: WP:MU). Wikipedianere har grovt regnet fem til ti treff per måned, som kanskje høres mye ut, men det tallet er for alle treff i hele verden. Treff som ikke er i Nordamerika, Storbritania, eller Oceania vil typisk fokusere på en ikke-engelsk språkutgave av Wikipedia.