Wikipedia

Herman Bang

dansk skribent

Herman Bang (født 20. april 1857, død 29. januar 1912) var en dansk forfatter.

Herman Bang
Født20. apr. 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sønderborg (Hertugdømmet Slesvig, Danmark)
Død29. jan. 1912[5][1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
Ogden (USA)[6]
BeskjeftigelseSkribent, journalist, selvbiograf, litteraturkritiker
NasjonalitetDanmark
MorsmålDansk
SpråkDansk[7]
IMDbIMDb
Herman Bang på Commons

Bakgrunn og virke rediger

Far til Herman Bang var prest og gutten levde sine seks første år på en prestegård på Als; et miljø som han seinere gjenskapte i erindringsromanen Det hvide hus. At barndomstraktene gikk tapt under den dansk-tyske krigen i 1864, ble et traume som Bang kom tilbake til seinere i flere romaner. (området ble igjen en del av Danmark etter 1. verdenskrig, men det var etter at Bang var død)

Etter at mora var død i tuberkulose flyttet familien til Sjælland. Samtidig gikk faren inn i en dyp depresjon. Herman Bang kom på kostskolen Sorø Akademi, og etter studenteksamen flyttet han inn hos farfaren, som var kongelig livlege og bodde i et palé like ved Amalienborg i København. Det er årene hos farfaren Bang minnes i erindringsromanen Det graa Hus.

Bangs store interesse og lidenskap hadde fra barndommen vært å opptre, og det var et hardt slag at han ikke ble opptatt som skuespilleraspirant ved teateret. I stedet ga han seg til å skrive små enaktere etter fransk mønster (proverb), og begynte å skrive reportasjer for avisene. Med sine skildringer fra alle lag av samfunnet brakte han den moderne reportasjeformen til Danmark.

Ved siden av reportasjer skrev han også om moderne litteratur og teater. I den første artikkelsamlingen, Realisme og realister, hevder han det synet at «Realismen er en Form, ikke en tendens». Her gikk han imot Georg Brandes' syn, som var blitt det rådende i samtiden.

 
Herman Bang

Bang prøvde seg senere som skuespiller, blant annet som Osvald i Gjengangere, men publikum og kritikere var ikke nådige mot det de oppfattet som en maniert og overdreven spillestil. Fiaskoen med Gjengangere i Bergen gjengis i erindringsboka Ti Aar. Han hadde større suksess som turnerende oppleser av egne tekster og foredragsholder. Livet ut kombinerte han opptredener i inn- og utland med journalistisk virksomhet, og han slo seg aldri til ro på ett sted.

Han følte seg miskjent og karikert i dansk offentlighet, og i lange perioder levde han i utlandet. Særlig søkte han tilflukt i Norge, der han forsøkte å få i gang et varietéteater. Bang har også skrevet en reisebok fra Norge. I Paris arbeidet han med å hjelpe fram Bjørnstjerne Bjørnsons og Henrik Ibsens dramatikk på scenen. Han ble syk og døde under en foredragsturné i USA, på reise mellom Chicago og San Francisco.

Herman Bang hadde et vanskelig liv, og måtte i perioder innlegges på sykehus på grunn av svak mental helse. En vanskelig oppvekst, med tap av mora som han var sterkt knyttet til, farens mentale tilstand, samt påkjenningene ved et liv som skjult homofil kan hver for seg og sammen ha virket inn på helsen hans.

Skjønnlitterært forfatterskap rediger

Debutromanen Haabløse Slægter er tung av selvopplevd stoff. Den kan karakteriseres som en dekadanseroman, men er samtidig preget av naturalistisk determinisme.

Under sine mange reiser kom han i kontakt med mennesker ved samfunnets yttergrenser, og disse møtene brukte han som stoff til novellene i samlingen Ekscentriske Noveller fra 1885. I disse novellene utvikler han en ny, impresjonistisk skrivestil og scenisk framstillingsmåte, der han avstår fra å kommentere og resonnere over personenes handlinger, men viser dem fram i korte glimt og talende situasjoner. Den samme stilen viderefører han i samlingen Stille eksistenser fra 1886, som særlig kjennetegnes av en rekke inntrengende kvinneportretter.

Romanen Stuk kom i 1887, og skildrer et københavnerteater som blir ødelagt av direktørenes pengegriskhet og spekulasjonsiver. I Tine kommer han tilbake til Als og krigsnederlaget i 1864. Krigens påkjenninger ødelegger menneskenes moral, og det er kvinnene som må lide mest ved det.

Romanen Ludvigsbakke fra 1896 har et gjennomgangsmotiv hos Bang: kvinnen som gir seg bort i tillit og kjærlighet, men sviktes av mannen, som alltid har andre og utenforliggende motiver.

Samfunnets fiendtlige innstilling til homofili gjorde at Bang måtte omskrive erotikken i normalerotiske forhold i romanene sine. Dette skjer f.eks. i kunstnerromanen Mikaël fra 1904.

Bangs siste roman, De uden Fædreland fra 1906, tar utgangspunkt i erfaringene som omflakkende kunstner. Den handler om den omreisende fiolinvirtuosen som må se at han blir detronisert av den unge og vitale Jens Lund – et portrett av Johannes V. Jensen.

Herman Bangs død rediger

I nesten et århundre var Herman Bangs død i 1912 på et tog på vei fra Chicago til San Francisco et omdiskuteret mysterium. Hurtig bredte det seg rykter om at den kun 54-årige Bang var blitt utsatt for et mord, kanskje begått av togets personale. Andre og mere besindige skribenter og historikere holdt seg derimod til en redegørelse fra det amerikanske jernbaneselskapet baseret på togpersonalets egne udsagn at Bang var omkommet av naturlige årsaker.

Under alle omstendigheder ga den internationalt berømte forfatterens spektakulære død, hvor han var alene på en oplesningsturne på et tog i et fremmed land hvor han ikke snakket språket opphav til spekulasjoner og halvfiktive utgivelser. Klaus Manns novelle "Rejse til nattens ende" fra 1940 omhandlet hans død. Den danske forfatteren Dorrit Willumsen fabulerte over Herman Bangs siste dage i romanen "Bang" fra 1996. I 2009 utkom "Eines Dichters letzte Reise" i Tyskland med tekster av bl.a. forfatterne Friedrich Sieburg og Joachim Kersten hvor det ble spekulert om dødsårsak.

De virkelige omstændighetene omkring Herman Bangs død kom først for dagens lys i 2009, da journalisten og forfatteren Poul Pilgaard Johnsen i Weekendavisen offentliggjorde et til da ukjent brev, dateret 18. februar 1912. Det var fra journalist og opdagelsesreisende Frits Holm og sendt til Herman Bangs forlegger, Peter Nansen, på Gyldendal. Brevet befinner seg i Det Kongelige Bibliotek og inneholder en detaljert beretning om Bangs siste dager og timer på toget fortalt av en mann, som ledsagede ham på reisen. Han døde av naturlige årsaker. Herman Bang er gravlagt på Vestre kirkegård i København.

Bibliografi rediger

 
Tittelbladet til en utgave av romanen Stuk

Romaner rediger

Noveller rediger

Skuespill rediger

  • Hverdagskampe og Du og Jeg 1879
  • Herhjemme og derude 1881
  • Inden fire Vægge 1881
  • Graaveir 1881
  • Ellen Urne (etter romanen Fædra) 1885
  • To Sørgespil : Brødre. Naar Kærligheden dør 1891

Dikt rediger

Sakprosa rediger

  • Realisme og Realister 1879
  • Ti Aar. Erindringer og Hændelser 1891
  • Teatret 1892
  • Rundt i Norge. Skildringer og Billeder 1892
  • Masker og Mennesker 1910
  • Josef Kainz 1910
  • Vekslende Themaer I-IV2006

Kulturkanonen rediger

Novellen Ved Vejen er tatt opp i den danske kulturkanonen under litteratur.[8] I sin begrunnelse for valget av Ved Vejen sier Kanonutvalget blant annet:

 Med sin vekslen mellem sagt og usagt og sit mylder af små, upåagtede detaljer viser Bang, hvordan livet leves i en afsides krog fjernt fra samfundets hovedveje. Men der er ikke kun tale om et lydhørt portræt af en svunden provinsverden, der virker så typisk dansk. Det er Bangs kunst at gøre den lille egoisme og den skjulte ensomheds uheroiske smerte genkendelige også for nutidige læsere. 

Kanonutvalget for litteratur[8]

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, «Herman Bang», SNAC Ark-ID w6vt68qv[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 10692[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Herman Joachim Bang, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bang-herman-joachim[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herman-Bang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Банг Герман, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120545402; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120545402.
  8. ^ a b «Kulturkanonen, Litteratur, Ved Vejen» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 120–121. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 29. oktober 2015. 

Kilder rediger

  • Øystein S. Ziener og Jørgen Lorentzen: Homoseksualitet? Homotekstualitet? Drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap (2001)

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herman_Bang&oldid=23875117»