Åpne hovedmenyen

Fysisk traumeRediger

DefinisjonRediger

Fysisk traume er en mekanisk stimulus på kroppen (soma) som fører til fysisk skade av denne.

Psykisk traumeRediger

DefinisjonRediger

Et psykisk traume er reaksjonen(e) på en traumatisk hendelse som ødelegger fundamentale skjema om en selv og verden. Hvis reaksjonene er alvorlige, kan de tilfredsstille kravene til posttraumatisk stresslidelse. Et psykisk traume er en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon.

Etiologi og patogeneseRediger

For at et psykisk traume skal finne sted må personen oppleve en situasjon som oppfattes som svært ubehagelig og overveldende, gjerne med trussel om død eller om alvorlig skade. Det er vist at for at et psykisk traume skal kunne oppstå, må hendelsen strekke tilstrekkelig ut i tid til å kunne prege personen. Det er derfor vanligere med psykisk traume etter f.eks. tortur enn ved en fallulykke el.l, selv om begge kan innebære alvorlig trussel om død.

Traumatiske opplevelser fører til at deler av erfaringen om hendelsen ikke blir tilgjengelig for bevisst bearbeiding. Dette innebærer at personen kan ha fullstendig eller partielt hukommelsestap ang. hendelsen.

Symptomer og funnRediger

Akutt faseRediger

Personen reagerer med intens angst, hjelpeløshet eller redsel i forhold til situasjonen. Hos barn kan dette i stedet ha gitt seg uttrykk i usammenhengende eller forstyrret atferd.

Kronisk faseRediger

De kroniske fasene kan innebære flere aspekter i ulik grad og hyppighet:

  • Bruddstykker av de mest skremmende elementene i det en har opplevd kan bryte gjentatte ganger inn i dagliglivet som påtrengende minner i form av bilder, tanker eller persepsjoner, urovekkende drømmer eller mareritt. En føler stadig at en er tilbake i den samme situasjonen.
  • Følelse av uro ved aspekter som minner om traumet, og plages av mange fysiske manifestasjoner av uroen (hjertebank, svetting, tungpustethet). Dette kan føre til at man unngår tanker, følelser eller samtaler som er forbundet med traumet. Likeledes vil en unngå aktiviteter, steder eller personer som vekker minner om traumet. Interessen for å delta i ellers viktige aktiveter er svekket.
  • Følelse av å være fremmedgjort overfor andre personer, og opplevelsen av at at følelsesbredden er sterkt innsnevret.
  • Redusert søvnkvalitet, nedsatt frustrasjonsterskel med økt irritabilitet, raseriutbrudd, konsentrasjonsproblemer, økt vaktsomhet og overdrevne reaksjoner på uventede stimuli (for eksempel høye lyder).
  • Tilstanden fører til generelt nedsatt livskvalitet, arbeidsevnen og lysten eller evnen til å delta i sosialt fellesskap svekkes.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger