Harold Brown

amerikansk politiker og fysiker

Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City, død 4. januar 2019 i Rancho Santa Fe i California[9]) var en amerikansk fysiker og demokratisk politiker, kjent som forsvarsminister under president Jimmy Carter i perioden mellom 21. januar 1977 til 20. januar 1981.

Harold Brown
Født19. sep. 1927[1][2][3]Rediger på Wikidata
New York
Død4. jan. 2019[4][1][2]Rediger på Wikidata (91 år)
Rancho Santa Fe[5]
BeskjeftigelseFysiker, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedColumbia University
The Bronx High School of Science
Doktorgrads-
veileder
Isidor Isaac Rabi
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
Medlem avNational Academy of Sciences[6]
American Academy of Arts and Sciences
National Academy of Engineering
UtmerkelserPresidentens frihetsmedalje (1981)[7]
Enrico Fermi-prisen (1992)[8]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Harold Brown ble født i Brooklyn som sønn av Abraham, en jurist som hadde kjempet i første verdenskrig, og Gertrude (Cohen) Brown,[9] regnskapsfører for en diamanthandler. Foreldrene hadde jødisk bakgrunn og var tilhengere av Franklin D. Roosevelt.[10]

Fra han var barn ble han ansett som et geni. Brown fullførte Bronx high school 15 år gammel med beste karakterer og avla sin doktoreksamen i fysikk ved Columbia University i en alder av 21 år.[9][11] Etter studietiden arbeidet han som forsker ved University of California, Berkeley. I 1952 ble han del av bemanningen ved Lawrence Livermore National Laboratory i California, og i 1960 ble han laboratoriets direktør.[10]:2

Arbeide for regjeringen rediger

Mellom 1961 til 1965 arbeidet Brown under Robert McNamara som direktør for forsvarsforskning, før han i oktober 1965 ble utnevnt til statssekretær for United States Air Force under president Lyndon B. Johnson, et embete han beholdt til februar 1969.

Mellom 1969 og 1977 var Brown president for California Institute of Technology.[11]

Forsvarsminister rediger

 
Brown sammen med Cyrus Vance (i lys genser) og Egypts president Anwar Sadat (til høyre, sett fra siden) på Camp David, 16. september 1978.

I januar 1977 ble Brown utnevnt til landets forsvarsminister av president Jimmy Carter. I Carters kabinett var han talsmann for avspenningspolitikken, noe som gjorde at han stadig kom i konflikt med presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski.[trenger referanse] Brown deltok som mekler i det grunnleggende arbeidet for Camp David-avtalen i Midtøsten. Han støttet også ratifiseringen av SALT II–avtalen i 1979, men avtalen gikk ikke igjennom i Senatet på grunn av den afghansk-sovjetiske krigen.[trenger referanse] I hans tid mislykkes forsøket på å redde ut gislene fra den amerikanske ambassaden i Teheran, det største nederlaget i karrieren ifølge ham selv.[12]

Brown hadde større fremgang i Senatet da han anbefalte ratifiseringen av avtalen om overføringen av Panamakanalsonen til Panama før år 2000. Brown mente at avtalen var til nytte for USA, samtidig som den garanterte for Panamakanalens sikkerhet og fremtidige bruk.[trenger referanse]

Etter ministertiden rediger

 
Fra venstre Frank Carlucci, William Perry, James R. Schlesinger, Chuck Hagel, Harold Brown og Henry Kissinger. Seminar i Pentagon, 18. juni 2013.

Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1981 og har i sin tid etter at han forlot ministerembetet vært leder for den utenrikspolitiske instituttet ved Johns Hopkins University.[9][11]

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011133, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brown-harold[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Harold Brown (Secretary of Defense), SNAC Ark-ID w6xw4mm6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Harold Brown, Defense Secretary in Carter Administration, Dies at 91», verkets språk engelsk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The New York Times, www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Presidential Medal of Freedom Remarks at the Presentation Ceremony[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ science.osti.gov[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d McFadden, Robert D. (5. januar 2019). «Harold Brown, Defense Secretary in Carter Administration, Dies at 91». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. februar 2019. «Harold Brown, a brilliant scientist who helped develop America’s nuclear arsenal and negotiate its first strategic arms control treaty, and who was President Jimmy Carter’s secretary of defense in an era of rising Soviet challenges, died on Friday at his home in Rancho Santa Fe, Calif. He was 91.» 
  10. ^ a b Keefer, Edward C. Harold Brown: Offsetting the Soviet Military Challenge, 1977—1981 (Washington: Historical Office of the Secretary of Defense, 2017), xxii, 815 s.
  11. ^ a b c «Harold Brown, Carter defense secretary who advocated arms buildup, dies at 91». Washington Post. 5. januar 2019. «Harold Brown, the defense secretary in the Carter administration who was mandated to cut military spending but instead laid some of the groundwork for the U.S. arms buildup of the 1980s and who helped oversee a disastrous military raid to rescue U.S. hostages in Iran, died Jan. 4 at his home in Rancho Santa Fe, Calif. He was 91.» 
  12. ^ «Obituary: Harold Brown, US Defence Secretary under President Jimmy Carter». The Scotsman (engelsk). 9. januar 2019. Besøkt 8. februar 2019. «That turbulent period included the Soviet Union’s invasion of Afghanistan and the Iranian hostage crisis. An effort in April 1980 to rescue the hostages failed when one of the helicopters on the mission struck a tanker aircraft in eastern Iran and crashed, killing eight US servicemen. Read more at: https://www.scotsman.com/news/obituaries/obituary-harold-brown-us-defence-secretary-under-president-jimmy-carter-1-4853193» 

Litteratur rediger

  • Keefer, Edward C. Harold Brown: Offsetting the Soviet Military Challenge, 1977—1981 (Washington: Historical Office of the Secretary of Defense, 2017), xxii, 815 s.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Donald Rumsfeld 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Caspar Weinberger