Donald Rumsfeld

politiker fra USA

Donald Henry Rumsfeld (født 9. juli 1932 i Chicago, død 29. juni 2021 i Taos i New Mexico[8]) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs forsvarsminister fra 1975 til 1977 og igjen fra 2001 til 2006.

Donald Rumsfeld
Rumsfeld1.jpg
Født9. juli 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChicagoRediger på Wikidata
Død29. juni 2021[5]Rediger på Wikidata (88 år)
Taos[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, offiser, diplomat, forfatter, forretningsdrivendeRediger på Wikidata
Embete Medlem av Representantenes hus i USA (19631969), USAs forsvarsminister (20012006), USAs forsvarsminister (19751977), stabssjef i Det hvite hus (19741975), USAs permanente representant ved NATO (19731974)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Princeton University, Georgetown University Law CenterRediger på Wikidata
Mor Jeannette HustedRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1977), Stjerneordenen, storbånd av Den oppadstigende sols orden (2015)[7], storkors av republikken Polens fortjenstorden, Den strålende stjernes orden, Det gylne skinns orden, Distinguished Eagle Scout AwardRediger på Wikidata
Nettstedwww.rumsfeld.com Rediger på Wikidata
USAs forsvarsminister
20012006
PresidenterGeorge W. Bush
ForgjengerWilliam Cohen
EtterfølgerRobert Gates
19751977
PresidenterGerald Ford
ForgjengerJames R. Schlesinger
EtterfølgerHarold Brown
Signatur
Donald Rumsfelds signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

 
Rumsfeld som student ved Princeton i 1954

Rumsfeld ble født i Chicago[9] som sønn av George Donald Rumsfeld og Jeannette Huster. Hans oldefar Johann Heinrich Rumsfeld emigrerte fra Weyhe nær Bremen i Nord-Tyskland i 1876.[10] Rumsfeld vokste opp i Winnetka i Illinois.

Han studerte ved Princeton-universitetet i New Jersey og tok eksamen i statsvitenskap der.

Tidlig karriereRediger

 
Rumsfeld som flyver i US Navy, 1955

Rumsfeld tjenestegjorde i United States Navy og var marineflyger i perioden 1954–1957. Senere, etter at han var slått inn på sin politiske karrierevei i 1960-årene, fulgte han seminarer ved University of Chicago, og ble en begeistret tilhenger av den innflytelsesrike økonomen Milton Friedman, som utviklet den såkalte Chicago-skolen. Også mange tiår etter skulle Rumsfeld yre seg med en direkte ærefrykt om din daværende mentor.[11]

Han ble i 1958 assistent og valgkampmanager for kongressmedlemmene David S. Dennison og Robert P. Griffin og året etter medlem av Robert Griffins stab. Rumsfeld var deretter i noen år børsmegler.

Politisk karriereRediger

 
Rumsfeld som forsvarsminister i 1976.

Han ble deretter innvalgt i Representantenes hus.

Rumsfeld trådte ut av Kongressen i 1969 — etter fire valgperioder – for å arbeide for Nixon-administrasjonen som direktør for Office of Economic Opportunity, assistent for presidenten og medlem av presidentens kabinett (1969–1970). Han ble utnevnt til rådgiver for presidenten i desember 1970, ble leder for det økonomiske stabiliseringsprogrammet og medlem av presidentens kabinett (1971–72).

Han var USAs NATO-ambassadør fra 1973 til 1974.

I 1974 ble han stabssjef i Det hvite hus og året etter USAs yngste forsvarsminister så langt (43 år gammel), under president Gerald Ford. Rumsfeld engasjerte seg sterkt for amerikansk opprustning, og pekte på at Sovjetunionen bedrev en massiv opprustning som måtte holdes i sjakk. Kort tid hans periode som forsvarsminister var over, den 13. januar 1977, forordnet Rumsfeld produksjonen av Mk12A-sprenghoder for landets Minuteman-interkontinentalraketter.[trenger referanse]

I 1977 mottok han Presidentens frihetsmedalje av president Jimmy Carter.

Rumsfeld ble igjen forsvarsminister under George W. Bush i 2001. Han var da USAs så langt eldste forsvarsminister, 74 år gammel da han tiltrådte. Etter få måneder ble landet i september angrepet av al-Qaida med kaprede passasjerfly. I desember 2001 svarte USA og det amerikanske forsvar under Rumsfeld med å gå til krig i Afghanistan. Rumsfeld var kjent som en av de såkalte haukene i den amerikanske administrasjon og var blant annet en proponent for krigen mot Irak i 2003. Rumsfeld gjorde seg kjent for sin harde linje i USAs krig mot terrorismen.[trenger referanse] Utfordringen med storinnsats på to krigsskueplasser samtidig var ham med på å løse ved tiltak som kunne holde antallet styrker på bakken lavere enn det som ellers ville ha vært forordnet.[trenger referanse] Grepene ble uformelt kalt Rumsfelddoktrinen.[trenger referanse]

Etter torturavsløringene vedrørende Abu Ghraib-fengselet i Bagdad krevde flere i USA hans avgang, og han tilbød også sin avskjedssøknad til president Bush i 2004.[12] Bush bad ham imidlertid om å forbli i regjeringen.

Den 8. november 2006 ble det kunngjort at han trakk seg som forsvarsminister som følge av det dårlige resultatet for Det republikanske parti ved Kongressvalget. Frustrasjon over forholdene i Irak ble sett på som en medvirkende grunn til den dårlige valgoppslutningen. Han ble etterfulgt av den tidligere CIA-direktøren Robert Gates.

Rumsfeld ble den til da eneste person som hadde innehatt vervet som USAs forsvarsminister i to ikke-sammenhengende perioder. Rumsfeld var også den forsvarsminister med nest lengst tid i embedet, etter Robert McNamara.

VerkerRediger

  • Rumsfeld, Donald (1998). Strategic imperatives in East Asia. Heritage lectures, no. 605. Washington, D.C.: Heritage Foundation.  Speech given March 3, 1998, in Washington, D.C.
  • Rumsfeld, Donald (2011). Known and Unknown: A Memoir. Sentinel. ISBN 978-1-59523-067-6. 
  • Rumsfeld, Donald (2013). Rumsfeld's Rules. Broadside Books. ISBN 9780062272867. 
  • Rumsfeld, Donald (2018). When the Center Held: Gerald Ford and the Rescue of the American Presidency. ISBN 978-1501172939. 

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Donald-Rumsfeld, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013527, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ MAK, PLWABN-ID 9810589158405606
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Donald Henry Rumsfeld, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rumsfeld-donald-henry
  5. ^ The New York Times, «Donald Rumsfeld, Defense Secretary During Iraq War, Is Dead at 88», forfatternavn Robert D. McFadden, utgitt 30. juni 2021, besøkt 30. juni 2021
  6. ^ www.nytimes.com
  7. ^ archive.is
  8. ^ McFadden, Robert D. (30. juni 2021). «Donald Rumsfeld, Defense Secretary Under 2 Presidents, Is Dead at 88». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 30. juni 2021. 
  9. ^ Rumsfeld, Donald (11. januar 1946). «My autobiography» (PDF). Besøkt 30. juni 2021. 
  10. ^ Biography: Donald Rumsfeld Arkivert 2008-05-27 hos Wayback Machine 9. november 2006
  11. ^ «PDF på cato.org» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2008. Besøkt 30. juni 2021. 
  12. ^ "Rumsfeld Offered to Quit After Abu Ghraib". The Washington Post. Lest 4. februar 2005.

LitteraturRediger

  • Wolfgang Büsing: Familie Rumsfeld vor 100 Jahren nach Amerika ausgewandert. Vorfahren des ehem. amerikanischen Verteidigungsministers wohnten in Ofen. I: Wolfgang Büsing: Glück, Heil und Segen angewünschet. Familiengeschichtliche und heimatkundliche Beiträge aus dem Oldenburgischen. Heinz Holzberg, Oldenburg 1988, ISBN 3-87358-305-4, s. 34–37 (Rezension von Gerold Schmidt in: Oldenburgische Familienkunde. Jahrgang 30, Heft 4, 1988, ISSN 0030-2074, d. 766–767).
  • Bradley Graham: By His Own Rules: The Ambitions, Successes, and Ultimate Failures of Donald Rumsfeld. PublicAffairs, Perseus Books Group, Juni 2006.[1]
  • Andrew Cockburn: Rumsfeld: His Rise, Fall, and Catastrophic Legacy. Thorndike Press, Waterville ME 2007, ISBN 978-0-7862-9704-7.

Eksterne lenkerRediger

  Wikinytt: Rumsfeld går av – relatert nyhetssak



Forgjenger:
 Alexander Haig 
Stabssjef i Det hvite hus
Etterfølger:
 Dick Cheney 
Forgjenger:
 James R. Schlesinger
William Cohen 
USAs forsvarsminister
Etterfølger:
 Harold Brown
Robert Gates