Krigen mot terror

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Krigen mot terrorisme
US 10th Mountain Division soldiers in Afghanistan.jpg
Dato11. september 2001 – dags dato
StedMidtøsten, Sør-Asia, Sørøst-Asia, Afrikas horn, USA,Sahel flere...
ResultatKonflikt pågående
Casus belliTerrorangrepet 11. september 2001
Stridende parter
Hovedsakelig:
USA USA
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Russland Russlandet. al.
Irak Irak
Jihadflagget Al-Qaida
Taliban
Den islamske staten et. al.
Styrker
Hussein-irakiske styrker:

Under invasjonenen (2003):
375 000
Geriljakrigføring (2003–):

  • Sunni-opprørere:

~ 70 000 (2007)

~ 60 000 (2007)

~ 1300 (2006)

~ 1000 (2008)
Taliban-afghanske styrker:
Under invasjonen:
Ukjent

Geriljakrigføring:
120 100 (2010)
Tap
Militære tap:
~25 500 drepte
51 600+ sårede
Militære tap:

Irak:
~30 000 – 60 000+ drepte (2010)
Afghanistan:
~15 000 – 30 000 drepte (2010)

Sivile tap:

Irak:
~30 000 - 1 000 000 + drepte[1][2][3][4][5][6][7][8]
Afghanistan:

~10 000 – 50 000 drepte[trenger referanse]

Krigen mot terror, også kalt kampen mot terror, er betegnelsen på en kampanje mot internasjonal terrorisme, ledet av USA. Begrepet ble lansert av president George W. Bush, i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001. Kampanjen har inkludert militære intervensjoner, økonomiske tiltak og detensjon.[9] Flere land har også innført antiterrorlover, som har gitt myndighetene større adgang til overvåkning av borgerne. Krigen mot terror har hatt stor innvirkning på internasjonale relasjoner, sikkerhet, menneskerettigheter og internasjonal lov.[10]

De største militære operasjonene i krigen mot terror er invasjonen av Afghanistan i 2001 og invasjonen av Irak i 2003. USA utpekte i 2002 Iran, Nord-Korea og Irak til å inngå i det de kalte ondskapens akse. Etter invasjonen av Irak, ble landet fjernet fra kategorien.

Mange menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert krigen mot terror, fordi de mener den fører til at statene som fører krigen støtter udemokratiske regimer som er deres taktiske allierte. Det mener også at det skjer menneskerettighetsbrudd i fengslene der angivelige terrorister holdes uten lov, dom eller tilgang til forsvarer.[11]Den amerikanske kongressen vedtok i 2001 USA Patriot Act, en lov som ga myndighetene utvidede fullmakter til overvåking, detensjon og avlytting. Loven ble kritisert for å undergrave rettighetene til amerikanske borgere.[12]

Rapporten «Cost of Major U.S. Wars» anslo i juli 2010 at krigen mot terror (siden 11. september 2001) har kostet USA 1,15 billioner dollar (i overkant av 7,25 billioner norske kroner: Justert i forhold til inflasjon, er dette den dyreste krigen siden andre verdenskrig.[13]

OversiktRediger

Islamistiske terrorgrupper utførte flere angrep mot amerikanerne og deres allierte gjennom slutten av det 20. århundre, som ble til tider svart med militære angrep. Etter at de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania ble bombet den 7. august 1998, innledet president Bill Clinton Operasjon Infinite Reach, med formål å bombe mål assosiert med Al-Qaida i Sudan og Afghanistan.

Den 12. oktober 2000 ble den amerikanske destroyeren USS «Cole» angrepet i Aden havn, og den 11. september 2001 ble fire sivile fly kapret av selvmordsaktivister, hvor to av dem ble styrtet inn i høyblokkene på World Trade Center i New York, et tredje fly ble styrtet inn i forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon i Washington D.C., mens det siste flyet gikk i bakken i Pennsylvania. Etter det sistnevnte angrepet ble det krevd av det amerikanske folket at man skulle hevne seg på de ansvarlige for angrepet.

De første aspektene av krigen mot terrorisme kom fra FNs sikkerhetsråd, som med UNSC Resolusjon 1373 krevde at alle stater skulle kriminalisere støtte til terrorisme, nekte finansiell støtte og tilfluktssted til terrorister og dele informasjon om terrorgrupper i gang med å planlegge angrep. Den 4. oktober innledet NATO Operasjon Active Endeavour, med mål å øke antallet av sikkerhetssjekk i middelhavsområdet. Etter at Taliban nektet å svare på ultimatumet om å utlevere al-Qaida medlemmer i Afghanistan begynte USA og deres NATO-allierte og bombe mål mot Taliban og al-Qaida den 7. oktober 2001.

Nordalliansen, støttet av amerikanske spesialstyrker, innledet en bakkeoffensiv som hadde tatt kontroll over størsteparten av Afghanistan ved begynnelsen av 2002. Mens kampene fortsatte i Afghanistan, ble krigen mot terror utvidet til Filippinene, hvor amerikanske spesialstyrker støttet den Filippinske hæren med å bekjempe elementer av al-Qaida, Jemaah Islamiyah og Abu Sayyaf. Krigen mot terror ble også utvidet til Afrikas horn, hvor NATO-allierte begynte å trene etiopiske og djiboutiske soldater i metoder til å bekjempe terrorister og opprørere.

Den 20. mars 2003 utvidet USA, Storbritannia og en koalisjon av villige land krigen mot terrorisme til Irak, med målet å fjerne Saddam Hussein fra makten på grunn av hans påståtte lager av masseødeleggelsesvåpen og støtte til terrorisme. Invasjonen av Irak var kontroversiell og millioner av mennesker verden over protesterte imot krigen da koalisjonen gikk inn uten støtte fra FN. Den 1. mai hadde koalisjonen vellykket fjernet ham fra makten, men den raske seieren ble etterfulgt av et blodig opprør mellom sunni- og sjiamuslimer, støttet av al-Qaida og andre militante grupper. Således spredte opprøret seg til Afghanistan, og deres hyppige grensekryssninger inn i Pakistan ledet pakistanerne til å utvide kampen mot terrorisme til Waziristan i 2004 for å nedkjempe elementene av Taliban og al-Qaida som oppholdt seg der.

 
Land hvor terrorangrep utført av islamistiske terrorister har blitt utført på eller etter den 11. september 2001.

I 2006 spredte krigen mot terror seg til Øst-Afrika da Etiopia gikk inn i Somalia for å støtte den somaliske regjeringen og krigsherrene mot Den islamistiske rettsunion, en det den islamsk gerilja med målet å innføre et islamisk rettssystem basert på Sharialoven med sjeik Sharif Ahmed som den øverste lederen. I løpet av sommeren hadde geriljaen tatt over kontroll over hovedstaden Mogadishu, samt de viktige byene Johwar, Kismayo, Beletweyne, Dusa Mareb, Hobyo, samt mange andre mindre byer, og skulle til å nedkjempe regjeringsstyrkenes siste tilholdssted da Etiopia (med amerikansk støtte) gikk inn og nedkjempet geriljaen i en rekke slag ved Baidoa, Bandiradley og Beledweyne. Islamistene trakk seg tilbake til hovedstaden Mogadishu, men måtte også flykte herfra den 28. desember 2006. Islamistene forlot Mogadishu i kaos og flyktede sørpå til Kismayo, som de tapte etter et slag ved Jilib. Etter at de i 2007 tapte stort set hele deres tidligere territorium, spekuleres det nå om, at bevegelsen vil starte en geriljakrig mot regjeringen.

I 2007 begynte den amerikanske surge-strategien å ta effekt i Irak, og i slutten av året hadde antallet av angrep og døde synket dramatisk flere steder, men i Afghanistan begynte Taliban å øke sin tilstedeværelse i Sør-Afghanistan igjen, og hadde tatt kontroll over byen Musa Qala i begynnelsen av februar, men byen kom igjen under afghansk og ISAFs kontroll etter at Taliban trakk seg tilbake fra byen den 12. desember.

Islamistenes tilstedeværelse i Pakistan økte også dramatisk i løpet av 2007. I mars-april klarte pakistans militære å nedkjempe Usbekistans Islamistiske Bevegelses tilstedeværelse i det sørlige Waziristan. Den økende tilstedeværelsen av al-Qaida og Taliban i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan (Waziristan i særdeleshet) har resultert i flere kamphandlinger mellom islamister og pakistanske militærenheter og terrorangrep mot sivile, militære og regjeringsmål, blant annet attentatforsøket på innenriksminister Aftab Ahmad Khan Sherpao, terrorangrepet i Karachi og attentatet mot Benazir Bhutto.

ReferanserRediger

  1. ^ Statistic of Wars, Oppression and Atrocities of the Twenty-First Century
  2. ^ Iraq Body Count (107 966 sivile irakere)
  3. ^ Wikileaks (109 000 irakere - 63 % sivile - drept (15 000 flere drepte enn tidligere kjent) Arkivert 25. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  4. ^ 100 000 - 150 000 ifølge det irakiske helsedepartementet og likhuset i Bagdad
  5. ^ Problemer med å telle de døde - Dagbladet
  6. ^ Har verden glemt Irak-krigen? : Dagsavisen (Minst en million mennesker har mistet livet i Irak-krigen som følge av løgnene og taxisladderen. Høsten 2006 konkluderte et av verdens mest respekterte medisinske tidsskrifter, «The Lancet», med at antall døde i Irak fra 2003 til 2006 var 650.000 mennesker. I januar 2008 gjennomførte britiske Opinion Research Business (ORB) andre del av en undersøkelse som skulle kartlegge antall døde under Irak-krigen. Konklusjonen var at antallet lå i overkant av en million mennesker... Arkivert 1. september 2010 hos Wayback Machine.
  7. ^ 100.000 døde etter Irak-krigen - Nettavisen
  8. ^ 151,000 siviledrept siden Irak-invasjonen | Verdensnyheter | The Guardian (Iraks regjering bekrefter tallene)
  9. ^ Gursli-Berg, Gunhild (16. januar 2019). «krigen mot terror». Store norske leksikon. Besøkt 16. april 2021. 
  10. ^ «war on terrorism | Summary & Facts». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 16. april 2021. 
  11. ^ «Guantánamo Bay - Et hån mot menneskerettighetene». amnesty.no. Besøkt 16. april 2021. 
  12. ^ «USA PATRIOT Act | Facts, History, Acronym, & Controversy». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 16. april 2021. 
  13. ^ http://www.abcnyheter.no/node/114006

Eksterne lenkerRediger