Ratifisering kommer fra latin av ratus fastsatt, gyldig og facere gjøre og viser til den handlingen et styringsorgan eller myndighet gjør når den godkjenner eller stadfester en avtale eller traktat mellom to parter som endelig og bindende.

Et resultat, eller en rekord kan også være gjenstand for en ratifisering, der en overordnet organisasjon har autoritet til å vurdere resultatet og de forholdene den ble oppnådd under. En slik ratifisering vil gjøre resultatet eller rekorden offisielt anerkjent.

Ratifikasjon av traktater

rediger

I Norge er det bestemt at det er Kongen som ratifiserer traktater.[1]

Referanser

rediger
  1. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 20. september 2024.