Hans Majestet Kongens Gardes historie

1856 til idag

Hans Majestet Kongens Garde ble opprettet i 1856, med vakttjeneste i Sverige. Siden Norge fikk sin egen konge i 1905, har Garden vært den norske kongens livgarde. Under Andre verdenskrig hindret Garden tyske elitesoldater i å gripe kongen og andre myndighetspersoner på flukt. Garden var også i skarp aksjon etter at en bilbombe eksploderte i Regjeringskvartalet den 22. juli 2011.

Underoffiserer i «Den norske garde» i Stockholm, trolig på «Ladegaardsgjærdet» (Ladugårdsgärdet) på 1870-tallet

Opprettelsen i Sverige rediger

 
Garden i 1906
 
Fire gardister holder vakt ved dronning Mauds båre i Akershus slottskirke i 1938

Allerede den 8. november 1816 ble det ved kongelig resolusjon forlagt en styrke på 38 norske soldater og tre offiserer fra «Agerhusiske ridende Jægercorpses gevorbne Escadron» i Stockholm. Gardeavdelingen hadde vakttjeneste i Stockholm og ved høytidelige anledninger representerte den Norge. Avdelingens viktigste oppgave var imidlertid kurértjeneste mellom Stockholm og Christiania.

Etterhvert som kommunikasjonsforholdene bedret seg ble denne form for kurertjeneste overflødig, og 6. mai 1856 tok den svensk-norske unionskongen initiativ til å opprette en større gardeavdeling bestående av hundre vervede infanterister detasjert fra Norske Jægercorps. Den første avdelingen ble i all hovedsak rekruttert i Stjørdal i Trøndelag, og den 1. november 1856 ankom kompaniet Stockholm. Det er denne dato som regnes som Gardens stiftelsesdag.

Navnet ble fra 1. april 1857 endret til «Det norske Gardeskarpskytterkompagni», og fra 1866 endret til «Hans Majestæt Kongens Garde».

Kongens livgarde rediger

 
Gardekasernen i Tordenskiolds gate.

Avdelingen fikk navnet H.M. Kongens Garde omorgansieringen av hæren i 1866. Mot slutten av unionstiden, i 1888, ble Garden overført til Christiania, etter at den norske regjering besluttet at avdelingen skulle utgjøre en del av hovedstadsgarnisonen i forbindelse med en omorganisering av hærstrukturen, der det Jægerkorpset som var hjemmehørende i Christiania samtidig ble redusert. Året etter, i 1889, ble avdelingen utvidet til to kompanier. Fram til 1945 lå Gardekasernen på Majorstuen. Et kompani fra Garden støttet arbeidsgiversiden i konflikten med streikende arbeidere under Menstadslaget.

Andre verdenskrig rediger

Under felttoget i Norge i 1940 var Garden underlagt 2. divisjon og deltok i flere trefninger og kamper allerede fra 9. april.

4 gardekompani deltok i kampene på Romerike og ble 10. april satt inn i forsvaret av Minnesund bru. Deretter mellom annet ved trefningen på Midtskogen utenfor Elverum, der et tysk raid for å gripe Kong Haakon og regjeringen ble stoppet. Den 14. april deltok den i kampene ved Strandløkka og senere den 20. april i kampene ved Lundehøgda syd for Lillehammer.

1. Gardekompani gikk den 18. april inn i bataljon Torkildsen og deltok også i kampene ved Lundehøgda. Kompaniets mitraljøsetropp deltok i kampene i Gausdal ved Segalstad bru. Og senere fulgte den bataljon Torkildsen og deltok i kampene i Gudbrandsdalen og Nåverdalen og ned Sunndalen til de ble dimittert på Tingvoll den 30. april.

Under kampene i Sør-Norge hadde Garden et tap på 8 falne, tilsvarende en tapsprosent på omtrent 5.[1]

Årsdagen for disse begivenhetene markeres hvert år med en egen oppstilling til minne om de gardister som falt.

Etter krigens slutt i 1945 ble Garden reorganisert med fem kompanier, forlagt i en tidligere tysk brakkeleir på Huseby ved Oslo og gjenopptok sin tjeneste som vakt- og honnøravdeling – en tjeneste som har fortsatt uten avbrudd frem til i dag. Den gamle tyskerleiren ble imidlertid revet i 1981 og avløst av en ny og moderne leir som sto ferdig i 1985.

Terrorangrepet 22. juli 2011 rediger

 
Vaktholdet rundt Slottet ble forsterket umiddelbart etter eksplosjonen, av gardister med våpen og skuddsikre vester.

Minutter etter at en bilbombe eksploderte i Regjeringskvartalet den 22. juli 2011 slo vaktkommandøren på Slottet, fenrik Egil Johannes Grønner, alarm.[2] Vaktkommandøren, som har bred erfaring fra internasjonale operasjoner i både Kosovo og Afghanistan, skjønte med én gang at eksplosjonen som rystet Oslo ikke var en normal sprengningsulykke. Da røyken begynte å stige opp fra Regjeringskvartalet like etterpå var han ikke i tvil: Norge var under angrep, og Garden måtte varsles. Fenrik Grønner var således den første offiseren i Forsvaret som slo alarm.[3]

Øyeblikkelig etter at vaktkommandøren på Slottet hadde varslet Gardens operasjonssentral startet S-3 og Operasjonsoffiser major Carl-Axel Hagen en storstilt mobilisering av soldater i Huseby leir og innkalte mannskaper fra permisjon. Major Hagen var på ferie på det tidspunktet, men tok initiativ til og ledet den første innsatsen fra bilen på vei til Huseby leir. Major Hagen er tildelt gardemedaljen i sølv etter sin innsats og resolutte handlinger 22.juli.[4] Beredskapsstyrken og alle tilgjengelige soldater fikk utdelt skarp ammunisjon og gjorde seg klar til å rykke ut for å forsterke vaktholdet rundt de kongelige residensene. Under utrykningen fra Huseby leir til Slottet kjørte gardistene taktisk utrykning, med bruk av både blålys og sirener.[2]

Vaktholdet på Slottet ble hurtig forsterket etter eksplosjonen. Først ved hjelp av reservestyrken som allerede er tilstede i vaktlokalet, og deretter av utrykningsstyrken fra Huseby leir. Ved hjelp av de pansrede kjøretøyene sperret gardistene av alle innkjørsler til Slottet. Vaktpostene ble forsterket av gardister med maskingevær og vanlige håndvåpen. I tillegg vurderte offiserene å bygge ytterligere sperringer og stillinger med en gravemaskin som tilfeldigvis sto på Slottsplassen.[5]

 
Over 700 gardister var i aksjon etter bombeangrepet i Regjeringskvartalet

Da Politiet varslet om at gjerningsmannen bak terrorangrepet sannsynligvis var iført en politiuniform, tok gardistene det svært seriøst. Ordren gardistene fikk fra S-3 i Gardens operasjonssentral, koordinert med Oslo politidistrikts krisestab, var at alle politifolk som ikke kunne vise gyldig ID-kort skulle anholdes. Da en bevæpnet politimann nærmet seg sperringene på Slottet, uten å kunne vise gyldig ID-kort, ble han derfor anholdt av gardistene.[6] Pågripelsen skjedde på S-3s ordre og i tråd med ordrene fra Politiet, og etter en kontroll ble det bekreftet at politimannen virkelig var en politimann.

I løpet av natten etter terrorangrepet ble Garden anmodet av politiet om å bistå med ytterligere væpnet vakthold rundt blant annet det utbombede Regjeringskvartalet og andre bygninger som bla UD i Oslo Sentrum. Totalt var over 700 innkalte gardister i væpnet aksjon etter terrorangrepet, dersom man inkluderer det forsterkede vaktholdet av de eksisterende vaktobjektene, samt bistand til politiet.[7]

Etter terrorangrepet bisto et titalls gardister politiet med å samle inn graderte dokumenter fra skadestedet. Dette arbeidet var det kun sikkerhetsklarert personell som kunne gjøre, i et miljø som var farlig å operere i.[8]

Referanser rediger

  1. ^ Vold, Ottar (1995). Felttoget 1940: avdelingenes påkjenninger og tap. [Oslo]: Rikstrygdeverket. ISBN 8255104135. 
  2. ^ a b «Slik reagerte Garden 22. juli». Forsvaret. Arkivert fra originalen 6. november 2012. Besøkt 20. august 2012. 
  3. ^ «Rapport fra 22. julikommisjonen, kapittel 10 Krisehåndteringen i regjeringsapparatet, Forsvaret og PST». Regjeringen/22. julikommisjonen. Besøkt 20. august 2012. 
  4. ^ «Carl I. Hagens sønn fikk medalje for 22. juli-innsats». www.vg.no. Besøkt 16. juni 2021. 
  5. ^ «Vurderte å grave maskingeværstillinger rundt Slottet». Aftenposten.no. Besøkt 20. august 2012. 
  6. ^ «Garden pågrep væpnet politimann». VG Nett. Besøkt 20. august 2012. 
  7. ^ ««Det var en helt særegen følelse i Oslos gater»». Dagbladet.no. Besøkt 20. august 2012. 
  8. ^ Hovtun, Lars Magne (2012). «Terrordøgnet» (PDF). Gardisten (2): 10. Arkivert fra originalen (PDF) 20. september 2013. Besøkt 20. august 2012. 

Eksterne lenker rediger