Hønsegås
Hønsegås (Cereopsis novaehollandiae) er en art av andefugl (Anseriformes) og inngår i andefamilien (Anatidae). Fuglen har et typisk gåseuttrykk, men den nærmeste nålevende slektningen er trolig en overgangsform mellom gjess og svaner – coscorobasvane (Coscoroba coscoroba). Hønsegås er endemisk for det aller sørligste Australia, inkludert Tasmania og noen andre øyer sør for fastlandet. Arten er ifølge IUCNs rødliste livskraftig.[1]
| Hønsegås | |||
|---|---|---|---|
 et par av hønsegås
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cereopsis novaehollandiae Latham, 1802 | |||
| Populærnavn | |||
| Hønsegås | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Tribus | Cereopseini | ||
| Slekt | Cereopsis | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmark | ||
| Utbredelse: | Australia (endemisk) | ||
 | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Taksonomi
rediger
Hønsegås er art i den monotypiske slekten Cereopsis, som er én av to slekter som inngår i tribuset Cereopseini i underfamilien svaner og gjess (Anserinae). To underarter aksepteres, men det knytter seg noe usikkerhet med hensyn til statusen for ssp. grisea (vestlig hønsegås). Den andre slekten i dette tribuset er Coscoroba, som kun inkluderer den monotypiske arten coscorobasvane (C. coscoroba), som således trolig er hønsegåsens nærmeste nålevende slektning. Noen autoriteter mener imidlertid, at coscorobasvane er nærmest beslektet med plystreender (Dendrocygninae), men dette savner allmenn aksept i øyeblikket.[2]
Biologi
redigerHønsegås måler typisk cirka 75–100 cm, og hannen blir større enn hunnen. Hannen veier omkring 3 170–5 100 g, mens hunnen i snitt gjerne veier cirka 3 180 g.[3]
Fjærdrakten er gjennomgående grå med svake grønne flekker. Det er liten eller ingen forskjell mellom kjønnene, men ungfuglene er noe lysere og har flere og sterkere grønne flekker. Nebbet er kort, typisk for gås, og to tredjedeler av det har et karakteristiske gult vokslignende felt inn mot nebbroten på overnebbet. Hønsegås er utrustet med en såkalt nebbnegl ytterst. Neglen ender i en liten krok og fungerer som et arbeidsredskap for fuglene, enten for grave i bunnslammet eller for å fange fisk og bløtdyr med.[3]
Arten er planteeter (herbivor) og eter typisk blader, skudd og gressfrø, starr, korn og andre planter med høyt innhold av vann og nitrogen og lavt innhold av plantefiber, som for eksempel kløver.[3]
Hønsegåsa hekker fra mai–juni. Arten er monogam og danner livslange forhold. Arten hekker parvis eller i løselig kolonier, der redene plasseres minst 20 meter fra hverandre. Redet minner om en grunn skål gjort av vegetasjon og fôret med med dun. Det plasseres i en fordypning på bakken, gjerne godt beskyttet av gress, busker og stener. Hunnen legger 3–6 (typisk 4–5) egg over 1–3 dager og ruger selv. Inkubasjonstiden er cirka 34–37 dager, hvoretter kyllingene klekker. Avkommet er kledd i mørk brun eller nærmest sort dun på oversiden og lys grå dun på undersiden, og de har ei karakteristisk bred mørk stripe fra nebbet og bakover via øynene mot nakken. Klekkingen skjer tilnærmet synkront og avkommet ernærer seg selv etter 24 timer. Voksen fjærdrakt opptrer etter cirka 70–76 dager. Ungen blir hos foreldrene til de er omkring 16 uker gamle. Ungfugler kan danne par fra de er omkring 12 måneder gamle, men de hekker sjelden før de er cirka tre år.[3]
Totalpopulasjonen består ifølge BirdLife International av cirka 11 000–12 000 voksne individer og er stabil.[1]
Inndeling
redigerInndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
- Anseriformes, andefugler
- Anatidae, andefamilien
- Dendrocygninae, plystreender
- Oxyurinae, skarvender
- Anserinae, svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 26 arter)
- Malacorhynchini (monotypisk)
- Malacorhynchus (monotypisk)
- M. membranaceus, leppeand (monotypisk)
- Malacorhynchus (monotypisk)
- Stictonettini (monotypisk)
- Stictonetta (monotypisk)
- S. naevosa, fregneand (monotypisk)
- Stictonetta (monotypisk)
- Cereopseini (2 slekter, 2 arter)
- Cereopsis (monotypisk)
- C. novaehollandiae, hønsegås
- C. n. grisea, vestlig hønsegås, utbredt på øyene utenfor Sørvest-Australia og fastlandet innenfor, inkludert øyene i Recherchearkipelet
- C. n. novaehollandiae, østlige hønsegås (nominatformen), utbredt langs kysten av Sørøst-Australia, fra Sør-Australia og østover til det østre Victoria, inkludert på øyene i Bass-stredet og Tasmania. Også introdusert flere steder i det sørlige Australia og til Sørøya på New Zealand
- C. novaehollandiae, hønsegås
- Coscoroba (monotypisk)
- C. coscoroba, coscorobasvane (monotypisk)
- Cereopsis (monotypisk)
- Cygnini, svaner (monotypisk, 6 arter)
- Cygnus (6 arter)
- C. melancoryphus, svarthalssvane
- C. atratus, svartsvane
- C. olor, knoppsvane
- C. buccinator, trompetersvane
- C. cygnus, sangsvane
- C. columbianus, dvergsvane
- Cygnus (6 arter)
- Anserini, gjess (2 slekter, 16 arter)
- Branta (6 arter)
- B. bernicla, ringgås
- B. leucopsis, hvitkinngås
- B. ruficollis, rødhalsgås
- B. hutchinsii, polargås
- B. canadensis, kanadagås
- B. sandvicensis, hawaiigås
- Anser (10 arter)
- A. canagicus, keisergås
- A. caerulescens, snøgås
- A. rossii, eskimogås
- A. indicus, stripegås
- A. anser, grågås
- A. cygnoid, svanegås
- A. fabalis, sædgås
- A. brachyrhynchus, kortnebbgås
- A. albifrons, tundragås
- A. erythropus, dverggås
- Branta (6 arter)
- Malacorhynchini (monotypisk)
- Anatinae, ender
- Anatidae, andefamilien
Referanser
rediger- ^ a b BirdLife International. 2016. Cereopsis novaehollandiae. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22679958A92836151. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22679958A92836151.en. Downloaded on 21 April 2018.
- ^ Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Coscoroba Swan (Coscoroba coscoroba). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52809 on 21 April 2018).
- ^ a b c d Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Cape Barren Goose (Cereopsis novaehollandiae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52825 on 21 April 2018).
- ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
rediger- (en) Hønsegås – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Hønsegås i Encyclopedia of Life
- (en) Hønsegås i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Hønsegås hos Artsdatabanken
- (en) Hønsegås hos ITIS
- (en) Hønsegås hos NCBI
- (en) Kategori:Cereopsis novaehollandiae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cereopsis novaehollandiae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cereopsis novaehollandiae – detaljert informasjon på Wikispecies
