Branta

slekt av andefugler (svartgjess)

Branta (svartgjess) er ei slekt i underfamilien svaner og gjess (Anserinae) som videre inngår i andefamilien (Anatidae). Bortsett fra hawaiigås (B. sandvicensis) opptrer artene i nordlige kystregioner i den holarktiske sonen, der fuglene typisk hekker nord i utbredelsen og overvintrer lenger mot sør.

Branta
Ringgås (B. bernicla)
Ringgås (B. bernicla)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Branta
Scopoli, 1769
Norsk(e) navn: (svartgjess)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Tribus: Gjess
Antall arter: 6
Habitat: terrestrisk, limnisk og marin
Utbredelse: holarktis
Arter:

EtymologiRediger

Det vitenskapelige slektsnavnet Branta betyr brent (som i svartbrent) og er en latinisert form av den norrøne beskrivelsen av ringgås (B. bernicla)brandgás,[1] som er synonym med typearten.[2] Slektsnavnet beskriver en gruppe gjess (Anserini) med mye sort (brent) i fjærdrakten, noe som skiller dem fra gjessene i slekten Anser, som har ei fjærdrakt som i større grad domineres av gråtoner.

TaksonomiRediger

En studie publisert i 2016 viser at linjen som ført til slektene Branta og Anser trolig splittet lag for omkring 9 millioner år siden.[3] Branta splittet på nytt for cirka 6,7 millioner år siden og den ene linjen førte til dannelsen av arten ringgås (B. bernicla), mens den andre førte til en ny splittelse for cirka 5,8 millioner.[3] Denne ga opphav til rødhalsgås (B. ruficollis), mens den andre førte til en ny splittelse for cirka 3,5 millioner år siden.[3] Denne ga opphav til hawaiigås (B. sandvicensis), mens den andre førte til en ny splittelse for cirka 2,9 millioner år siden.[3] Denne opphav til kanadagås (B. canadensis), mens den andre førte til en ny splittelse for cirka 2,5 millioner år siden.[3] Denne ga opphav til både hvitkinngås (B. leucopsis) og polargås (B. hutchinsii), som derfor er søsterarter.[3]

FylogeniRediger

Fylogenien følger Ottenburghs et al. (2016).[3]

Branta 

B. bernicla, ringgås





B. ruficollis, rødhalsgås




B. sandvicensis, hawaiigås




B. canadensis, kanadagås




B. leucopsis, hvitkinngås



B. hutchinsii, polargås









InndelingRediger

Inndelingen følger i hovedsak Birds of the World,[4] med noen korreksjoner i gruppen Anserini i henhold til Ottenburghs et al. (2016).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn.

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ James A. Jobling (2021) The Key to Scientific Names. Birds of the World. Cornell Lab of Ornithology. Besøkt 2021-08-05.
  2. ^ Mayr, Ernst; Cottrell, G. William, eds. (1979). Check-List of Birds of the World. Volume 1 (2nd ed.). Cambridge, Massachusetts: Museum of Comparative Zoology. p. 440.
  3. ^ a b c d e f g h Ottenburghs, J., Megens, H. J., Kraus, R. H., Madsen, O., van Hooft, P., van Wieren, S. E., ... & Prins, H. H. (2016). A tree of geese: A phylogenomic perspective on the evolutionary history of True Geese. Molecular phylogenetics and evolution, 101, 303-313. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2016.05.021
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Ducks, Geese, and Waterfowl (Anatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.anatid1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenkerRediger