Leppeand

art av svaner og gjess
(Omdirigert fra «Malacorhynchus»)

Leppeand (Malacorhynchus membranaceus) er en særpreget, basal og monotypisk art i gruppen av svaner og gjess (Anserinae), som altså på tross av det norske artsnavnet ikke tilhører gruppen av ender (Anatinae). Arten er endemisk for Australia, der den i hovedsak finnes i seks populasjoner, men underarter aksepteres ikke.[1]

Leppeand
Nomenklatur
Malacorhynchus membranaceus
Latham, 1801
Synonymi
Anas membranacea
Populærnavn
leppeand,
sebraand
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenAndefugler
FamilieAndefamilien
UnderfamilieSvaner og gjess
TribusMalacorhynchini
SlektMalacorhynchus
Økologi
Habitat: akvatisk, våtmarksområder
Utbredelse: Australia (endemisk)
- artens utbredelse i Australia

Taksonomi rediger

Leppeand har ingen nære slektninger, men er eneste art i slekten Malacorhynchus, som i sin tur er eneste slekt i tribuset Malacorhynchini. Arten har også av og til blitt inkludert i tribuset Tadornini.[1]

Biologi rediger

 
Leppeand

Leppeand karakteriseres av et eiendommelig nesten sort nebb, som er er ganske langt og bredt og nærmest løv-formet. I ytterkantene ytterst kan det se ut som om nebbet har hudlignende «lepper». Arten måler cirka 36–45 cm, avhengig av kjønn. Hannen blir litt større enn hunnen og veier cirka 290–480 g, mens hunen veier cirka 272–423 g. Vingespennet utgjør cirka 57–71 cm.[1]

Kjønnene er ganske like å se på. Fjærdrakten er hovedsakelig koksgrå og lysegrå. Flankene, brystet og buken har et tett sebra-lignende mønster, noe som har ført til at den i hjemlandet også refereres til som sebraand. Hodet har et mørkere grått bredt felt som løper fra overnebbet over kronen og ned i nakken. Den har dessuten to (én på hver side) karakteristiske neste sorte trekantede øyeflekker, der de mørkebrune øynene er innringet i en tynn hvit øyering, som ender opp som striper og går ned i nakken. I tillegg har den en liten rosa fjærtuft over og bak øynene. Ellers er halsen og kinnene lysegrå og vingene mørk koksgrå. Ytre del av undergumpen er gammelrosa.[1]

Arten regnes som en økologisk habitatspesialist, som oppsøker midlertidige dammer og grunne saltvanns- eller brakkvannsinnsjøer i det australske innlandet. Av og til også i mer permanente og dypere vann, herunder også regulerte vann.[1]

Føden består i hovedsak av planktoniske organismer, som alger, mikroskopiske frø, små krepsdyr, bløtdyr og insekter med mer, som arten henter i vannoverflaten og gjennom filtrering av søle med det høyt spesialiserte nebbet. Den dykker aldri, men av og til har den også matopptak på land. Leppeender eter både solitært, i par, grupper og flokk.[1]

Hekketiden varierer og er som regel avhengig av vannivåene. I Sørøst-Australia skjer hekkingen oftest i perioden etter vinterregnet i augustfebruar. Arten danner monogame par som trolig varer over tid. Hekkingen foregår enten som solitære par eller i løse grupper, spesielt på den mest intense tiden. Redet består av en haug med dun og legges gjerne til en hul trestamme, naturlige kløfter, fuglekasser eller i gamle reir etter andre vannfugler. Hunnen legger normalt 6–8 (3–11) hvite eller kremhvite egg, med en snittvekt på cirka 31 g/stk. Inkubasjonstiden varer i cirka 26 dager, og hunnen ruger alene. Når kyllingene klekker har de lys gråbrun dun, og de karakteristiske «leppene» på nebbet er alt synlige. Begge foreldrene sørger for avkommet. Etter 45–60 dager får de full fjærdrakt. Man vet lite om levetiden, men man mener at ungfuglene hekker alt neste sesong.[1]

Arten regnes som nomadisk og lever spredt. Til tross for de seks populasjonene kan leppeand finnes over nesten hele Australia, og av og til også på Tasmania. Den er bare svært sjelden i det tørreste innlandet. De to største populasjonene holder til i henholdsvis Sørvest-Australia og Sørøst-Australia.

Inndeling rediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Pink-eared Duck (Malacorhynchus membranaceus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52897 on 19 April 2018).
  2. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker rediger