En gjenge er en skruegang (sporet/rillen på en skrue, mutter, rør og lignende). Ordet brukes også om en låsgjenge (nøklegangen i en lås).

Forskjellige (og inkompatible) gjenger: M12 links, M12, M12x1.5 (fin), M12x1.25 (fin), 1/2" UNF, 1/2" UNC, 1/2" BSW, 1/2" BSF.
Ytre gjenger på en bolt
Indre gjenger i en mutter. Den avbildede gjengetypen er forøvrig en metrisk trapesgjenge (forkortet «Tr»).

Gjenger kan oppfattes som en lang kile som er viklet rundt en sylindrisk stang (skrue). Gjengene kan vikles begge veier og ha ulik form og stigning. Skruenes mål og utforming og størrelse er forskjellig etter måleenheten som brukes.

Metriske mål basert på millimeter (mm) brukes over hele verden, mens i Nord-Amerika og Storbritannia brukes både tommer og mm. Metriske – og tomme-gjenger er ikke like, og kan derfor ikke brukes om hverandre.

FormRediger

Gjenger kan fås i flere ulike profiler.

StigningRediger

Gjengestigningen for en skrue tilsvarer lengden skruen vil bevege seg langs sin egen akse iløpet av en enkelt omdreining på 360 grader.[2][3] På samme måte kan gjengestigningen defineres som avstanden mellom to nærliggende gjengetopper (eller gjengebunner) dersom skruen har bare ett gjengespor.

Gjengestigning kan måles med en gjengetolk.

StandarderRediger

Metriske gjengerRediger

Utdypende artikkel: Metriske gjenger

Metriske gjenger måles alltid i millimeter. Gjengemåla starter med en stor M etterfulgt av et tall. M betyr at gjengene er metriske, tallet viser til stordiameteren. For eksempel betyr «M20» at en skrue har 20 mm utvendig gjengediameter (ikke hodet).

Noen ganger kan det kanskje stå M20x1,5. Det betyr fortsatt at gjengediameteren er 20 mm, men den viser også at stigningen (avstanden mellom hver gjenge) er 1,5 mm. Hvis ikke stigning er oppgitt, betyr det at man refererer til grovgjenger.

Vanlige metriske gjengerRediger

Metriske gjenger angis i henhold til en definert internasjonal standard. For M-serien kalles de mest vanlige stigningene for standard grovgjenger, og disse kan som regel antas med mindre annet er spesifisert. For eksempel er en standard M5-skrue med grovgjenger definert til å ha en stigning på 0.8 mm (kan enten angis som M5 eller M5×0.8 mm). I tillegg er det definert en rekke standard fingjenger, for eksemepl M5-fingjenge med 0.5 mm stigning (som alltid skal angis M5×0.5 mm).

ISO 262, utvalgte størrelser
Nominell diameter

D (mm)

Stigning

P (mm)

Nominell diameter

D (mm)

Stigning

P (mm)

1. valg 2. valg Grov Fin 1. valg 2. valg Grov Fin
1 0.25 0.2 16 2 1.5
1.2 0.25 0.2 18 2.5 2 or 1.5
1.4 0.3 0.2 20 2.5 2 or 1.5
1.6 0.35 0.2 22 2.5 2 or 1.5
1.8 0.35 0.2 24 3 2
2 0.4 0.25 27 3 2
2.5 0.45 0.35 30 3.5 2
3 0.5 0.35 33 3.5 2
3.5 0.6 0.35 36 4 3
4 0.7 0.5 39 4 3
5 0.8 0.5 42 4.5 3
5.5 DIN13

& ISO[4]

0.9 0.5 45 4.5 3
6 1 0.75 48 5 3
7 1 0.75 52 5 4
8 1.25 1 or 0.75 56 5.5 4
10 1.5 1.25 or 1 60 5.5 4
12 1.75 1.5 or 1.25 64 6 4
14 2 1.5

Som man kan se fra tabellen er noen vanlige stigninger (for M1 til M14-skruer) 0.25 mm, 0.3 mm, 0.35 mm, 0.4 mm, 0.45 mm, 0.5 mm, 0.6 mm, 0.7 mm, 0.8 mm, 0.9 mm, 1 mm, 1.25 mm, 1.5 mm, 1.75 mm og 2 mm.

Unified-gjengerRediger

Utdypende artikkel: Unified-gjenger

Unified-gjenger (tommer) bruker ikke M foran måla. De kalles også tommegjenger eller engelske gjenger,[trenger referanse] og brukes fremdeles i USA som ikke har gått over til det metriske systemet. I Unified-systemet brukes betegnelsene UNC eller UNF, hvor UNC står for grovgjenger («coarse») og UNF står for fingjenger («fine»). Definisjonene på hvilke stigninger som er fine og grove kan variere. Det finnes også ekstra fine UNC-gjenger kalt UNEF for «extra fine».

Andre standarderRediger

Standard vinkel på metriske gjenger er 60°, mens britiske rørgjenger (BSP) har en vinkel på 55°.

Mens det med mekaniske gjenger (til å feste ting) ofte er underforstått at det er rette gjenger (engelsk straight thread), så har mange typer rørgjenger koniske gjenger (engelsk tapered thread «røravsmalning») for å forsegle og gjøre tett (f.eks. BSPT- eller NPT-gjenger).

Konvertering mellom metrisk og tommerRediger

Med engelske enheter (som i dag stort sett bare brukes i USA) angis stigningen på skruer istedenfor med gjengetetthet og den inverse enheten antall gjenger per tomme. Følgende tabell angir noen vanlige konverteringer mellom metrisk gjengestigning og engelsk gjengetetthet:[5]

Stigning i mm Gjenger per tomme
0.2 127
0.212 120
0.227 112
0.25 101.6
0.254 100
0.265 96
0.282 90
0.3 84.67
0.318 80
0.35 72.57
0.353 72
0.397 64
0.4 63.5
0.423 60
0.45 56.44
0.454 56
0.5 50.8
0.529 48
0.577 44
0.6 42.33
0.635 40
0.7 36.29
0.706 36
0.747 34
0.75 33.87
0.794 32
0.8 31.75
0.847 30
0.9 28.22
0.907 28
0.941 27
0.977 26
1.0 25.4
1.058 24
1.155 22
1.25 20.32
1.270 20
1.337 19
1.411 18
1.5 16.93
1.588 16
1.75 14.51
1.814 14
1.954 13
2.0 12.7
2.117 12
2.209 11.5
2.309 11
2.5 10.16
2.540 10
2.822 9
3.0 8.47
3.175 8
3.5 7.26
3.629 7
4.0 6.35
4.233 6
4.5 5.64
5.0 05.08
5.08 5
5.5 4.62
5.644 4.5
6.0 4.23
6.35 4
8.467 3
12.7 2

LinksgjengerRediger

Normalt vil gjengene vikles slik at skruen vil bli skrudd innover ved å vri den med klokken.

Av og til brukes imidlertid skruer med «omvendte» gjenger. Disse skrus mot klokken for å skrus innover, og med klokken for utover. Denne typer gjenger blir ofte kalt links-gjenger. Bruken av links-gjenger er begrenset, men de brukes til tider i industrimaskiner/motorer, i situasjoner hvor normal drift med tiden ville skru skruen ut. Links-gjenger brukes f.eks. til å feste spindelen i boremaskiner og for å feste venstre pedal til krankentråsykler.

Ordet "Links" kommer av det tyske ordet for "venstre" og et annet navn for gjengetypen er "venstregjenger".

En del av disse er beskrevet i gjengetabeller.

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger