Metriske gjenger

Metriske gjenger er den mest brukte gjengetypen for maskinskruer til generell bruk, og var en av de første internasjonale standardene som ble vedtatt etter at den internasjonale organisasjonen for standardisering (ISO) ble opprettet i 1947. I Norge gikk man over fra tommegjenger til metriske gjenger midt på 1970-tallet.

Metriske gjenger deler vanligvis i grovgjenger (M) og fingjenger (som regel angitt M, men noen ganger angitt MF) hvor grovgjenger er det vanligste. M-betegnelsen for metriske skruer angir nominell storediameter (ytre diameter bolt) på gjengene målt i millimeter (f.eks. har en M6-skrue nominell storediameter på 6 mm). Videre betegnes skruen med gjengestigning. For vanlige grovgjenger sløyfes ofte stigningen, mens for andre stigninger angis den alltid. Full betegnelse for en vanlig M6-skrue med grovgjenger er M6x1, mens en alternativ fingjenge for eksempel kan være M6x0.75.

Grunnleggende profil

Gjengeprofilen på metriske gjenger.

Metriske gjenger er som sagt navngitt med bokstaven M foran den nominelle storediameteren (D_maj i diagrammet), samt stigningen (P i diagrammet). Flankene er symmetrisk V-formede med en vinkel på 60° mellom hverandre. Den øverste 1/8 av gjengen og den nederste 1/4 av V-formen er avskåret fra profilen.

Design-prinsippene til metriske bak formen til metriske gjenger er definert i den internasjonale standarden ISO 68-1.

Dybden på gjengene er 0.54125 × stigningen.

På samme måte som for metriske gjenger kan forholdet mellom gjengens høyde (H) og stigningen (S) uttrykkes ved følgende ligning, hvor er halvparten av flankevinkelen (i dette tilfellet 30 grader):

$H={\frac {1}{2\tan \theta }}\cdot P={\frac {\sqrt {3}}{2}}\cdot P\approx 0.866\cdot P$

eller

$P=2\tan \theta \cdot H={\frac {2}{\sqrt {3}}}\cdot H\approx 1.155\cdot H$

På en utvendig gjenge (f.eks. en bolt) definerer storediameteren D_maj og lillediameteren D_min de maksimale dimensjonene til gjengen. Dette betyr at utvendige gjengem må være flat over D_maj, men kan være avrundet ut under lillediameteren D_min. For innvendige gjenger (f.eks. en mutter) er det omvendt, og store- og lillediameteren angir da de minimale dimensjonene til gjengen, slik at gjengeprofilen må være flat på ved D_min, men kan være avrundet utenfor D_maj.

Lillediameteren D_min og effektiv "pitch"-diameter D_p kan utledes fra storediameteren og gjengehøyden som:

${\begin{aligned}D_{\text{min}}&=D_{\text{maj}}-2\cdot {\frac {5}{8}}\cdot H=D_{\text{maj}}-{\frac {5{\sqrt {3}}}{8}}\cdot P\approx D_{\text{maj}}-1.082532\cdot P\\D_{\text{p}}&=D_{\text{maj}}-2\cdot {\frac {3}{8}}\cdot H=D_{\text{maj}}-{\frac {3{\sqrt {3}}}{8}}\cdot P\approx D_{\text{maj}}-0.649519\cdot P\end{aligned}}$

Foretrukne størrelser

ISO 261 angir en detaljert liste over foretrukne kombinasjoner av diametre og stigninger på metriske gjenger. Kolonnen med førstevalg følger omtrentlig R10-serien til ISO 3, mens kolonnen med andrevalg er avrundede verdier fra R20-serien til ISO 3.

ISO 262 (som er gjengitt under) angir en kortere liste som er et utvalg av ISO-261:

ISO 262, utvalgte størrelser

Nominell diameter D (mm)		Stigning P (mm)			Nominell diameter D (mm)		Stigning P (mm)
1. valg	2. valg	Grov	Fin		1. valg	2. valg	Grov	Fin
1		0.25	0.2		16		2	1.5
1.2		0.25	0.2			18	2.5	2 el. 1.5
	1.4	0.3	0.2		20		2.5	2 el. 1.5
1.6		0.35	0.2			22	2.5	2 el. 1.5
	1.8	0.35	0.2		24		3	2
2		0.4	0.25			27	3	2
2.5		0.45	0.35		30		3.5	2
3		0.5	0.35			33	3.5	2
	3.5	0.6	0.35		36		4	3
4		0.7	0.5			39	4	3
5		0.8	0.5		42		4.5	3
	5.5 DIN13 & ISO	0.9	0.5			45	4.5	3
6		1	0.75		48		5	3
	7	1	0.75			52	5	4
8		1.25	1 el. 0.75		56		5.5	4
10		1.5	1.25 el. 1			60	5.5	4
12		1.75	1.5 el. 1.25		64		6	4
	14	2	1.5

I utgangspunktet brukes grovgjenger. I tillegg er det ofte angitt en, to eller flere typer fingjenger til bruk i applikasjoner hvor grove gjenger vil være lite egnet. Eksempler på dette er tynnveggede rør eller i applikasjoner hvor de trengs ekstra styrke. Benevnelsene "fin" og "grov" har i denne sammenheng ikke noen tilknytning til kvaliteten på gjengen.

I tillegg til grov- og fingjenger finnes det også ekstra fine gjenger med veldig treg stigning. Slike gjenger brukes for eksempel i bilindustrien til komponenter i støtdempere og i luftfartsindustrien ettersom fine gjenger er er mer motstandsdyktige mot å løsne fra vibrasjoner. Fine og ekstra fine gjenger har større lillediameter enn grove gjenger, hvilket betyr at bolten har større tverrsnitt (og dermed større bæreevne) for samme nominelle diameter.

Størrelser på nøkkelverktøy

Nedenfor er en tabell med standardstørrelse nøkkelvidden på maskinskruer, tabellen brukes til å bestemme hvilken størrelse fastnøkler og sekskantnøkler (mm) man skal benytte.

	Nøkkelverktøy (mm)
Gjenge	Utvendig sekskant Nøkkelvidde		Sylinderhode	Sopphode eller nedsenket hode	Settskrue
	ISO	DIN
M1	-	2.5	-	-	-
M1.2	-	3	-	-	-
M1.4	-	3	1.25	-	0.7
M1.6	3.2	3.2	1.5	0.9	0.7
M2	4	4	1.5	1.25	0.9
M2.5	5	5	2	1.5	1.3
M3	5.5	5.5	2.5	2	1.5
M3.5	6	6	-	-	-
M4	7	7	3	2.5	2
M5	8	8	4	3	2.5
M6	10	10	5	4	3
M7	11	11	-	-	-
M8	13	13	6	5	4
M10	16	17	8	6	5
M12	18	19	10	8	6
M14	21	22	10	-	-
M16	24	24	14	10	8
M18	27	27	14	12	-
M20	30	30	17	12	10
M22	34	32	17	14	-
M24	36	36	19	14	12
M27	41	41	19	17	14
M30	46	46	22	17	14
M33	50	50	24	-	-
M36	55	55	27	-	-
M39	60	60	-	-	-
M42	65	65	32	-	-
M45	70	70	-	-	-
M48	75	75	36	-	-
M52	80	80	36	-	-
M56	85	85	41	-	-
M60	90	90	-	-	-
M64	95	95	46	-	-

For størrelser benyttet med Torx, se artikkelen om Torxnøkkel.

Toleranser

Toleranseklasser er definert i ISO 965-1, og kan legges til i skruebetegnelsen dersom nødvendig. Toleranser på utvendige gjengene angis med små bokstaver (f.eks. g eller h), mens toleranser på innvendige gjenger angis med store bokstaver (f.eks. G eller H). Eksempelvis kan toleransen på en utvendig gjenge angis som M500–6g.

Se også

• Firkantgjenger
• Trapesgjenger
• Unified-gjenger
• Whitworth-gjenger
• Pansergjenger
• British Standard Pipe
• United States Standard thread
• Saggjenger
• Rundgjenger