Saggjenger
En saggjenge[1] er en en asymmetrisk gjengeprofil som har lav friksjon og tåler større belastninger i én retning på bekostning av høyere friksjon og dårligere bæreevne i motsatt retning.[2] Navnet kommer av at gjengeprofilen minner om formen på et sagblad. Saggjenger brukes blant annet som ledeskruer i maskiner.
Metriske sagtanngjenger kan betegnes med bokstaven S etterfulgt av den nominelle gjengediameteren d i millimeter og stigningen P i millimeter, for eksempel S20×4.
Bruk
redigerPå maskiner brukes saggjenger for å kunne håndtere ekstremt store aksiale krefter i én retning. Den bærende flanken står vinkelrett på skruens akse[3] eller eventuelt med svak vinkel (vanligvis ikke større enn 7°). Den andre flanken er signifikant vinklet, ofte rundt 45°. Den resulterende gjengen har omtrent samme lave friksjon som en firkantgjenge, men omtrent dobbelt så stor skjærholdfasthet på grunn av den lange gjengebasen. Saggjenger er dessuten enkle å maskinere på en fres sammenlignet med firkantgjenger som er krevende å maskinere. På samme måte som for trapesgjenger kan man også med saggjenger bruke en splittet mutter for å kompensere for slitasje.[4]
Saggjenger har blitt mye brukt i konstruksjon av artilleri, særlig på skruemekanismer.[5] De er også ofte brukt i skrustikker ettersom stor kraft bare kreves i én retning.[4]
Typer
redigerFigurene under viser noen vanlige typer saggjenger.
![Enkel saggjenge-profil.[6]](/wiki/Fil:Buttress_thread_form.svg)
![ANSI 45°/7° saggjenge-profil[7]](/wiki/Fil:ANSI_45-7_Buttress_thread_form.svg)
![Britisk 45°/7° saggjenge-profil[8]](/wiki/Fil:British_45-7_buttress_thread_form.svg)
![45°/5° saggjenge-profil[6]](/wiki/Fil:45-5_buttress_thread_form.svg)
![33°/3° tysk "Sägegewinde"-profil[6]](/wiki/Fil:Saw_tooth_buttress_thread_form.svg)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ forelesningsnotater- Skrueforbindelser
- ^ «Saw Tooth Thread Gauges | Metric Buttress Thread Gauges | Tru Thread». Arkivert fra originalen 29. januar 2021. Besøkt 25. januar 2021.
- ^ Barnwell, p. 163.
- ^ a b Bhandari, p. 204.
- ^ French, Thomas Ewing (1. januar 1918). A Manual of Engineering Drawing for Students and Draftsmen (engelsk). McGraw-Hill book Company, Incorporated.
- ^ a b c Oberg, p.1817
- ^ Oberg, pp. 1819–1820.
- ^ Timings, p. 127.
Bibliografi
rediger- Barnwell, George W., The new encyclopedia of machine shop practice, Wm. H. Wise & Company
- Bhandari, V B, Design of Machine Elements, Tata McGraw-Hill, https://books.google.com/books?id=f5Eit2FZe_cC
- Oberg, Erik, Machinery's Handbook, Industrial Press Inc.
- Timings, Roger Leslie, Newnes Mechanical Engineer's Pocket Book, Newnes, https://books.google.com/books?id=IZdDk1cMlLcC