Skruemekanisme

Skruemekanisme er en mekanisme som brukes på bakladete kanoner og haubitser for å lukke kammeret. Den ble oppfunnet rundt 1845.

Illustrasjon av et M109 bunnstykke.

Welin-type skruemekanisme.
Her fra USS «Alabama» i 1943.

Mekanismen består av en skrue som har deler av gjengene frest av i lengderetningen. Skruen er hengslet på enden av løpet og passer i et motsvarende hull i bakre del av våpenets kammer. Dette hullet har gjenger der skruen mangler dem, og motsatt. Skruen føres inn i rørets bakre ende og låses med så lite som en 1/6 omdreining, og den plugger dermed kammeret. Skruemekanismer finnes i enkelte svartkruttrifler siden dette historisk har vært en av få praktiske måter å få en gasstett tetting på bakladervåpen som ikke bruker patroner. En tidligere metode benyttet en kile for å blokkere bakenden av våpenet.

Den franske artillerioffiseren Charles Ragon de Bange forbedret tettingen ytterligere i 1872 med sitt De Bange system som benyttet en tetningsring av asbest.

En svakhet ved den opprinnelige designen var at bare halvparten av omkretsen til skruen kunne ha gjenger. Dette gjorde at skruen måtte være ganske lang for å oppnå sikker låsing. Svensken Axel Welin løste dette problemet rundt 1890 ved å utvikle en skruemekanisme med trinnvise gjenger. Skruen og blokken fikk gjengepartier som hadde suksessivt større radius. Med denne designen kan 4/5 av omkretsen være gjenget dersom man har 4 trinn, samtidig som man kan låse mekanismen med 1/5 omdreining. Varianter av denne mekanismen er fremdeles i bruk idag for artilleriskyts som blir ladet med kardus og frittstående granater, slik som f.eks. M109.

• 
  Bunnstykke fra en modifisert russisk 122 mm M1910 haubits med 105 mm H37 løp.
• 
  Bunnstykke fra en modifisert russisk 122 mm M1910 howitzer, med 105 mm H37 løp.

Se også

Kilemekanisme er en annen type lukkemekanisme som også brukes på bakladere.