Kilemekanisme eller fallblokkmekanisme er en vanlig mekanisme for haubitsere og kanoner, spesielt automatkanoner. Kilemekanismens viktigste del er en firkantet metallblokk (kilen) som glir i et spor ved kammerets bakside, vinkelrett mot løpets lengdeakse. Konstruksjonen kan gjøres meget sterk og gjør det mulig å få en høy skuddtakt, men mekanismen er ikke gasstett, slik at ladningen må være innesluttet i en patron.

Kilemekanisme på en britisk kanon fra andre verdenskrig. Kilen er her åpen. Til venstre for kammeret kan man se den ene utkasteren.

Kanoner

rediger

Når kammeret skal lades føres kilen til siden med hånd- eller maskinkraft, og et prosjektil og ladningshylse, eller en patron føres inn. Hylsen slår mot utkastere som sitter på begge sider av kammeret, og dette frigjør en sperre slik at kilen lukkes. Etter skuddet åpnes kilemekanismen igjen, ofte ved hjelp av rekylkraften. Mekanismen er konstruert slik at kilen presser utkasterne bakover når den glir til sides, slik at den tomme patronhylsen kastes ut.

De første kanonene med kilemekanismen ble konstruert på 1800 tallet.

Geværer

rediger

En rekke bakladere fra midten av 1800-tallet var konstruert med kilemekanisme, inkludert den britiske Martini-Henry, M1872 Mylonas, Sharps rifle, Farquharson rifle, 1890 Stevens, Sharps-Borchardt Modell 1878, Winchester Modell 1885, Browning M78 og Ruger No. 1. De fleste mekanismene av denne typen var umulig å bygge om til repetervåpen, og ble faset ut til fordel for sylinderlåsmekanismer som tillot lading fra et magasin. Enkeltskuddsgeværer med kilemekanisme lages fortsatt til jaktbruk og enkelte typer blinkskyting.

Kilemekansimene er nært beslektet med Peabody-mekanismene i Martini-Henry riflen (svært lik, men ikke identisk med den til Martini-Henry), Ballard-mekanismen, eller mekanismen i den norske Krag-Petersson. Sistnevnte er en repeterrifle, skjønt den bruker en hengslet kile, i motsetning til de fleste andre som har rene fallblokker.

 
Kilemekanismeprinsipp.

Se også

rediger
Autoritetsdata