Gjenge
En gjenge er en skruegang (sporet/rillen på en skrue, mutter, rør og lignende). Ordet brukes også om en låsgjenge (nøklegangen i en lås).
Gjenger kan oppfattes som en lang kile som er viklet rundt en sylindrisk stang (skrue). Gjengene kan vikles begge veier og ha ulik form og stigning. Skruenes mål og utforming og størrelse er forskjellig etter måleenheten som brukes.
Metriske mål basert på millimeter (mm) brukes over hele verden, mens i Nord-Amerika og Storbritannia brukes både tommer og mm. Metriske – og tomme-gjenger er ikke like, og kan derfor ikke brukes om hverandre.
Form
redigerGjenger kan fås i flere ulike profiler.
- V-gjenger: Den vanligste gjengeformen på skruer til generell bruk. Enkle å fremstille og stor friksjon. Noen ganger kalt spissgjenger eller trekantgjenger.[2] Noen eksempler på gjengestandarder er metriske gjenger, unified-gjenger og United States Standard thread som alle har 60 graders flankevinkel. Whitworth-gjenger er en spesiell type V-gjenger med avrundet overgang til gjengebunnen og 55 graders flankevinkel. Pansergjenger er en spesiell V-gjenge med flankevinkel på 80 grader.
- Trapesgjenger: En type V-gjenge, men med mindre flankevinkel, typisk 30 grader.
- Saggjenger: Asymmetrisk trekantet gjenge hvor den ene siden er skrå og den andre flat eller tilnærmet flat.
- Firkantgjenger: Flankevinkel på 0 grader. Også kalt flatgjenger.
- Rundgjenger. Rund profil.
- Koniske gjenger: Kan vise til ulike typer rørgjenger med konisk avfasing på gjengepartiet langs rørets akse. Eksempler på standarder er British Standard Pipe og national pipe thread
Stigning
redigerGjengestigningen for en skrue tilsvarer lengden skruen vil bevege seg langs sin egen akse i løpet av en enkelt omdreining på 360 grader.[3][4] På samme måte kan gjengestigningen defineres som avstanden mellom to nærliggende gjengetopper (eller gjengebunner) dersom skruen har bare ett gjengespor.
Gjengestigning kan måles med en gjengetolk.
Gjenger med liten stigning kalles gjerne for fingjenger, mens gjenger med brattere stigning gjerne kalles grovgjenger. Hva som er fine og grove gjenger er et relativt begrep. For eksempel kan en gjengestigning på 1 mm kalles fingjenge og 2 mm kalles grovgjenge i en sammenheng, mens 2 mm kan kalles fingjenge i en annen sammenheng. Det finnes eksempler på serier med standardiserte gjengestigninger for fingjenger og grovgjenger, for en gitt standard endrer disse seg da som regel sammen med gjengediameteren. Mindre nominelle diametre har ofte mindre signing.
Standarder
redigerMetriske gjenger
redigerUtdypende artikkel: Metriske gjenger
Metriske gjenger måles alltid i millimeter. Gjengemåla starter med en stor M etterfulgt av et tall. M betyr at gjengene er metriske, tallet viser til stordiameteren. For eksempel betyr «M20» at en skrue har 20 mm utvendig gjengediameter (ikke hodet).
Noen ganger kan det kanskje stå M20x1,5. Det betyr fortsatt at gjengediameteren er 20 mm, men den viser også at stigningen (avstanden mellom hver gjenge) er 1,5 mm. Hvis ikke stigning er oppgitt, betyr det at man refererer til grovgjenger.
Vanlige metriske gjenger
redigerMetriske gjenger angis i henhold til en definert internasjonal standard. For M-serien kalles de mest vanlige stigningene for standard grovgjenger, og disse kan som regel antas med mindre annet er spesifisert. For eksempel er en standard M5-skrue med grovgjenger definert til å ha en stigning på 0.8 mm (kan enten angis som M5 eller M5×0.8 mm). I tillegg er det definert en rekke standard fingjenger, for eksemepl M5-fingjenge med 0.5 mm stigning (som alltid skal angis M5×0.5 mm).
Nominell diameter
D (mm) |
Stigning
P (mm) |
Nominell diameter
D (mm) |
Stigning
P (mm) | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1. valg | 2. valg | Grov | Fin | 1. valg | 2. valg | Grov | Fin | |
1 | 0.25 | 0.2 | 16 | 2 | 1.5 | |||
1.2 | 0.25 | 0.2 | 18 | 2.5 | 2 or 1.5 | |||
1.4 | 0.3 | 0.2 | 20 | 2.5 | 2 or 1.5 | |||
1.6 | 0.35 | 0.2 | 22 | 2.5 | 2 or 1.5 | |||
1.8 | 0.35 | 0.2 | 24 | 3 | 2 | |||
2 | 0.4 | 0.25 | 27 | 3 | 2 | |||
2.5 | 0.45 | 0.35 | 30 | 3.5 | 2 | |||
3 | 0.5 | 0.35 | 33 | 3.5 | 2 | |||
3.5 | 0.6 | 0.35 | 36 | 4 | 3 | |||
4 | 0.7 | 0.5 | 39 | 4 | 3 | |||
5 | 0.8 | 0.5 | 42 | 4.5 | 3 | |||
5.5 DIN13
& ISO[5] |
0.9 | 0.5 | 45 | 4.5 | 3 | |||
6 | 1 | 0.75 | 48 | 5 | 3 | |||
7 | 1 | 0.75 | 52 | 5 | 4 | |||
8 | 1.25 | 1 or 0.75 | 56 | 5.5 | 4 | |||
10 | 1.5 | 1.25 or 1 | 60 | 5.5 | 4 | |||
12 | 1.75 | 1.5 or 1.25 | 64 | 6 | 4 | |||
14 | 2 | 1.5 |
Som man kan se fra tabellen er noen vanlige stigninger (for M1 til M14-skruer) 0.25 mm, 0.3 mm, 0.35 mm, 0.4 mm, 0.45 mm, 0.5 mm, 0.6 mm, 0.7 mm, 0.8 mm, 0.9 mm, 1 mm, 1.25 mm, 1.5 mm, 1.75 mm og 2 mm.
-
Illustrasjon for stigning for to ulike skruer. Skruen til venstre har enkel gjenge, mens skruen til høyre har doble gjengespor.[trenger referanse]
Unified-gjenger
redigerUtdypende artikkel: Unified-gjenger
Unified-gjenger (tommer) bruker ikke M foran målene, som dessuten angis i tommer i stedet for millimeter. De kalles noen ganger også tommegjenger eller noe misvisende engelske gjenger (ettersom det er en amerikansk standard, og skiller seg fra den tidligere britiske standarden). Unified-gjenger brukes fremdeles i USA som per 2021 ennå ikke har gått over til det metriske systemet. I Unified-systemet brukes betegnelsene UNC eller UNF, hvor UNC står for grovgjenger («coarse») og UNF står for fingjenger («fine»). Definisjonene på hvilke stigninger som er fine og grove kan variere. Det finnes også ekstra fine UNC-gjenger kalt UNEF for «extra fine».
Andre standarder
redigerStandard vinkel på metriske gjenger er 60°, mens britiske rørgjenger (BSP) har en vinkel på 55°.
Mens det med mekaniske gjenger (til å feste ting) ofte er underforstått at det er rette gjenger (engelsk straight thread), så har mange typer rørgjenger koniske gjenger (engelsk tapered thread, «røravsmalning») for å forsegle og gjøre tett (f.eks. BSPT- eller NPT-gjenger).
Pansergjenger ble opprinnelig standardisert av Den tyske bransjeforeningen for elektroteknikk, elektronikk og informasjonsteknologi (Verband der Elektrotechnik, Elektronik und Informationstechnik, VDE). Standarden ble så utviklet og kodifisert som DIN 40430 av Deutsches Institut für Normung. Standarden var opprinnelig laget for koblinger laget av stål, men har siden også blitt brukt på koblinger av PVC. I 2000 ble pansergjenge-standarden trukket tilbake og offisielt erstattet av nye europeiske standarder som benytter metriske fingjenger.
Konvertering av gjengestigninger mellom metrisk og tommer
redigerMed engelske enheter (som i dag stort sett bare brukes i USA) angis stigningen på skruer istedenfor med gjengetetthet og den inverse enheten antall gjenger per tomme. Følgende tabell angir noen vanlige konverteringer mellom metrisk gjengestigning og engelsk gjengetetthet:[6]
Stigning i mm | Gjenger per tomme |
---|---|
0.2 | 127 |
0.212 | 120 |
0.227 | 112 |
0.25 | 101.6 |
0.254 | 100 |
0.265 | 96 |
0.282 | 90 |
0.3 | 84.67 |
0.318 | 80 |
0.35 | 72.57 |
0.353 | 72 |
0.397 | 64 |
0.4 | 63.5 |
0.423 | 60 |
0.45 | 56.44 |
0.454 | 56 |
0.5 | 50.8 |
0.529 | 48 |
0.577 | 44 |
0.6 | 42.33 |
0.635 | 40 |
0.7 | 36.29 |
0.706 | 36 |
0.747 | 34 |
0.75 | 33.87 |
0.794 | 32 |
0.8 | 31.75 |
0.847 | 30 |
0.9 | 28.22 |
0.907 | 28 |
0.941 | 27 |
0.977 | 26 |
1.0 | 25.4 |
1.058 | 24 |
1.155 | 22 |
1.25 | 20.32 |
1.270 | 20 |
1.337 | 19 |
1.411 | 18 |
1.5 | 16.93 |
1.588 | 16 |
1.75 | 14.51 |
1.814 | 14 |
1.954 | 13 |
2.0 | 12.7 |
2.117 | 12 |
2.209 | 11.5 |
2.309 | 11 |
2.5 | 10.16 |
2.540 | 10 |
2.822 | 9 |
3.0 | 8.47 |
3.175 | 8 |
3.5 | 7.26 |
3.629 | 7 |
4.0 | 6.35 |
4.233 | 6 |
4.5 | 5.64 |
5.0 | 05.08 |
5.08 | 5 |
5.5 | 4.62 |
5.644 | 4.5 |
6.0 | 4.23 |
6.35 | 4 |
8.467 | 3 |
12.7 | 2 |
Linksgjenger
redigerNormalt vil gjengene vikles slik at skruen vil bli skrudd innover ved å vri den med klokken.
Av og til brukes imidlertid skruer med «omvendte» gjenger, altså at gjengen skrus mot klokken for å skrus innover (og med klokken for å skrus utover). Denne typer gjenger blir ofte kalt «links-gjenger» eller «venstregjenger». Bruken av links-gjenger er begrenset, men de brukes til tider i industrimaskiner/motorer i situasjoner hvor normal drift med tiden ville skru skruen ut. Links-gjenger brukes f.eks. til å feste spindelen i boremaskiner og for å feste venstre pedal til kranken på tråsykler.
Ordet "Links" kommer av det tyske ordet for "venstre" og et annet navn for gjengetypen er "venstregjenger".
En del av disse er beskrevet i gjengetabeller.
Se også
rediger- Gjengetolk, verktøy brukt for å måle og identifisere gjenger
- Gjengetapp og gjengesnitt, verktøy brukt for å lage gjenger
- Ledeskrue. For en ledeskrue i en aktuator er gjengestigningen tilpasset den ønskede bevegelsen en rotasjon skal gi, og dermed også kraftoverføringen.
- Skrueuttrekker, verktøy for å dra ut skruer med skadet hode
Gjengetyper
redigerReferanser
rediger- ^ [1]
- ^ trekantgjenge - TIP-ordboka
- ^ Gear Nomenclature, Definition of Terms with Symbols. American Gear Manufacturers Association. ISBN 1-55589-846-7. OCLC 65562739. ANSI/AGMA 1012-G05.
- ^ «Thread form terms». Arkivert fra originalen 5. juli 2008. Besøkt 22. desember 2008.
- ^ ISO & DIN13
- ^ Pitch Conversions threads per inch TPI pitch in inches and pitch in mm for taps and dies
Eksterne lenker
rediger- (en) Screw threads – kategori av bilder, video eller lyd på Commons