Wikipedia

Geokichla

slekt av spurvefugler

Geokichla (jordtroster) er en slekt i trostefamilien (Turdidae)[1] og består av 21 arter med mellomstore spurvefugler (Passeriformes).[2] Artene finnes i Afrika og Asia, samt fra Filippinene og sørvestover på mange av øyene mellom disse to verdensdelene, vest for Wallacelinjen.

Geokichla
Harlekintrost (G. dohertyi)
Nomenklatur
Geokichla
S. Müller, 1836
Populærnavn
(jordtroster)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieTrostefamilien
Økologi
Antall arter: 21
Habitat: terrestrisk og trelevende
Utbredelse: Asia, Afrika og på mange øyer mellom disse verdensdelene
Inndelt i

Etymologi rediger

 
Ravtrost er en av de mest prangende jordtrostene. Den hekker blant annet i Himalaya, der den er trekkfugl.
(G. citrina)
 
Glotrost er en montan østafrikansk art, som regnes som standfugl.
(G. piaggiae)

Det vitenskapelige gruppenavnet Geokichla følger av de to greske uttrykkene γεω- (geō-) som betyr jord, og κιχλη (kikhlē) som betyr trost.[3]

Den norske oversettelsen av det vitenskapelige gruppenavnet er altså jordtrost. Navnet refererer til at artene i denne gruppen for det meste ernærer seg på bakken, men gruppen som sådan har ikke fått noe offisielt norsk gruppenavn.[4]

Taksonomi rediger

Artene i denne gruppen ble tidligere regnet til slekten Zoothera, men studier med DNA har vist at artene som nå klassifiseres i Geokichla er nærmere beslektet med Turdus enn artene i Zoothera.[5][6][7]

Geokichla er den tredje mest tallrike slekten i trostefamilien, etter Turdus (86 arter) og Zoothera (22 arter).[2]

Biologi rediger

Artene er mellomstore og måler typisk 16–23 cm.[2] Vekten varierer stort sett mellom 40 og 85 g.[2] Hunnens fjærdrakt er typisk mer kamuflasjefarget enn hannens, som kan være mer prangende. Ofte i en kombinasjon av ulike jordfarger, sort, grålig og hvitt med et mønster som består av prikker og streker (typisk nedover brystet) og en hvit eller tilnærmet hvit buk og undergump. Nebbet er middels langt og som oftest sort eller også sort og beinfarget. Stjerten og lemmene er middels lange og føttene har fire slanke tær med tynne klør ytterst, hvorav tre er framovervendte og én bakovervendt (anisodactyly).[2]

Artene er utbredt fra Sibir til Sørøst-Asia, Indonesia og det indiske subkontinentet med Sri Lanka, samt på Nikobarene, Andamanøyene og mange mindre øyer, samt det kontinentale Afrika sør for Sahara.[2] Leveområdet til trosten varierer, fra tett skog til gressletter, men de unngår vanligvis ekstremt tørre habitater.[2]

Fuglene er enten insektetere eller altetere, som for det meste ernærer seg av meitemarker, skudd, insekter, frukt og bær (som fallen fiken) som de plukker fra bakken. De nordligst levende artene er regulære trekkfugler som trekker til sørlige breddegrader i vinterhalvåret, mens arter som lever i store høyder gjerne trekker ned i lavere høyder om vintrene. Andre arter kan gjøre kortere næringstrekk i samband med tilgangen på mat, mens atter andre er regulære standfugler (typisk øyboere).

Av de 21 artene i denne gruppen er åtte livskraftige, ti nær truet (NT), to sårbare (VU), og én sterkt truet (EN) av utryddelse.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[8][9][10]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ J. F. Clements, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, D. Roberson, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2017. The eBird/Clements checklist of birds of the world: v2017
  2. ^ a b c d e f g h i Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.turdid1.01
  3. ^ Jobling, J. A. (editor). The Key to Scientific Names in Birds of the World (S. M. Billerman et al. editors), Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca. https://birdsoftheworld.org/bow/key-to-scientific-names/search
  4. ^ Geokichla. Artsdatabanken. Hentet 2023-10-08
  5. ^ Klicka, J., G. Voelker, and G.M. Spellman. 2005. A molecular phylogenetic analysis of the ‘‘true thrushes’’ (Aves: Turdinae). Molecular Phylogenetics and Evolution 34: 486–500. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2004.10.001
  6. ^ Voelker, G., and J. Klicka. 2008. Systematics of Zoothera thrushes, and a synthesis of true thrush molecular systematic relationships. Molecular Phylogenetics and Evolution 49: 377–381. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2008.06.014
  7. ^ Voelker, G., and R.K. Outlaw. 2008. Establishing a perimeter position: speciation around the Indian Ocean Basin. Journal of Evolutionary Biology 21: 1779–1788. doi: https://doi.org/10.1111/j.1420-9101.2008.01588.x
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  9. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forening: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  10. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Geokichla&oldid=23882728»