François-Auguste Biard

François-Auguste Biard
François-AugusteBiard.jpg
Født29. juni 1799
Lyon
Død20. juni 1882[1][2][3] (82 år)
Fontainebleau
Ektefelle Léonie d'Aunet
Barn Marie Double, Georges Biard d’Aunet
Utdannet ved École nationale des beaux-arts de Lyon[4]
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Frankrike
Signatur
François-Auguste Biards signatur

François-Auguste Biard, født François Thérèse Biard (29. juni 1799, i Lyon – 20. juni 1882, i Samois-sur-Seine) var en fransk maler, kjent for sine realistiske reiseskildringer fra, for 1800-tallets franskmenn, eksotiske steder.

BiografiRediger

Foreldrene til Biard hadde tiltenkt ham en karriere innen presteskapet, men Biard fikk tidlig styrt sin løpebane i retning malekunsten. Sin første erfaring med maling fikk han på en tapetfabrikk i Lyon i ungdomsårene, senere studerte han ved École des Beaux-Arts i Lyon, først under Pierre Révoil og senere hos Fleury François Richard. Biards oppmøte var dog sporadisk, og han regnes ofte som selvlært.

Biard begynte å reise i ung alder, først til Italia, Hellas og Midtøsten og senere, i 1827, også til Malta, Kypros og Egypt.

Det første bildet, sjangermaleriet les Enfants perdus dans la forêt (Barna har gått seg bort i skogen), stilte han ut i 1818 og mottakelsen var god. Biard deltok for første gang på parisersalongen i 1824, og også der ble hans maleri(er) godt mottatt av kritikerne, spesielt Auguste Jal, en fransk forfatter opptatt av kunst og maritim historie. Senere samme år bestilte erkebispedømmet i Lyon fire malerier av elevene til Pierre Révoil, heriblant Biard.

Biard ble en yndet kunstner for julimonarkiets (1830-1848) konge, Ludvig Filip, etter julirevolusjonen i 1830. Ludvig Filip, som hadde vært i landflyktighet i blant annet Skandinavia hvor han besøkte Finnmark i 1795 og siden tilbrakte et år i Muonio i Finland, bestilte og kjøpte flere malerier fra Biard med motiver fra nord. I 1838 tildeles Biard Æreslegionen av Ludvig Filip for sitt arbeide som maler.[5]

I 1839 ble Biard med på la Recerche-ekspedisjonen til Spitsbergen. Ekspedisjonen, som ble finansiert av Frankrike og godkjent av Ludvig Filip, utgikk fra Frankrike hver sommer med retur på høsten. Destinasjon og besetning varierte noe fra år til år. I 1839 gikk turen fra le Havre via Færøyene og til Hammerfest, før den fortsatte til Spitsbergen via Bjørnøya for så å returnere til Frankrike via Hammerfest. En del ekspedisjonsmedlemmer, heriblant Biard, forlot skipet i Hammerfest og tok seg over land sørover gjennom Sverige. Med seg på reisen hadde Biard sin forlovede, den 18 år gamle Leonie d'Aunet (1820-1879). Kvinner var forbudt ombord på skipene til den franske marinen, men ifølge d'Aunet selv overtalte hun ekspedisjonslederen til å omgå denne regelen mot at hun fikk sin forlovede til å bli med som maler på ekspedisjonen. Løsningen ble at Biard og d'Aunet selv reiste til Hammerfest for å mønstre La Recherche der. Deres reise gikk via Hamburg til København og derfra opp langs den svenske kysten til Oslo, derfra opp gjennom Østerdalen og til Trondheim hvor de bordet i dampskipet «D/S Prins Gustav», som seilte opp langs nordlandskysten via Tromsø til Hammerfest. Herfra fulgte de La Recherche til Bjørnøya, Magdalenefjorden på Spitsbergen og tilbake til Hammerfest. Sammen med en mindre gruppe av andre ekspedisjonsmedlemmer forlot de skipet igjen i Hammerfest og reiste via Kåfjord, Kautokeino, Karesuando, Haparanda og Stockholm sørover. Biard skal ha vært sjalu på og mislikt d'Aunets omgang med de øvrige ekspedisjonsdeltakere, og de dro derfor avsted alene med noen dagers forsprang på de andre. En beskrivelse av deres reise kan leses i d'Aunets bok Voyage d’une femme au Spitzberg utgitt i 1854.[6] (på norsk En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1838, Oslo : Aschehoug, 1968[7]).

Hjemme fra la Recherche-ekspedisjonen vinteren 1840 giftet Biard seg med d'Aunet samme sommer, 23. juli 1840 i Paris. Da var allerede d'Aunet gravid og 14. oktober 1840 får de deres første barn, datteren Marie Henriette Biard (1840-1897). Ekteskapet var ikke en ubetinget suksess. d'Aunet innleder et forhold til den franske forfatteren og poeten Victor Hugo og i 1844 søker hun om skilsmisse fra sin mann. Biard nekter og i tiden etterpå vokser hans sjalusi. Han følger etter henne for få rede på hennes utroskap og medbringende en betjent fersker Biard sin kone og hennes elsker på et hotell i 1845. Victor Hugo har som nasjonalhelt immunitet og pågripes ikke, mens d'Aunet arresteres og dømmes til fengsel for utroskap som senere sones som tvunget opphold i kloster. Dette satte ikke en stopper for forholdet til Hugo, det fortsatte til han ble landsforvist etter statskuppet gjennomført av Louis Napoléon i 1851. Først i 1855 ble ekteskapet mellom Biard og d'Aunet annullert. Ekteskapet ga dem også en sønn, Georges Biard d’Aunet. Hvorvidt Biard er faren til d'Aunets barn er usikkert. Datteren unnfanges sannsynligvis under deres hjemreise fra Recherche-ekspedisjonen, enten under oppholdet i Tyskland eller rett etter hjemkomsten til Paris. Sikkert er det at Victor Hugo betaler underhold for barnene til sin død.

Omkring 1858 tilbragte Biard to år i Brasil, hvor han jobbet for hoffet til Pedro II. Han hadde Rio de Janeiro som base og foretok reiser i området og til Amazonas.[8] Her malte han landet og innbyggerne, også urbefolkningen. Oppholdet beskrives i hans bok fra 1862 Deux années au Brésil,[8] som inneholder 180 graveringer.

Biard takket nei til en undervisningstilling ved Academia Imperial de Belas Artes og fortsatte sine reiser til og i USA. Frankrike hadde avskaffet slaveriet i sine kolonier i 1848, og Brasil hadde blitt tvunget av Storbritannia til å gjennomføre det samme i årene 1848-1852. Men i USA fikk Biard observere og male slaveriet der.

MalestilRediger

Biard fulgter til en hvis grad stilen han hadde lært ved École des Beaux-Arts i Lyon: Meget detaljerte landskaper og stor grad av fargemetning preger hans kunst. Samtidig snek han ofte inn humoristiske innslag i bildene. Motivene kjennetegnes av det eksotiske, og reisene preget og utviklet Biard som maler. Han opererte helt eller delvis innenfor sine samtidige sjangrer: romantikk, realisme, historiemaleri, naturalisme og religiøse motiver. Han malte både politiske og hverdagslige scener, arketypiske såvel som militære i tillegg til portretter. Bredden i motiver reflekteres i en tilsvarende variasjon i hans mottakelse hos kritikerne: Han ble rost av Auguste Jal, Mérimée, Alfred de Musset og Théophile Gautier, men kritisert av Baudelaire.

Et utvalg bilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00019303, François Auguste Biard, B00019303
  2. ^ RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/8052, François-Auguste Biard, 8052
  3. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12497779w
  4. ^ 25. sep. 2017, https://web.archive.org/web/20170925132008/https://www.bbm.usp.br/node/85, https://www.bbm.usp.br/node/85
  5. ^ «www2.culture.gouv.fr». www2.culture.gouv.fr. Besøkt 24. november 2019. 
  6. ^ Voyage d'une femme au Spitzberg (fransk). Hachette. 1875. 
  7. ^ «En pariserinnes reise gjennom Norge til Spitsbergen anno 1838 - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 24. november 2019. 
  8. ^ a b Biard, Auguste François (1862). «Deux années au Brésil». Besøkt 24. november 2019.