Ertebøllekulturen

Ertebøllekulturen er et arkeologisk begrep for en jeger- og sankerkultur i Sør-Skandinavias kystlandskap - Danmark og Skåne - i mesolitikum, fra ca. 5400 til ca. 4000 f.Kr.

Kvinne gravlagt med sin nyfødte. Babyen ble lagt på en svanevinge. Vedbæk, Rudersdal kommune.

Kvinne gravlagt med hodet hvilende på et kronhjortgevir. Vedbæk, Rudersdal kommune.

Dagligliv

Kulturen har fått sitt navn etter en kjøkkenmødding, altså en forhistorisk opphopning av matavfall, funnet i Ertebølle ved Limfjorden i Nord-Jylland, og utgravd 1893-97. Avfallet i disse dyngene viser at befolkningens næringsgrunnlag var skalldyr, og at sjømat utgjorde en like stor andel av kosten som hos inuiter. Våpen og redskaper var laget av flint, tre og bein. Fra gravfunn vet vi at kvinnene dekorerte draktene sine med gjennomborete sneglehus og tannperler fra byttedyr. Hunden var eneste husdyr, men ble gravlagt med gravgaver og strødd med rød oker liksom døde mennesker, så båndene mellom hund og menneske må ha vært tette.

De første spor etter menneskelige inngrep i naturen i Norden finnes for rundt 5.000 år siden, da ertebøllebøndene gikk løs på urskogen av lindetrær. De hadde ikke økser som kunne felle trærne, men fikk dem til å visne ved å skave av dem barken om våren. Rundt de døde trærne vokste det opp et bladrikt kratt som skaffet vinterfôr til kveg og tiltrakk vilt som kunne jaktes på. Lindebarken ble brukt som bast, egnet til fremstilling av reip, matter og isolasjon. Ved hjelp av nålebinding heklet ertebøllefolkene tekstiler av basten fra lind og piletre. Midtveis i perioden lærte de å lage tranlamper og krukker av leire til oppbevaring og tilberedning av mat.

Ertebøllefolkene forble jegere og samlere frem til like før 4000 f.Kr., da det ses tegn til påvirkning fra traktbegerkulturen i form av et primitivt jordbruk. Ertebølletiden etterfølges av traktbegerkulturen.

Gravfunn

Vedbæk-funnene ble gjort i den fredete Maglemosen (= Stormyren) nær Vedbæk i Nordsjælland. I steinalderen var Maglemosen ingen myr, men en grunn fjord med utløp i Øresund. Funnene omfatter skjeletter fra rundt 7.000 år gamle graver, dvs. fra kongemose- og ertebøllekulturen. I gravene lå flintredskaper og knokler fra ulike dyr. Funnene ble gjort under byggingen av Vedbæk skole i 1975, og er utstilt på Gammel Holtegaard i Gammel Holte som en del av Rudersdal museer. Utgravningene avdekket 17 begravelser med 17 voksne og 5 barn fra spebarn til midaldrende personer. I de fleste gravene fantes spor etter oker rundt hode, bekken og føtter, tilsynelatende uten kjønnsforskjell. Men i mannsgravene lå det redskaper som hjortetakksøkser, kjerneøkser, flinteggdolk og flintkniv, mens kvinnegravene inneholdt smykker, gjennomborede dyretenner, særlig fra kronhjort, sjeldnere villsvin.

I den ene graven lå en ung kvinne som nettopp hadde født. Hun ble gravlagt med hodet hvilende på en skinndrakt som forlengst er råtnet bort, men tilbake ligger tannperlene som var påsydd drakten. Den nyfødte ble lagt på en svanevinge. Kvinnen var rundt 18 år da hun døde. Nær kvinnens hode lå 164 tannperler av kronhjort, 10 fra villsvin og 1 fra elg, og dessuten minst 200 gennemborede sneglehus fra brakkvannssneglen Neritina fluviatilis balthica. Både sneglehus og tannperler har trolig vært påsydd drakten som har ligget sammenrullet som en pute under hodet hennes. Under henne lå enda flere hjortetenner og en enkelt bjørnetann, og bortimot 200 gjennomborede sneglehus. Minst 37 kronhjorter og to villsvin måtte felles for å skaffe alle disse pyntetennene, og hverken elg og bjørn fantes lenger på Sjælland i kvinnens tid. De kan være hentet fra andre siden av Øresund, og kanskje kom kvinnen selv derfra. Babyen lå på hennes høyre side, og trolig døde begge under fødselen. Barnet har vært en gutt, ettersom han fikk med seg en flintflekke i graven. Restene av svanevingen kan ses mellom føttene på gutten.

Et mannsskjelett funnet i Trørød-myren fikk navnet Jacob. Det lå i årevis i en kiste under sengen til finneren, den lokale amatørarkeologen Alfred Avnholt (1894-1956), som viste det frem for interesserte, og har fått en vei oppkalt etter seg.

På slutten av 1980-tallet ble boplassen Gøngehusvej 7 like ved Strandvejen undersøkt. Her fant arkeologene groper og graver med både brente og ubrente menneskerester. De fant også en hundegrav. Et nyfødt barn var begravd liggende på et trefat. Graven har stått åpen, så man kunne se ned på barnet. Det var spor av oker, og rundt barnets hode lå to tannsett fra en kronhjort. Tennene har vært sydd rundt kanten på en kyse. Ved siden av trefatet lå et redskapssett med en flintkniv og en kjerneøks, så barnet har vært en gutt. Flest gravgaver fikk eldre menn og unge kvinner. Oker ble strødd over de døde, ekstra mye over barna. Gjennomsnittsalderen var neppe over 35 år, og de fleste var småvokste, med en kroppshøyde tilsvarende 1800-tallets mennesker.

I Gøngehusvej fant man en dobbeltgrav med et kvinne- og et barneskjelett. Kvinnen overlevde et voldsomt slag mot bakhodet. Ved hodet hennes lå en hårnål av bein og nebbet fra en lappedykker, kanskje opprinnelig en lue av fugleskinn, der bare nebbet er bevart. På brystet lå to nettknyttere av bein og knokler fra rådyrklover, fra et rådyrskinn som har vært svøpt rundt henne. Luen eller hetten skulle øyensynlig skjule et skjemmende arr etter hodeskaden og var festet i frisyren hennes med hårnålen. Hun var rundt førti år, mens gutten var i treårsalderen. Han fikk som gravgaver to flintkniver og et brystsmykke eller en pose med tenner fra kronhjort, rådyr, villsvin, elg, urokse, bjørn og kronhjort pluss et fuglenebb og knokler av et rådyr. I en tredobbelt grav lå et par med et lite barn mellom seg. Mannen var drept av en beinpil som ennå satt mellom de to nederste halsvirvlene hans. Kvinnen hadde fått med seg rundt 50 tannperler, flest av kronhjort, men også av villsvin, urokse og menneske. Uroksen fantes ikke lenger i Danmark da.

Av 22 døde hadde nøyaktig halvparten, 11, fått gravgaver. Eldre kvinner fikk øyensynlig ingen, mens unge kvinner kunne få med seg i graven et rikt utstyr av tannperler og sneglehus. Det ble funnet en barnegrav for to gutter bestående av en grop med stein lagt rundt. På grunnen av gropen var satt et trefat med et redskapssett i hver ende, bestående av en flintkniv og kjerneøks. I en pikegrav bestod gravgavene av utskårne lister fra et rådyrs mellomfotsbein og kjeven av en kronhjort. I en branngrav lå de forbrente restene av to unge voksne, samt en tenåring og en ca femåring sammen med et nyfødt barn. Noe tydet på at de ikke ble kremert sammen, men i stedet ble partert før kremasjonen. Ved Strøby Egede i Køge bukt fant man en massegrav med åtte døde. Det som nå er et villakvarter, var i ertebølletiden en diger boplass. De døde var mindre enn folk i dag, men tettbygde med svært kraftig tyggemuskulatur, og mennene også kraftige øyenbrynsbuer. Kvinnene lå i sørdelen, mennene i nordenden. Tre var nyfødte, en gutt var 5-6 år, en pike trolig 9-10 år, en kvinne på rundt 18 år, en mann i trettiårsalderen og en kvinne på rundt femti. Ingen fremviste spor etter voldsom død, men var blitt gravlagt samtidig. Noen døde ser ut til å være gravlagt i datidens båter, kanoer av uthulte trestammer.

Eksterne lenker

• Ertebølle museum