Forhistorisk tid

(Omdirigert fra Forhistorisk)

Forhistorisk tid eller før-litterær tid,[1] også omtalt som førhistorisk og prehistorisk tid, er tidsperioden i menneskelig historie der de skriftlige kildene ikke finnes, sparsomme eller altfor usikre til å kunne gi et dekkende bilde av historien. Historieskrivning om forhistorisk tid kalles forhistorie eller forntid.

Forhistorisk grottekunst fra Pech Merle i Frankrike

Forhistorien omfatter tiden før og fram til den historiske tiden, perioden i menneskelig historie mellom bruken av de første redskaper av stein av hominini for ca. 3,3 millioner år siden og til begynnelsen av nedtegnet historie med oppfinnelsen av skriftspråk og skrivesystemer. Bruken av symboler, merker og bilder dukker opp svært tidlig blant mennesker, men de tidligste kjente skriftsystemene dukket opp ca. 5000 år siden, og det tok tusenvis av år før skriftsystemer ble tatt i bruk, og skrift spredte seg til nesten alle kulturer på 1800-tallet. Slutten på forhistorien kom derfor til svært forskjellige tider på forskjellige steder, og begrepet brukes sjeldnere i å diskutere samfunn der forhistorien tok slutt relativt nylig.

I tidlig bronsealder var Sumer i Mesopotamia, Indusdalens sivilisasjon og oldtidens Egypt de første sivilisasjonene som utviklet sine egne skriftsystemer og holdt historiske opptegnelser, med naboene som fulgte etter. De fleste andre sivilisasjoner nådde slutten av forhistorien under den påfølgende jernalderen. De fleste andre sivilisasjoner nådde slutten av forhistorien under den påfølgende jernalderen. Treperiodesystemet av forhistorien i form av en steinalder, en bronsealder og en jernalder er fortsatt i bruk for store deler av Eurasia og Nord-Afrika, men brukes ikke generelt i de delene av verden der bearbeiding av harde metaller kom brått fra kontakt med eurasiske kulturer, som Oseania, Australasia, store deler av Afrika sør for Sahara og deler av Amerika. Med noen unntak i førkolumbiske sivilisasjoner i Amerika, utviklet ikke disse områdene komplekse skriftsystemer før ankomsten av eurasiere, så deres forhistorie strekker seg inn i relativt nyere perioder; for eksempel blir 1788 vanligvis betraktet som slutten på Australias forhistorie.

Perioden da en kultur er skrevet om av andre, men ikke har utviklet sitt eget skriftsystem, er ofte kjent som kulturens førhistorie. Per definisjon[2] er det ingen skriftlige opptegnelser fra menneskets forhistorie, som vi bare kan kjenne fra materielle arkeologiske og antropologiske bevis: forhistoriske materialer og menneskelige levninger. Disse ble først forstått ved innsamling av folkeminne og i analogi med før-litterære samfunn observert i moderne tid. Nøkkeltrinnet for å forstå forhistorisk bevis er datering, og pålitelige dateringsteknikker har utviklet seg jevnt og trutt siden 1800-tallet.[3] Ytterligere bevis har kommet fra rekonstruksjonen av gamle talespråk. Ytterligere bevis har kommet fra rekonstruksjonen av gamle talespråk. Nyere teknikker inkluderer rettsmedisinsk kjemisk analyse for å avsløre bruken og opprinnelsen til materialer, og genetisk analyse av bein for å bestemme slektskap og fysiske egenskaper til forhistoriske folk.

DefinisjonRediger

BegynnelsenRediger

 
En tegning som viser tenkt voksen og ungdom i forhistorisk tid lager et steinredskap.

Begrepet «forhistorie» kan referere til det store tidsrommet siden begynnelsen av universet eller jorden, men oftere refererer det til perioden siden livet dukket opp på jorden, eller enda mer spesifikt til tiden siden menneskelignende vesener dukket opp.[4][5]

SluttenRediger

Datoen som markerer slutten av forhistorien er typisk definert som framkomsten av den samtidige skriftlige historiske beretningen.[6][7] Datoen varierer følgelig mye fra region til region avhengig av datoen når relevante nedtegnelser blir en nyttig akademisk ressurs.[8] For eksempel, for Egypt er det generelt akseptert at forhistorien endte rundt 3100 f.Kr., mens slutten av den forhistoriske epoken i New Guinea er satt mye mer nylig, på 1870-tallet, da den russiske antropologen Nikolaj Miklucho-Maklaj bodde i flere år blant innfødte folkeslag, og beskrev deres levesett i en omfattende avhandling.[9] I Europa var de klassiske kulturene i antikkens Hellas og antikkens Roma relativt godt dokumentert, men disses nabokulturer, som keltere og i mindre grad etruskerne, få eller ingen skriftsystem, og historikere må derfor bestemme hvor mye vekt de skal gi til de ofte sterkt fordomsfulle beretninger om disse førhistoriske kulturene som er omtalt i gresk og romersk litteratur.

TidsperioderRediger

 
En forestilling fra 1800-tallet av tidlig mennesker i villmarken.

Ved å dele opp menneskelig forhistorie i Eurasia bruker historikere vanligvis treperiodesystemet, mens forskere fra førmenneskelige tidsperioder vanligvis bruker den veldefinerte geologiske fortegnelser og dens internasjonalt definerte geologiske lag innenfor den geologiske tidsskalaen. Treperiodesystemet er periodiseringen av menneskets forhistorie i tre påfølgende tidsperioder, oppkalt etter deres dominerende teknologier for framstilling av redskaper: Systemet er et metodisk konsept som ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for kunne sortere gjenstander og hendelser fra sen forhistorie og tidlig historie i en gjenkjennelig kronologi. Pioneren og den som først utviklet dette systemet var danske Christian Jürgensen Thomsen (1788-1865), direktør for Det Kgl. Museum for Nordiske Oldsager i København.[10] Tredeling er som følgende:

For forhistorien til Amerika, se førkolumbisk tid

Forhistoriens kilderRediger

Det finnes hovedsakelig tre kilder om den forhistoriske tiden:

  1. Arkeologiske funn.
  2. Skriftlige kilder fra nærliggende områder (når omgivelsen befinner seg i historisk tid).
  3. Muntlige tradisjoner (som kan ha blitt skrevet ned senere).

Disse tre kilder gir ikke like detaljert og sikker kunnskap som historiske kilder, men kan likevel gi en viss innsikt i og sannsynlige hypoteser om hva som har hendt.

Arkeologien, som er viktigst, arbeider med materielle levninger (fornminner) og ikke i første rekke gjennom skriftlig materiale, selv om det i senere tid har utviklet seg en arkeologi som sysler med historisk tid.

Skriftlige kilder kan dels inneholde fragment som direkte handler om det område man er interessert i, dels gi en forklarende allment historisk sammenheng.

Begrepets historieRediger

Forestillingen om «forhistorie» oppsto under opplysningstiden i arbeidet til antikvarer som brukte ordet «primitiv» for å beskrive samfunn som eksisterte før skrevne opptegnelser.[12] På engelsk dukket ordet «prehistory» opp for første gang i 1836 i Foreign Quarterly Review.[13]

Den geologiske tidsskalaen for førmenneskelige tidsperioder, og treperiodesystemet for menneskets forhistorie, ble systematisert i løpet av slutten av 1800-tallet i arbeidet til britiske, tyske og skandinaviske antropologer, arkeologer og oldtidsforskere.[11]

ReferanserRediger

  1. ^ McCall, Daniel F.; Struever, Stuart; Van Der Merwe, Nicolaas J.; Roe, Derek (1973): «Prehistory as a Kind of History». The Journal of Interdisciplinary History. 3 (4): 733–739. doi:10.2307/202691. JSTOR 202691.
  2. ^ «Dictionary Entry». Arkivert fra originalen den 8. august 2017.
  3. ^ Graslund, Bo (1987): The birth of prehistoric chronology. Cambridge:Cambridge University Press.
  4. ^ Fagan, Brian (2007): World Prehistory: A brief introduction, New York: Prentice-Hall, 7. utg., kapittel 1
  5. ^ Renfrew, Colin (2008): Prehistory: The Making of the Human Mind. New York: Modern Library
  6. ^ Fagan, Brian (2017): World prehistory: a brief introduction, London: Routledge. 9. utg., s. 8. ISBN 978-1-317-27910-5. OCLC 958480847.
  7. ^ Forsythe, Gary (2005): A critical history of early Rome : from prehistory to the first Punic War. Berkeley: University of California Press. s. 12. ISBN 978-0-520-94029-1. OCLC 70728478.
  8. ^ Connah, Graham (2007): «Historical Archaeology in Africa: An Appropriate Concept?», African Archaeological Review. 24 (1–2): 35–40. doi:10.1007/s10437-007-9014-9. ISSN 0263-0338. S2CID 161120240.
  9. ^ Tumarkin, Daniel (August 1982): «Miklouho-Maclay: 19th Century Russian Anthropologist and Humanist», Royal Anthropological Institute of Great Britain and Ireland. RAIN No. 51, s. 4-7. doi:10.2307/3032221
  10. ^ «Christian Jürgensen Thomsen and the Three-Age System», 'SciHi Blog
  11. ^ a b Matthew Daniel Eddy, red. (2011): Prehistoric Minds: Human Origins as a Cultural Artefact. Royal Society of London. Arkivert fra originalen den 1. april 2021
  12. ^ Eddy, Matthew Daniel (2011): «The Line of Reason: Hugh Blair, Spatiality and the Progressive Structure of Language». Notes and Records of the Royal Society. 65: 9–24. doi:10.1098/rsnr.2010.0098. S2CID 190700715. Arkivert fra originalen den 1. april 2021
  13. ^ Eddy, Matthew Daniel (2011): «The Prehistoric Mind as a Historical Artefact». Notes and Records of the Royal Society. 65: 1–8. doi:10.1098/rsnr.2010.0097. Arkivert fra originalen den 1. april 2021

Eksterne lenkerRediger