En massegrav er en grav som inneholder flere antall lik, hvor både identiteten kan være kjent eller ukjent før begravelsen. Massegraver har vært vanlig under for eksempel katastrofer, kriger eller epidemier, da det ikke var tid eller anledning til å grave enkeltgraver. Det finnes også fellesgraver som inneholder flere mennesker, men de er vanligvis gravlagt sammen av andre årsaker enn kriser, som for eksempel familier som begraves sammen.[1]

Tjøtta sovjetiske krigsgravplass
Massegrav på Ris kirkegård, "Skammens stein"
Trandumskogen, grav nummer 1
26 republikanere ble myrdet av fascister som tilhørte Francisco Francos nasjonalister i begynnelsen av den spanske borgerkrigen, mellom august og september 1936. Denne massegraven er fra en liten by i Estépar i Nord-Spania som ble gravd ut mellom juli og august 2014.
Massegrav av polakker massakrert av sovjetske styrker under Katyn-massakren i 1940.
Arbeidere fra byen Nordhausen begraver lik av fanger fra Mittelbau-Dora-konsentrasjonsleiren. Sjeldent fargebilde fra i 1945

FN definerer en kriminell massegrav som et gravsted med tre eller flere ofre for en henrettelse, selv om det ikke er enstemmig enighet om en eksakt definisjon.[2]

Massegraver

rediger

Det er funnet flere fellesgraver og massegraver i Norge, noen fra helt tilbake til steinalderen. Men hvorfor de ligger i samme grav og om noen av disse gravene inneholder familier eller henrettede vet vi ofte ikke.

For eksempel er det i Oslo funnet en grav fra borgerkrigstiden mellom 1130 og 1240, flere av skjelettene har kuttmerker som tyder på at de har vært utsatt på krigshandlinger. Også på grunn av pest har man benyttet massegraver i Norge. På Ris kirkegård i Oslo ligger en anonym massegrav, her ligger minst 51 pasienter fra Gaustad sykehus i perioden 1965-1989, trolig mange av dem med rombakgrunn.[3][4][5][6]

Under andre verdenskrig ble det laget flere massegraver i Norge. Ved Botn-leiren i Saltdalen hvor mange jugoslaviske fanger døde under veibygging. På Trandumskogen er det graver med henrettede nordmenn, sovjetiske krigsfanger og britiske soldater. I Levanger i Falstadskogen ligger massegraver med over 200 henrettede fanger. Beisfjord er et annet av stedene det var massegraver. Døde russiske krigsfanger ble gravet opp fra graver rundt om i Norge og fraktet til massegrav på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass.

Skandinavia

rediger

Noen få eksempler på massegraver i Sverige, Danmark og Finland.

Sverige

Danmark

Finnland

  • Finske borgerkriggen 1918. Det er mange massegraver etter den finske borgerkrigen. Som for eksempel Puustellinmetsä, Pohjois-Haaga, Tammisaari massegraven og Hyvinkää-massegraven.[7][8]

Europa

rediger
  • Tyskland (5000 f.Kr.).  Ved Schöneck-Kilianstädten i Gelnhausen ble det funnet 26 mishandlede steinalderkropper.[9]
  • Spania (3000 f.kr.). Over 300 skjeletter i en hule i La Rioja regionen kan være et av de eldste sporene etter krig i Europa.[10]
  • Massakrene på Sankt Brictiusdagen (1002). 35 unge vikinger er funnet kastet i en massegrav etter at den engelske kongen Æthelred II ga ordren: Drep alle daner![11]
  • Hungersnøden i Irland (1845-1849). Omtrent en million mennesker døde under hungersnøden. På grunn av det store antallet dødsfall og ekstrem fattigdom, var det mange familier som ikke var i stand til å sørge for en begravelse for sine kjære og brukte massegraver i stedet.[12]
  • Den spanske borgerkrig (1936-1939). Etter krigen er flere massegraver funnet, blant annet i fjellene i Lena i Nord-Spania og nær byen San Juan del Monte.[13]
  • Katyn-massakren (1940). Polske militære og intellektuelle ble henrettet av sovjetiske NKVD i skogen utenfor Katyn i Russland.
  • Holocaust (1941-1945). Under andre verdenskrig ble det laget mange massegraver flere av disse i forbindelse med forsøket på å utrydde jødene. Mittelbau-leirene hadde rundt 60 000 fanger og man antar at minst 20 000 av disse omkom i konsentrasjonsleiren Mittelbau-Dora. Massegraver til de døde fangene fra Mittelbau-Dora ble gravd av tyske sivile etter ordre fra amerikanske soldater.[14][15][16]
  • Srebrenica-massakren (1995). Ofre for massakren i Srebrenica ble myrdet av hæren til Republika Srpska og gravlagt i massegraver. Serbiske styrker brukte massegraver gjennom hele Bosnia-krigen.[17]
  • Russlands invasjon av Ukraina (2022-). Ukraina sier de har funnet flere massegraver blant annet en med 450 mennesker begravd nær den ukrainske byen Izium, som har vært okkupert av russiske styrker.[18]
  • Krigen i Gaza (2023–). Under krigen er mange uidentifiserte avdøde palestinere plassert i massegraver.[19]

Referanser

rediger
  1. ^ Karlsson, Uffe (16. september 1998). «Der skal 567 lig på bordet - Historien om historien om en massegrav». Journalisten (på dansk). Besøkt 12. november 2024. 
  2. ^ Anstett, Élisabeth; Dreyfus, Jean-Marc (1. august 2015). Human remains and identification: Mass violence, genocide and the 'forensic turn' (på engelsk). Manchester University Press. ISBN 978-1-78499-197-5. 
  3. ^ Manager, Konfig (24. juni 2020). «Gravmysterium i Gamlebyen». Norsk institutt for kulturminneforskning. Besøkt 12. november 2024. 
  4. ^ «Norgeshistorien vi helst vil glemme». www.aftenposten.no. 15. februar 2014. Besøkt 12. november 2024. 
  5. ^ NRK (2. juli 2024). «Funne restar frå sju individ i 4000 år gammal grav». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 12. november 2024. 
  6. ^ Hansen, Tor Erik (21. oktober 2018). «Liv og død- en massegrav på Sola». Sola Historielag. Besøkt 12. november 2024. 
  7. ^ «Finland plans to rebury civil war dead in churchyard» (på engelsk). 24. januar 2018. Besøkt 14. november 2024. 
  8. ^ Ylimaunu, Timo; Mullins, Paul R.; Aalto, Sirpa (1. juni 2024). «Place, Memory, and the Landscape of Finnish Civil War Reconciliation». Historical Archaeology. 2 (på engelsk). 58: 435–453. ISSN 2328-1103. doi:10.1007/s41636-024-00503-w. Besøkt 14. november 2024. 
  9. ^ Biørnstad, Lasse (20. august 2015). «Rester etter steinalder-massakre funnet i Tyskland». www.forskning.no. Besøkt 14. november 2024. 
  10. ^ Kjørstad, Elise (20. november 2023). «Skjeletter i 5.000 år gammel massegrav kan være et av de eldste sporene etter krig i Europa». www.forskning.no. Besøkt 14. november 2024. 
  11. ^ utklippsholderen, Publisert den 13 11 22 Av Niels-Peter Granzow Busch Link kopieret til (13. november 2022). «Hevngjerrig engelsk konge slaktet ned ubevæpnede vikinger». Historie. Besøkt 14. november 2024. 
  12. ^ Ross, David (2002). Ireland : history of a nation. New Lanark : Geddes & Grosset. ISBN 978-1-84205-164-1. 
  13. ^ Ríos, Luis; García-Rubio, Almudena; Martínez, Berta; Alonso, Andrea; Puente, Jorge (10. juni 2012). «Identification process in mass graves from the Spanish Civil War II». Forensic Science International. 1. 219: e4–e9. ISSN 0379-0738. doi:10.1016/j.forsciint.2011.11.021. Besøkt 14. november 2024. 
  14. ^ «Liberation of Dora-Mittelbau». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 14. november 2024. 
  15. ^ «Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum». collections.ushmm.org. Besøkt 14. november 2024. 
  16. ^ «Nordhausen Civilians Dig Mass Graves». fcit.usf.edu. Besøkt 14. november 2024. 
  17. ^ «AP PHOTOS: Many Bosnian war victims still unidentified». AP News (på engelsk). 18. november 2017. Besøkt 14. november 2024. 
  18. ^ NRK (16. september 2022). «Funn av mange graver med sivile». NRK. Besøkt 14. november 2024. 
  19. ^ Engelbrecht, Søren; Hameed, Zakaria; Frisch, Nathalie Damgaard (21. februar 2024). «Massegrave i Gaza kan ses fra satellit». Tjekdet (på dansk). Besøkt 14. november 2024. 

Se også

rediger