Lik
Lik eller kadaver er en død kropp. Lik brukes stort sett for å beskrive døde mennesker, mens kadaver (eller åtsel) som regel omhandler døde dyr. Undersøkelse av døde menneskekropper kalles for obduksjon, mens det på dyr foretas en nekropsi.[1][2]
Forråtnelsesprosessen
redigerLik går gjennom en gradvis nedbrytning med mindre de blir balsamert eller kommer i spesielle forhold hvor det er enten for kaldt, varmt, tørt eller mangel på oksygen.[1][3]
Dødsflekker
redigerDe første tegnene på forråtninger er likflekker. De begynner å utvikle en halv time til et par timer etter at døden har inntruffet og er rødfiolette flekker som vises på huden. Grunnen til at de oppstår er fordi at hjertet slutter å pumpe blodet rundt i kroppen og tyngdekraften bidrar til at blodet samler seg i de lavestliggende samleårene. Ved det samme er det mulig å presse dem vekk, men etter 10-14 timer er de fiksert. Innen denne tidsperioden vil dødsflekkene kunne flytte på seg hvis liket snus og derfor kan en finne ut av hvor mye et lik har blitt flyttet på etter at døden har inntruffet.[1][4]
Dødsstivhet
redigerDødsstivhet, også kjent som rigor mortis, er når musklene blir stive og harde. Det skyldes en kjemisk endring i muskelfibrene. Vanligvis begynner dødsstivheten to til fem timer etter døden og blir fullt utviklet åtte til tolv timer etter døden. Den varer normaltsett i et til tre døgn. Dødsstivheten gjør det vanskeligere å bevege på lik, derfor velger begravelsesagenter å arbeide med liket før stivheten begynner eller til etter den er over. Noen gir også massasje til liket for å gjøre det mindre stivt.[1][5][6]
Foråtnelse
redigerHvor raskt et lik råtner vekk varierer på forholdene som temperatur, fuktighet og hvor dypt liket er begravd. Foråtnelsen kommer raskere i fuktige og varme omgivelser. Likets hudfarge vil endre seg til en flekkvis grønnlig eller blågrå farge, de øverste hudlagene vil løsne og liket svulmes opp på grunn av gassdannelser. I tillegg vil likets lukt endre seg. Forråtnelsebakterier forekommer overalt i naturen, og mange arter lever normalt i både menneskers og dyrs tarmer. Etter rundt to til tre uker i graven har liket mistet mesteparten av innvollene og musklene sine siden bakterier, fluer og larver spiser av kroppen, samtidig som vannet fordamper. Vanligvis består kroppen av 80 prosent vann. Etter rundt tre måneder gjenstår bare skjelettet igjen.[1][7][3] Insektene kan bare spise på lik hvis det er begravt langt nok oppe slik at de har tilgang på oksygen. Lik som har blitt begravd lengre under bakken blir ofte spist opp av bakterier og syrer fra kroppen i stedet. Tilslutt blir kroppen til jord og kan romme nesten opp til to dl.[8]
Balsamering
redigerSe hovedartiklene balsamering og mumie.
Balsamering eller mummifisering var en måte å forhindre foråtnelser på. Det kan være flere grunner til at mennesker ønsket å stoppe foråtningsprosessen som for eksempel at de trodde at å bevare kroppen var nødvendig for å kunne bruke den i et neste liv, for å transportere likene over lange distanser, kunne brukes av medisinstudenter og for at det skulle kunne utstilles.[9][10][11]
Egypterne er kjent for å mummifisere faraoer og andre kongelige. De ønsket å bevare kroppen til et neste liv.[11] Balsameringsprosessen innebar å fjerne indre organer, bade kroppen i natronssalt for å tørke den, smøre den inn i oljer og å pakke den inn i bandasjer av lin.[12]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b c d e Roald, Borghild (3. januar 2017). «lik». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Rognum, Torleiv Ole (14. juni 2019). «obduksjon». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 28. juli 2019.
- ^ a b «Hva skjer med kroppen etter begravelsen?». illvit.no. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Rognum, Torleiv Ole (12. juni 2019). «dødsflekker». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Rognum, Torleiv Ole (12. juni 2019). «dødsstivhet». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Atkinson, Rebecca; Tavner, Sarah (16. februar 2008). «What really happens when you die? Meet the people who handle us after death». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Olaisen, Bjørnar (13. juni 2019). «forråtnelse». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Eikeseth, Unni (23. januar 2014). «Den morbide sanninga om døden». NRK. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «Abraham Lincoln: The President Who Made Embalming Great Again». Connecting Directors (på engelsk). 14. mai 2019. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ Barth-Nilsen, Kate (13. juli 2018). «Vil ha flere døde kropper til undervisning og forskning». NRK. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ a b «Faraoer revolusjonerte pyramidene i jakten på evig liv». Historie no. 14. september 2017. Besøkt 28. juli 2019.
- ^ «Slik laget egypterne mumiene». Historie no. 26. april 2019. Besøkt 28. juli 2019.
Eksterne lenker
rediger- (en) Human corpses – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Wiktionary: Lik – ordbokoppføring |