Wikipedia

Dominique François Joseph Mamberti

(Omdirigert fra «Dominique Mamberti»)

Dominique François Joseph Mamberti (født 7. mars 1952 i Marrakesh i Marokko) er en fransk geistlig tilknyttet det pavelige diplomati, og kardinal med opppgaver i Vatikanet. Mamberti betraktes som en ekspert på Latinamerika, De forente nasjoner, Afrika, Midtøsten og islam.[5]

Dominique François Joseph Mamberti
Født7. mars 1952[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Marrakech
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1981–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2002–)
  • kardinal (2015–)
  • titulær erkebiskop (2002–)
  • Secretary for Relations with States of the Holy See (2006–2014)
  • apostolic nuncio to Eritrea (2004–)
  • Apostolic Nuncio to Sudan (2002–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen (2009)[3]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2007)[4]
Stjerneordenen
Storkors av Solordenen
Våpenskjold
Dominique François Joseph Mambertis våpenskjold
Dominique François Joseph Mamberti på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Dominique Mamberti er den eneste sønn til en embetsmann fra landsbyen Vico på det sørlige Korsika, og en mor fra Territoire de Belfort. På 1960-tallet bodde han med familien i Belfort. Prestestudiene begynte han i ungdommen på Korsika.

Han tok utdannelse innen politiske studier og offentlig rett.

Prest rediger

Dominique Mamberti ble etter studier i katolsk teologi og filosofi presteviet av biskop Jean-Charles Thomas den 20. september 1981 for bispedømmet Ajaccio. Den 1. mars 1986 trådte han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste, og ble postert til de pavelige representasjoner i Algerie, Chile, Libanon og ved FN i New York; og så Vatikanet i Statssekreteriatets seksjon for relasjoner med statene.

Titulærerkebiskop, nuntius rediger

Den 18. mai 2002 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Sudan og til apostolisk delegat i Somalia, og til titulærerkebiskop av Sagona.[6] Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær Angelo Sodano den 3. juli samme år; medkonsekratorer var sekretæren for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, erkebiskop Robert Sarah, og biskopen av Ajaccio, André Lacrampe, .d.P. Den 19. februar 2004 ble erkebiskop Dominique Mamberti dessuten apostolisk nuntius til Eritrea,[7] men ble samtidig løst fra tilsynet med kirken i Somalia.

«Pavestolens utenriksminister» rediger

Pave Benedikt XVI utnevnte ham 15. september 2006 til etterfølger etter Giovanni Lajolo som sekretær for relasjonen til statene.[8] I dette embedet som «Vatikanets utenriksminister» ble han bekreftet av pave Frans den 31. august 2013.[9]

På et møte i september 2009 mellom den kosoviske utenriksminister Skënder Hyseni og Mamberti, sa erkebiskop Mamberti at Den hellige stol fulgte nøye med på utviklingen i og rundt Kosovo, og han uttrykte sin vilje til å fortsette og intensivere gjensidig kommunikasjon.[10] Etter et møte i november 2009 mellom den serbiske presidenten Boris Tadić og pave Benedikt XVI, sa Tadić at Vatikanet støttet Serbias integrering og medlemskap i EU og suvereniteten og bevaringen av landets territorielle integritet.[11]

I september 2007 fikk Mamberti tilrettelagt for det første offisielle besøk fra et arabisk statsoverhode, Sudans president Omar el-Bashir og pave Benedikt. Besøket fant sted i pavens sommerresidens i Castel Gandolfo. Kort tid etter denne banebrytende begivenheten møtte kongen av Saudi-Arabia paven. Dette markerte begynnelsen på en ny periode med katolsk-muslimske relasjoner.

I juni 2010 besøkte Mamberti Cuba og var der i flere dager, i anledning av 75-årsdagen for opprettelse av diplomatiske forbindelser mellom Pavestolen og Cuba. Han deltok der blant annet på en konferanse om Kirkens sosiallære. Han møtte president Raúl Castro, og uttalte etterpå at de bilaterale relasjoner er «hjertelige, vedvarende og stadig sterkere». I regjeringens note het det at «(erkebiskop) Mambertis besøk også reflekterte en gunstig utvikling av relasjonene mellom staten og den katolske kirke på Cuba».[5]

I en tale til FN i september 2011 oppfordret erkebiskop Mamberti til «modige beslutninger» henimot en tostatsløsning i Det hellige land, etter at palestinske ledere hadde bedt om fullt medlemskap for den palestinske stat i De forente nasjoner. Erkebiskop Dominique Mamberti sa ikke eksplisitt om Vatikanet støttet palestinernes initiativ. Han sa at Pavestolen betraktet palestinernes forslag «i lys av bestrebelsene for å finne en definitiv løsning» på Israel-Palestina-spørsmålet – om en FN-resolusjon i 1947 forestilte seg som en to-statsdannelse. «Én av dem er allerede blitt opprettet, mens den andre ennå ikke er blitt etablert», selv om det siden da er forløpt 64 år. Den hellige stol er overbevist om at hvis vi ønsker fra, er det nødvendig å fatte modige beslutninger», sa han.[12]

I en annen tale tidlig i oktober 2012 tale Mamberti til FN-forsamlingen om «Justering eller løsning av internasjonale tvister eller situasjoner med fredelige midler». I sin franskspråklige tale beklaget han et «tap av tro på verdien av dialog, og fristelsen til å favorisere 'a priori' en av sidene i regionale og nasjonale konflikter,» og sa at dette truer «respekten for FNs juridiske mekanismer.» Erkebiskop Mamberti refererte spesifikt til situasjoner i Midtøsten, spesielt i Syria der borgerkrig herjet: «En løsning er umulig dersom den ikke respekterer reglene i internasjonal og humanitær rett, eller faller utenfor mekanismene etablert i FN-pakten,» uttalte han. «Alle interesserte parter bør ikke bare legge til rette for FNs og Den arabiske ligas spesialutsendingers oppdrag, men også sikre humanitær bistand til de lidende. Det internasjonale samfunn må forene sine anstrengelser slik at alle sider erstatter våpenkappløp med forhandlinger, akkurat som det må insistere på effektiv respekt for religionsfrihet, menneskerettigheter og alle grunnleggende friheter.»[13]

Den 16. januar 2013 ga Mamberti et intervju til Vatikanradioen om den katolske kirkes autonomi og religionsfrihet. Han forsvarte retten til en samvittighetsklausul for kristne arbeidsgivere som nektet visse tjenester til homoseksuelle. Han motsatte seg økende sekularisme.[14]

I juli 2014, vedrørende situasjonen på Gaza, sendte Mamberti et formelt notat til alle ambassadører som var akkrediterte til Den hellige stol, og gjorde dem oppmerksom på appeller fra pave Frans for kristne i Irak og andre steder i Midtøsten. Mamberti sa at Den hellige stol var dypt bekymret over de kristnes lidelser i regionen. «Kristne samfunn lider urettmessig, de lever i frykt, og mange kristne har blitt tvunget til å emigrere», sa han.[15]

Signatura apostolica rediger

Den 8. november 2014 utnevnte pave Frans ham til prefekt for Signatura apostolica.[16] Mamberti etterfulgte da kardinal Raymond Leo Burke.[17]

Kardinal rediger

I konsistoriet den 14. februar 2015 kreerte pave Frans ham til kardinaldiakon med tittelkirken Santo Spirito in Sassia.[18]

I anledning av et møte Comitato Papa Pacelli, en komité som beskjeftiget seg med pave Pius XIIs virke, erklærte kardinal Mamberti i mars 2017 at «Pacelli-pavens sanne ansikt» er et ganske annet enn «det som vil utbre en svart legende om ham».[19]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Dominique Kardinal Mamberti, Munzinger IBA 00000025918, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mamberti-dominique, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ archives.gouvernement.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Vatican confirms relations with Cuba are "cordial and on a healthy course" — MercoPress». En.mercopress.com. 22. juni 2010. Besøkt 15. oktober 2012. 
  6. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Sudan e Delegato Apostolico in Somalia». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. mai 2002. Besøkt 9. januar 2015. 
  7. ^ «Nomina del Nunzio Apostolico in Eritrea». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 19. februar 2004. Besøkt 9. januar 2015. 
  8. ^ «Nomina del Segretario per i Rapporti con gli Stati della Segreteria di Stato». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 15. september 2006. Besøkt 9. januar 2015. 
  9. ^ «Papst bestätigt Gänswein als Präfekt des Päpstlichen Hauses». Radio Vatikan. 31. august 2013. Besøkt 9. januar 2015. 
  10. ^ Minister Hyseni asks the Vatican to consider recognition of Kosovo, Ministry of Foreign Affairs of the Republic of Kosovo, 2009-09-25
  11. ^ Vatican shows support for Serbian EU integration Arkivert 21. november 2009 hos Wayback Machine. Arkivert 2009-11-21 hos Wayback Machine, B92, 2009-11-14
  12. ^ «CNS STORY: Vatican calls for 'courageous' decisions on Palestinians». Catholicnews.com. Arkivert fra originalen 7. oktober 2011. Besøkt 15. oktober 2012. 
  13. ^ «Holy See at UN: Negotiation Must Replace Race to Arms». ZENIT. 3. oktober 2012. Arkivert fra originalen 9. oktober 2012. Besøkt 15. oktober 2012. 
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. april 2013. Besøkt 6. juni 2022. 
  15. ^ «Vatikanets utenrikssekretariat utsteder varsling til diplomatkorpset om kristnes situasjon i Midtøsten | Nyhetsoverskrifter». 
  16. ^ «Nomina del Prefetto del Supremo Tribunale della Segnatura Apostolica». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 8. november 2014. Besøkt 10. november 2014. 
  17. ^ Edward Pentin, "Cardinal Burke to Malta, Mamberti to Apostolic Signatura", 8. november 2014
  18. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico: Assegnazione dei Titoli o Diaconie». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 14. februar 2015. Besøkt 14. februar 2015. 
  19. ^ «Pacelli-Komitee: Wichtige Dokumente zu Pius XII. wiederentdeckt». kath.net. 6. mars 2017. Besøkt 24. november 2017. 
  20. ^ www.catholic-hierarchy.org mamberti, lest 6. juli 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dominique_François_Joseph_Mamberti&oldid=23835928»