Apostolisk delegat

'Apostolisk delegat er betegnelsen av en viss kategori av pavelige utsendinger. Til land som Den hellige stol ikke har fulle diplomatiske forbindelser med, sender Pavestolen noen ganger en apostolisk delegat. Slike er ment som bindeledd mellom Pavestolen og den katolske kirke i det landet, men de er ikke akkrediterte til landets regjering.

Biskrivelse

I den kikelige lovbok Codex iuris canonicis omdattes alle apostoliske legater på latin under betegnelsen legati pontificii (pavelige legater, pavelige utsendinger). Kirkeretten skjelner ikke mellom pavelige nuntier og delegater med hensyn til rang. I sitt embedsområde har den apostoliske delegat således ogsaå forrang over alle biskoper, med unntak av kardinaler og patriarker. Han kan i bære cingulum, pileolus og hodeplagg av fiolett moirésilke, og kan feire gudsstjenester i alle kirker i sitt tilsynsområde, også med pontifikalier.

Skjønt apostoliake delegater har samme ekklesiale rang som nuntier, har de ikke formell diplomatisk status. I noen land nyter de imidlertid likevel noen diplomatiske privilegier. For eksempel var det lenge apostoliske delegater som fungerte som Den hellige stols de facto representanter til USA og til Storbritannia, inntil begge disse overveiende anglosaksisk pregede stater etablerte fulle diplomatiske forbindelser med Pavestolen i siste del av 1900-tallet slik at det kunne utnevnes en pavelig nuntius.

Slik var det for eksempel med erkebiskop Pio Laghi; han var først apostolisk delegat, og så pro-niuntius, under presidentene Jimmy Carters, Ronald Reagans og George H. W. Bushs administrasjoner.

Apostoliske delegater sendes også til regioner som de vestindiske øyer, og til øygrupper i Stillehavet. Disse delegater er også utnevnt til nuntier til noen av de mange statene i disse områder, men området har også et eller flere territorier som ikke er selvstendige stater, eller land som ikke har diplomatiske forbindelser med Den hellige stol.

Slik var det også i de nordiske land: Det første av dem som etablerte diplomatiske forbindelser med Den hellige stol var Finland (1942), og det neste var Island (1973). Pavestolen posterte etterhvert en pavelig representant som bindeledd til alle fem nordiske land, først kaly apostolisl visitator. Da Vatikanet fant å kunne postere en representant fast, i 1960, ble denne (titulærerkebiskop Martin Lucas) apostolisk delegat til «Skandinavia». Dette ble endret da Danmark, Norge og Sverige etablerte diplomatiske forbindelser med Pavestolen i oktober 1982, mens erkebiskop Luigi Bellotti, som residerte i Vedbæk utenfor København, var dels nuntius til to land og apostolisk delegat til de tre nevnte.