Pietro Gasparri

Pietro Gasparri
Pietro Gasparri.jpg
Født5. mai 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
UssitaRediger på Wikidata
Død18. november 1934[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt UssitaRediger på Wikidata
Utdannet ved Pontifical Roman SeminaryRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, canon law jurist, katolsk prest (1877–)[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611934)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Den hvite ørns orden, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkorset av Tårn- og sverdordenen (1929)[6][7], storkors med kjede av Karl IIIs orden (1924)[8]Rediger på Wikidata
Signatur
Pietro Gasparris signatur
Våpenskjold
Pietro Gasparris våpenskjold

Pietro Gasparri (født 5. mai 1852 i Capovallazza di Ussita ved Norcia i Kirkestaten, død 18. november 1934 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han ble kreert til kardinal i 1907 av pave Pius X. Han deltok ved konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV, og ved konklavet 1922 som valgte pave Pius XI. Han virket i Den romerske kurie. Han var camerlengo for den romerske kirke 19141915 og fra 1916 til sin død, og var kardinalstatssekretær 19141930

Coat of arms of Pietro Gasparri.svg

Luv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Pietro Gasparri var yngste bar til en familie av gjetere. Hans foreldre var Bernardino Gasparri og Giovanna Sili, som hadde også åtte andre barn. Han studerte filosofi og teologi ved forskjellige romerske universiteter.

PrestRediger

Den 31. mai 1877 mottok han prestevielsens sakrament og arbeidet deretter som personlig sekretær for kardinal Teodolfo Mertel og senere som professor for kanonisk rett i Roma og i Paris. I 1896 tilhørte han den pavelige kommisjon som unsersøkte gyldigheten av de anglikanske prestevielser.

TitularerkebiskopRediger

I 1898 utnevnte pave Leo XIII ham til titularerkebiskop av Caesarea in Palaestina og til apostolisk delegat for Peru, Ecuador og Bolivia. Han ble bispeviet av kardinal François Richard, som var erkebiskop av Paris; medkonsekrerende var Louis François Sueur, erkebiskop av Avignon, og Charles Turinaz, biskop av Nancy.

I 1901 ble han kurialsekretær for ekstraordinære kirkelige anliggender, i 1904 sekretær for den pavelige kommisjon for kodifiseringen av kirkeretten.

KardinalRediger

I 1907 opptok pave Pius X ham i kardinalskollegiet. Som kardinalprest fikk han tittelkirken San Bernardo alle Terme, i 1915 ble dette endret til San Lorenzo in Lucina. Fra mai 1914 til januar 1915, og fra desember 1916 til sin død innehadde kardinal Pietro Gasparri embedet som camerlengo.

Han deltok ved konklavet i 1914 og ble høsten samme år kardinalstatssekretær. Fra 1914 til 1918 var han samtidig prefekt for Det apostoliske palass.

I 1917, kort etter offentliggjørelsen av Codex Iuris Canonici, utnevnte pave Benedikt XV til president for Den pavelige kommisjon for autentisk tolkning av Codex Iuris Canonici.

Etter konklavet i 1922 bekreftet den nyvalgte pave Pius XI ham i hans embeder. I 1925 ble Pietro Gasparri utnevnt til kardinalprefekt for kurialkongregasjonen for ekstraordinære kirkelige anliggender. Han var den fra Kirkens side som undertegnet Laterantraktatens med Benito Mussolini og Italia den 11. februar 1929, som avsluttet striden mellom Italia og Vatikanet. I desember 1929 ble han president for kardinalskommisjonen for forberedelsen av kodifiseringen av de orientalske kirkers lovverk. Han trådte tilbake fra embedet som karidnalstatssekretær i februar 1930.

Pietro Gasparri døde den 18. november 1934 i Roma og ble begravet i Ussita.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Pietro Gasparri, biography/Pietro-Gasparri
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121721402
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Pietro Gasparri, gasparri-pietro
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Pietro Gasparri, w6x094qp
  5. ^ gaspp
  6. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  7. ^ http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154&list=1
  8. ^ http://hemerotecadigital.bne.es/issue.vm?id=0001067117&search=&lang=es

LitteraturRediger

  • Francesco Maria Taliani: Vita del Cardinale Pietro Gasparri, Segretario di Stato e povero prete. Malano 1938.
  • L. Fiorelli (utg.): Il Cardinale Pietro Gasparri. Rom 1960.
  • Francesco Roberti: Il Cardinal Pietro Gasparri: L’uomo, il sacerdote, il diplomatico, il giurista. Apollinaris 23 (1960), s. 5–43.

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Domenico Ferrata 
Kardinalstatssekretær
Etterfølger:
 Eugenio Pacelli