San Lorenzo in Lucina

San Lorenzo in Lucina er en basilica minor i det sentrale Roma, viet til martyren Laurentius. I ett av kirkens sidekapeller oppbevares en påstått del av grillristen av bronse som Laurentius ble sagt å lide martyrdøden på i år 258. Lucina er navnet på den romerske kvinnen som ga Marcellus I husly i sitt hjem under keiser Maxentius' kristenforfølgelser.

San Lorenzo in Lucina
San Lorenzo in Lucina - Rome 2016 (2).jpg
Område RomaRediger på Wikidata
Plassering Colonna (bydel i Roma)Rediger på Wikidata
Bispedømme Roma bispedømmeRediger på Wikidata
Arkitektur
Periode BarokkarkitekturRediger på Wikidata
Beliggenhet

San Lorenzo in Lucina
41°54′12″N 12°28′43″Ø
Kirkerommet.

BygningshistorieRediger

San Lorenzo in Lucina er en av Romas eldste kirker, bygget på 300- eller 400-tallet over et bolighus, trolig eid av romerinnen Lucina som ga rom for en ecclesia domestica i hjemmet sitt. En anne teori knytter kirkens navn til et gammelt tempel viet til gudinnen Juno Lucina, beskytter av fødende kvinner. I antikkens Roma kvinner hentet «mirakelvann» i tempelet, en skikk bekreftet ved oppdagelsen av en brønn som fremdeles finnes i krypten, en intakt mosaikk og freskomalte vegger.[1] I det bygget ble pave Damasus I (366–84) valgt til pave.

I 440 ble bygningen innviet til kirke av pave Sixtus III.[2] Pave Hadrian I lot kirken restaurere i 780, og en fullstendig ombygning ble foretatt av pave Paschalis II, etter at normannerne under Robert Guiscard i 1084 hadde rasert Roma.

I 1606 skjenket pave Paul V kirken til Francesco Caracciolo, stifter av ordenen Chierici regolari Minori, de såkalte cracciolini. På midten av 1600-tallet gjennomgikk kirken en omfattende ombygging; Cosimo Fanzago fikk i oppdrag å gi interiøret en barokk utforming. Ytterligere restaureringer ble gjennomført av Andrea Busiri Vici i årene 1856-60.[3] I 1927 ble porticoens middelalderutseende gjenskapt.

Interiøret huser blant annet Berninis byste av den portugisiske legen Gabriele Fonseca (død 1668), pave Innocens Xs livmedikus.[4]

BilderRediger

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Bertozzi, Francesca: «San Lorenzo in Lucina», Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna (Roma: Cosmofilm) (2): sid. 6–17. ISSN 1126-6546.
  • Dell'Osso, Carlo et al., Perinsigne basilica di San Lorenzo in Lucina. Roma: Tipografia Impero 1999.
  • The Pilgrim's Guide to Rome's Principal Churches (engelsk). Collegeville, Minnesota: Liturgical Press. 1993. ISBN 0-8146-5016-3. 

Eksterne lenkerRediger