Clemente Micara
| Clemente Micara | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. desember 1879[1][2][3] Frascati | ||
| Død | 11. mars 1965[1][3] (85 år) Roma | ||
| Gravlagt | Santa Maria sopra Minerva | ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia, Gregoriana, Det pavelige lateranuniversitet, Pontifical Roman Seminary | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, teolog, katolsk prest (1902–) | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1965), Kongedømmet Italia (1879–1946) | ||
| Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
Clemente Micara (født 24. desember 1879 i Frascati i Italia, død 11. mars 1965 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Tsjekkoslovakia 1920–1923 og Belgia 1923–1946 (under den tyske okkupasjon 1940–1944 var han i Roma). Han var prefekt for Kongregasjonen for ritene 1947–1950 (deretter pro-prefekt frem til 1953), og prefekt for Kongregasjonen for ordensfolket 1950–1953, og generalvikar for bispedømmet Roma 1953–1965.
Han ble kreert til kardinal i 1946 av pave Pius XII.
Han deltok ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
| Forgjenger: Luigi Lavitrano |
Prefekt for Kongregasjonen for ordenslivet |
Etterfølger: Valerio Valeri |