Diskusjon:T-banen i Oslo

Siste kommentar: for 5 måneder siden av InternetArchiveBot i emnet Endret eksterne lenker
Anbefalt artikkel T-banen i Oslo er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.


Wikipedia T-banen i Oslo har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 31, 2013.

Kart rediger

Kartet er feil når det gjelder navn på østensjøbanen og lambertseterbanen (disse er byttet om), samt hvor Linje 1 og 4 slutter. Kanskje kartet burde byttes ut?

Det nye kartet inneholder også feil... Det er linje 6 som går til Husebybakken og linje 4 som går til Bergkrystallen, ikke omvent. I tillegg mangler linje 1 endepunkt i øst (Helsfyr/Bergkrystallen) --Æøå 9. apr 2007 kl. 18:20 (CEST)
Fikset -Æøå 18. mai 2007 kl. 12:40 (CEST)Svar
Nåværende kart mangler nye Bjørnsletta stasjon. Er heller ikke særlig imponerende av Ruter å ikke ha oppgradert stasjonkartene i vognene og på stasjonene. Fem dager fra eller til.

--Tommy1972 22. august 2010 kl. 18:58 (CEST)

Et par små språkspørsmål rediger

Fin artikkel! Burde T-banen skrives konsekvent med stor T? Jeg oppfatter at et er gjennomført andre steder enn her. «Østkant-banene» oppfatter jeg å være en konstruksjon som er laget i denne artikkelen. Det vanlige er å si de østlige og de vestlige banene?. Hilsen Helge Høifødt 16. apr 2008 kl. 17:25 (CEST)

Kun metro i fremtiden rediger

I følge NRK skal man i løpet av denne uka bestemme om Holmenkollbanen skal oppgraderes til T-bane / Metro, eller kobles til trikkenettet. Uavhengig av hva man velger, vil nettet i fremtiden utelukkende ha Metrostandard. Yosh 21. apr 2008 kl. 03:20 (CEST)

Der ja, Det ble Metro. Yosh 6. mai 2008 kl. 01:37 (CEST)Svar

Bilder fra Ruter rediger

Ruter har lagt ut noen bilder de sier kan benyttes fritt mot kreditering. Se http://ruter.no/Presse/Bildearkiv/. ZorroIII 4. des 2009 kl. 20:47 (CET)

Har de endret vilkårene? Commons har slettet bilder derfra tidligere. Yosh 24. des 2009 kl. 03:50 (CET)
Kan brukes fritt har en klar tendens til å bety kan brukes uten betaling. Jeg ville egentlig ønske at man tolker det - kompatibelt med cc-by-sa frem til de eventuelt sier noe annet. Jeg er imidlertid redd for at commons kan mene noe annet. De sier ikke noe eksplisitt om at det er lov til å gjøre endringer på bildene, og da er det kanskje ikke meningen deres å tillate det heller. Haros 25. des 2009 kl. 01:39 (CET)
Formuleringen "kan brukes fritt" tolkes vanligvis som "presselisens", altså at vi ikke implisitt kan legge derivativ eller kommersiell bruk inn i den. Her er det kanskje muloig å be ruter om en presisering? Finn Rindahl 29. des 2009 kl. 11:32 (CET)

Antall stasjoner rediger

I infoboksen står det at det finnes 73 stasjoner i drift, men etter relativt mange tellinger, både på banens kart og i listen, finner jeg totalt 90 stasjoner i drift samt 11 som ikke er i drift (alle på Kolsåsbanen). Er det noen spesiell grunn til at tallet er 73? Mvh Kristian Vangen (d · b · ø) 4. mai 2010 kl. 20:52 (CEST)Svar

Jeg har ikke talt, men ser at lista ikke kursiverer de midlertidig stengte stasjonene på linje 1. Frodese 4. mai 2010 kl. 21:32 (CEST)Svar
Mener du denne listen? De kursiverer de elleve stasjonene som ikke er i drift for øyeblikket, og endestasjonene er i fet skrift. Kan vi endre tallet fra 73 til 90? Mvh Kristian Vangen (d · b · ø) 5. mai 2010 kl. 11:46 (CEST)Svar
På nevnte liste er alle stasjonene som er midlertidig stengt på linje 1 ikke kursivert, dvs fom Frøen tom Frognerseteren (18 stk). De som er kursivert ligger på Kolsåsbanen. Jeg har ikke gjort matematikken, men det kan være at differansen ligger her. Frodese 5. mai 2010 kl. 11:51 (CEST)Svar
73 stasjoner er det antallet som er drift i dag når jeg teller på Ruters kart. Utvik 5. mai 2010 kl. 12:21 (CEST)Svar
Ja, dere har begge helt rett. Jeg tok ikke med i beregningen at Frøen – Frognerseteren ikke er i drift. Etter nye tellinger, og endring i listen stemmer det at det finnes 73 stasjoner i drift! Takk for hjelpen. Det var bare jeg som blinxet.   Mvh Kristian Vangen (d · b · ø) 5. mai 2010 kl. 22:30 (CEST)Svar
Har fintelt og det er riktig at antallet er 73. Fordi 18 stasjoner på Linje 1 er stengt. Når Jar og Linje 1 åpner i desember så vil det totalte antallet være 92 stasjoner (med mindre man ikke legger ned noen stasjoner på Linje 1 mot Frogneseteren).

--Tommy1972 28. august 2010 kl. 16:30 (CEST)

Banenavn og kategorisering og klassifisering rediger

Det er vel ganske kjent at banenavnene er ikke lenger i offisiell bruk (det har vel ikke vært det siden pendeldriften begynte) for linjene/rutene, dvs man skal si "ta linje 3 til Majorstuen" i stedenfor "ta Sognsvannsbanen til Majorstuen" (sikkert relatert til pendeldriften, så slipper man historisk forvirrende utsagn som "ta Sognsvannsbanen til Ensjø"). Så navnene/begrepene Holmenkollbanen, Furusetbanen, Røabanen, Sognsvannsbanen, Østensjøbanen, Lambertseterbanen, T-baneringen, Grorudbanen og Kolsåsbanen gjelder bare den fysiske infrastrukturen (strekningen), ikke linjetilbudet som kjører på denne strekningen. Det jeg stusser litt på er at (1) i alle disse artiklene om strekningene står det i infoboksen at banene har Stortinget stasjon som utgangsstasjon. Dette er vel ikke historisk korrekt utifra når banene ble bygget (da Stortinget/sentrum stasjon ble bygget lenge etter de andre stasjonene var jo ikke dette en forlengelse av banene, men et eget prosjekt som Fellesstrekningen), og Oslo T-banedrift / Ruter / andre etater omtaler ikke i dag stasjonene på nettopp fellesstrekningen som en del av f.eks Sognsvannsbanen, som nevnt over bruker de bare navnet på banestrekningene der disse er alene/har grener videre, Sognsvannsbanen f.eks er derfor offisielt bare strekningen mellom Majorstuen og Sognsvann og ikke noe annet. Dermed presser også spørsmålet seg frem om (2) stasjonene mellom Majorstuen og Tøyen egentlig bør ha noen andre kategorier enn Fellesstrekningen? (Det er slik jeg ser det ikke historisk eller dagsaktuelt korrekt å si at Stortinget stasjon er en del av Sognsvannsbanen). Yosh 26. aug 2010 kl. 00:02 (CEST)

Jeg vil si at jeg sitter med stort sett samme oppfatning som deg, dvs at Holmenkollbanen er strekningen fra Majorstuen til Holmenkollen/Frognerseteren (alt etter hvor pirkete man er). Om jeg forsto deg riktig er jeg også enig i ditt første utsagn, at man tar linje 3 til Sognsvann, mens linje 3 går (per i dag) på SOgnsvann- og østensjøbanen. Utvik 26. aug 2010 kl. 00:13 (CEST)
Vi er nok enige da. Poenget mitt med det første utsagnet var jo at siden linjene/rutene ikke lenger heter det samme som strekningene, så kan man ikke si at "Sognsvannsbanen går forbi Stortinget", det er linje 3 som går forbi stortinget. Derfor mener jeg man bør revurdere kategoriene på stasjonene i fellesstrekningen og eventuelt heller kategorisere dem som "stasjoner på linje 3" hvis man absolutt må ha med rutetilbudet. Yosh 26. aug 2010 kl. 00:33 (CEST)
Jeg synes at man for det første bør gå vekk fra begrepet T-bane og gjør det om til metro og Oslo Metro eller bare Metro. Og man døper om linje 1-6 til bare M1 til M6 og kaller kun rutene de kjører for det. Men det er meg og jeg liker å kalle en spade for en spade.

--Tommy1972 27. august 2010 kl. 23:00 (CEST)

Sognsvannsbanen og de andre navnene er faktisk fremdeles i offisiell bruk, Ruter bruker dem i hvertfall.[1] Eisfbnore 8. nov 2010 kl. 08:56 (CET)

Det er helt korrekt, men på sikt betviler jeg at man vil bruke andre terminologier enn Sognvannsbanen, Østensjøbanen mm. M1 til Frogneseteren stasjon høres mye mer forklarende og fornuftig ut enn hvilende navn som hadde mye mer relevans på 1970, 1980 og tidlig 1990-tallet.

--Tommy1972 11.desember 2010 kl. 20:44 (CEST)

Apropos hvor banene starter, så er det jo endestasjonene som historisk har gitt navn til de ulike strekningene. Jeg har ikke bodd like lenge i Olso som noen av de jeg diskuterer med, men jeg er nokså sikker på at det f.eks. er Holmenkollbanen som går til Frognerseteren og at det er Grorudbanen som går til Vestli - det er ikke noe som heter Frognerseterbanen eller Vestlibanen. Eller...? Hva er de riktige linjenavnene, og hvem er det som bestemmer hva som er riktig? Eddi (Snakk) 20. jul. 2015 kl. 21:25 (CEST)Svar

Endring av linjer rediger

Linje 1 vil fra åpningen i desember gå til Ellingsrudåsen i øst. (se rutetabell: http://trafikanten.no/Gallery/1-GalleryRot/24-Rutetabeller/25-2010/26-Oslo/T-banen%20h101.pdf) Utvik 8. nov 2010 kl. 08:21 (CET)

"Eneste i Norge" rediger

Den første setningen skal være definerende i forhold til artikkelen (se Wikipedia:Stilmanual). "Norges eneste undergrunnsbane" er ikke definerende i forhold til artikkelen, fordi nesten hele linjenettet ikke er undergrunnsbane. At en bitte liten del av linjenettet er den eneste undergrunnsbanen i Norge er trivia som hvertfall ikke hører hjemme i den første definerende setningen. Når noe er godt kjent under to navn skal begge stå i fet skrift tidlig i artikkelen. Dette fremgår av Wikipedia:Stilmanual. 193.157.136.192 3. nov 2011 kl. 21:40 (CET)

Begrepet tunnelbane/undergrunnsbane har på norsk (og vel de fleste andre språk også) aldri vært brukt om bare de underjordiske strekningene, bortsett fra den gamle strekningen mellom Majorstuen og Nationaltheatret, som den gangen var fellesstrekningen for de vestlige banene. Da den første T-banelinjen i øst, Lambertseterbanen, ble tatt i bruk, ble begrepet brukt om hele linjen, ikke bare tunnelstrekningen. I dag blir begrepet brukt om baner der viktige traséer går i tunnel, og det har etter hvert blitt synonymt med begrepet metro. Det blir derfor feil å begrense undergrunnsbane til tunnelstrekningene. I noen byer, som feks Hamburg eller Berlin går det U-Bahn (sic) på traséer som er hevet over bakkenivå på pillarer. BjørnN 5. nov 2011 kl. 22:58 (CET)

Fremtidig rutenett rediger

Foreslår å fjerne dette kapittelet når den nye rutemodellen kommer i bruk om under en måned [2]. Ruter følger tydeligvis sine egne tidligere anbefalinger, så kapittelet har lite tilleggsinformasjon slik det er nå (samt at URLen til kilden er død). Videre utvikling av rutenettet etter 9. desember 2012 forutsetter jo at det bygges nye strekninger, og Lørenbanen åpner ikke før 2016/17. Yosh (diskusjon) 11. nov 2012 kl. 16:54 (CET)

Jeg har nå oppdatert URL-en. Det meste av det som står i kapittelet bør enten innarbeides andre steder i artikkelen eller så bør selve kapittelet omskrives (f.eks. lage et avsnitt om nettopp reuteendringen 9. desember, som jo er en ganske stor omlegging. Her kan også den rapporten som er grunnlaget for det nåværende kapittelet trekkes inn, og man kan kommentere evt. avvik fra den). Mvh. Marius2 (diskusjon) 16. nov 2012 kl. 14:04 (CET)
Jeg holder en knapp på ditt første forslag, nettopp å innarbeide det innholdet som måtte være relevant andre steder i artikkelen. Jeg skrev uansett om kapittelet nå så det har litt relevans inntil 9. desember, tittelen måtte iallefall uansett endres siden det fra 9. desember ikke lenger er fremtid, men nåtid, og Ruter har hatt helt andre planer for 2020-nettet etter K2012-utgivelsen sin (som også er kommunisert tydelig i pressen), enn det som fremkom i kapittelet. Yosh (diskusjon) 17. nov 2012 kl. 03:15 (CET)
Jeg har lagt in kode som oppdaterer alle (håper jeg) T-baneartiklene automatisk den 9. desember, slik at artiklene til enhver tid tilsvarer dagens situasjon. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. nov 2012 kl. 09:51 (CET)
Du har gjort en knallbra jobb i forbindelse med omleggingen av rutene til t-banen og jernbanen iallefall! :-D Yosh (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 00:21 (CET)

Nytt linjekart rediger

Fil:Oslo T-bane linjekart.svg --SelfishSeahorse (diskusjon) 24. feb 2013 kl. 13:26 (CET)

Lagt inn. Mvh BjørnN (diskusjon) 24. feb 2013 kl. 17:07 (CET)

Historikk - linjekart rediger

Det er en stor glede å lese slike gode artikler. Takk til alle som har bidradd hardt her. Imponerende. Vet noen om det finnes historisk oversikt over hvordan rutenettet har utviklet seg, i.e. hvordan har dette har utviklet seg? I dag viser artikkelen bare åsituasjonen commons:Category:Oslo_subway_maps. Nsaa (diskusjon) 3. aug 2013 kl. 14:53 (CEST)

Lamberseterbanen og Linje 6 rediger

Her er det faktafeil siden Linje 6 ikke lenger trafikkerer strekningen. Burde ikke dette da fjernes? Bruker:Tommy1972 (diskusjon), 28, juni 2015, kl. 15:35 (CEST)

Jeg kan ikke helt se hvor feilen. Kan du utdype?--Kristoffer hh (diskusjon) 30. jun. 2015 kl. 15:28 (CEST)Svar

Alle stasjoner på Lambertseterbanen under linjer er merket 4 og 6. Det er jo feil. Er kun Linje 4 som trafikkerer strekningen. Rett skal være rett. Bruker:Tommy1972 (diskusjon), 01, juli 2015, kl. 23:13 (CEST)

Javel, fikset. Hebue (diskusjon) 2. jul. 2015 kl. 00:17 (CEST)Svar

Antall stasjoner rediger

Det er oppgitt både 92 og 100 stasjoner. En opptelling på kartet ga meg 99. Vil noen ta ansvar? Jeg kan telle om igjen i morgen når jeg er litt mer opplagt. Mulig jeg missa en. Uansett burde det vært kildebelagt bedre.--Tarjeimo (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 23:17 (CEST)Svar

Det er tilsammen 100 stasjoner, derav 12 i Bærum og 88 i Oslo. 8 stasjoner på Østensjøbanen er ute av drift. I tillegg kommen Løren stasjon som er under anlegg, når den er ferdig 2016/17 blir tallet 101. Ruters linjekart er vanligvis en grei kilde, men vær obs på at stasjonene på Østensjøbanen ikke blir vist i det aktuelle kartet, her blir bussholdeplasser vist som erstatning. Tilfeldigvis er antallet det samme så opptellingen stemmer. Haslum blir bare vist med navn, ikke med stasjonssymbol men T-banen stopper der. Kanskje er det den som glapp unna da du telte. Mvh BjørnN (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 10:38 (CEST)Svar
Ok, da retter jeg det i infoboksen. Har du mulighet til å fikse frem en kilde? --Tarjeimo (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 16:00 (CEST)Svar

Omlegging av linjenettet og ny stasjon fra 3. april 2016 rediger

Det skal gjøres en større omlegging av rutenettet på Oslos T-bane den 3. april. Mange sider, inkludert denne, vil måtte skrives om som følger av denne omleggingen. Jeg har påbegynt arbeidet med å tegne opp nytt linjekart, som skal erstatte linjekartet på artikkelsiden. Arntjay (diskusjon) 24. mar. 2016 kl. 12:08 (CET)Svar

Kartet er ferdig, men mye av informasjonen forsvinner i forhåndsvisningen på Wikipedia. Er det noen som vet hvordan man kan rydde opp i fila slik at den vises riktig i forhåndvisningen? Link Arntjay (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 17:10 (CET)Svar
Det ser ut til at fila er i orden, det skjer åpenbart en feil når svg-fila blir konvertert til png. Dessverre kjenner jeg ikke detaljene i den prosessen. Se forøvrig c:Commons:Transition to SVG, der står det blant annet «The servers cannot render all types of SVG features, so the generated PNGs are sometimes not as the author intended». Folk med peiling finner du vel helst på commons. Mvh BjørnN (diskusjon) 26. mar. 2016 kl. 21:53 (CET)Svar
Jeg har prøvd å be om hjelp hos Commons. Inntil videre kan man bruke denne utgaven: PNG-utgave av kart.
Linjekartet har blitt fikset av svg-eksperter på commons! Mvh BjørnN (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 19:27 (CEST)Svar

Ikke Skandinavias første undergrunnsbane rediger

Udokumenteret påstand: "Systemet kan imidlertid ikke kalles tunnelbane før i 1928, da Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret ble åpnet som Skandinavias første."

Fakta: Systemet var først officielt Tunnelbane (=metro) i 1966. I 1928 var den ikke den første undergrundsbane (=bane under jorden) i Skandinavien, idet Boulevardbanen i København allerede var indviet i 1917.

Rækkefølgen for baner anlagt under jorden er muligvis sådan:

  • 1917: Boulevardbanen i København, ca. 3 km lang heraf 1,5 km i tunnel med Nørreport som undegrundsstation fra 1918. Fra 1917 lokaltog og fra 1934 S-tog.
  • 1928: Undergrunnsbanen i Oslo. Fra 1928 Sporvogne/trikk og fra 1966 T-banen.
  • 1933: Södertunneln i Stockholm med følgende undergrundsstationer: Skanstull, Medborgerplatsen og Slussen. Fra 1933 sporvogne/trikk og fra 1950 Tunnelbana.

Hilsen fra en dansker, 2. november 2016.

Hva er definisjonen på tunnelbane? Skal vi snakke jernbane i tunnel så ble det byggt tunnel i Sverige, 1857 ved Lerum og 1860 i Tullinge og i Södra tunneln i Stockholm (Södermalm) 1871.--BIL (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 21:50 (CET)Svar

Denne Boulevardbanen er på ingen måte en undregrunnsbane, og heller ikke tunnelbane, men en ordinær bane som tilfeldigvis går i tunnel. Ingen undergrunnstasjoner.Skal man ta med jerbanetunnler var Løken tunnel på Hovedbanen fra 1854 en undergrunnsbane, det var den selvsagt ikke.


Det er en interessant diskussion. Jeg vil mene, at tunnelbane mere refererer til jernbanetypen end til tunnelerne, som togene kører i. Den engelsksprogede Wikipedia har i hvert fald følgende definitioner:
  • Metro (bl.a. Tunnelbanen i Oslo, Tunnelbanan i Stockholm, Metroen i København, London Underground osv.): Kører både over og under jorden med mange stationer inden for byområdet.
  • S-tog (i Danmark, Tyskland og Østrig): Kører både over og under jorden som en metro med mange stationer inden for byområdet, men kører også langt ud som et commuter rail.
  • Commuter rail (bl.a. Pendeltåget i Stockholm): Kører både over og under jorden med bare få stationer inden for byområdet, men med mange stationer i oplandet.
Det må betyde, at en tunnelbane er betegnelsen for et metrosystem og ikke nødvendigvis altid for en jernbane under jorden.
En undergrundsbane må derimod være betegnelsen for en underjordisk jernbane uanset jernbanetype. Men i dansk sammenhæng (måske også i norsk?) forbinder man det ofte med en bane under en by. Undergrunnsbanen i Oslo fra 1928 kan dermed ikke være Skandinaviens første undergrundsbane. Det må derimod være en af de svenske baner, som du opremser. Den kan ikke i 1928 have haft status som tunnelbane (=metro), idet T-banen som et metrosystem først blev etableret i 1966 - 16 år efter etableringen af Skandinaviens første Tunnelbana (=metro) i Stockholm. Det er mit bud herfra, men der kan selvfølgelig også være sproglige forskelle mellem norsk og dansk, som kan have betydning for definitionen :-)
Med venlig hilsen "Danskeren", 2. nov. 2016 kl. 23:32 (CET)
Det må vel inngå i definisjonen at det er stasjon(er) under bakken, og ikke bare en togpassasje gjennom tunnel? Hebue (diskusjon) 2. nov. 2016 kl. 23:38 (CET)Svar
En metro definieres vanligvis at den er skilt fra annen trafikk og har mye undergrundsstasjoner. Ikke fjerntog, ikke veikryss, kun metrotog. Boulevardbanen har fjerntog idag (se video), men ikke på S-togsporen. Københavns S-tog er siden 1933 helt skilt fra annen trafikk, men har kun en stasjon under bakken. Södertunneln i Stockholm var trikk til 1950 og var da ikke skilt fra annen trafikk. Og Undergrunnsbanen i Oslo var det.--~~

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 6 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen T-banen i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2017 kl. 11:18 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen T-banen i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 06:04 (CEST)Svar

Utdatert kart rediger

 
Geografisk linjekart over t-banen i Oslo.

Dette kartet er vel utdatert. Skal det brukes i artikkelen må det være i historikk-delen og angis for hvilken periode det gjaldt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. sep. 2018 kl. 15:48 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen T-banen i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. apr. 2019 kl. 20:06 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen T-banen i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. aug. 2021 kl. 04:34 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen T-banen i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. nov. 2023 kl. 11:14 (CET)Svar

Tilbake til siden «T-banen i Oslo».