Den andre koalisjonskrigen

Den andre koalisjonskrigen (fransk: Deuxième Coalition) var den andre konflikten under de franske revolusjonskrigene som fulgte etter den franske revolusjon. De europeiske monarkiene, ledet av det habsburgske Keiserriket Østerrike og Det russiske keiserdømmet, forsøkte å stoppe eller eliminere det revolusjonære Frankrike. De opprettet en ny allianse for å omgjøre Frankrikes tidligere militære suksess og erobringer i den første koalisjonskrigen. Østerrike og Russland mobiliserte nye arméer for felttog i Tyskland og Italia i 1799.

Deuxième Coalition
Konflikt: Revolusjonskrigene

Slaget ved Marengo i 1800, malt av Louis-François Lejeune
Dato17981802
StedFrankrike, Sentral-Europa, Italia, Belgia, Nederland, Sveits, Irland og Egypt.
ResultatFransk seier; traktatene i Amiens og Lunéville.
Stridende parter
Frankrikes flagg Frankrike

Frankrikes flagg Søsterrepublikker

De polske legioner

Forente irlendere
Spania Spania
Danmarks flagg Danmark-Norge
Koalisjonen:
Det tysk-romerske rike

Habsburg Østerrike
Storbritannias flagg Storbritannia
Det russiske keiserdømmets flagg Russland
Portugals flagg Portugal
Kongedømmet Sicilias flagg Sicilia
Napoli
Kongedømmet Sardinias flagg Sardinia
Sveriges flagg Sverige
Det osmanske riket Franske rojalister:
Vendéens

Chouans
Prinsenes armé
Franske rojalister
Føderalister
Kommandanter og ledere
Frankrikes flagg Napoléon Bonaparte
Frankrikes flagg Étienne Jacques Joseph Alexandre Macdonald
Frankrikes flagg Louis Charles Antoine Desaix
Frankrikes flagg André Masséna
Habsburg Michael von Melas
Habsburg Karl av Østerrike-Teschen
Russlands flagg Aleksandr Suvorov
Styrker
~1.200.000-1.500.0001.300.000- 1.800.000
Tap
Første og andre koalisjon: ~400-600.000 døde og såredeFørste og andre koalisjon: ~300.000 døde og sårede
Den andre koalisjonskrigen
Ostrach1. StockachVeronaMagnanoCassanoWinterthur1st ZurichTrebbiaMantuaNoviBergen2. ZurichCastricumWieslochGenovaHohentwiel2nd StockachMesskirchBiberachFort BardMontebelloMarengoHöchstädtNeuburgAmpfingHohenlindenMincioKøbenhavnAlgeciras (1.2.) – Porto Ferrajo
Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene
1792–1815
1. koalisjon

2. koalisjon
3. koalisjon
Pommerske krig
4. koalisjon
Russisk-tyrkiske

Kanonbåtkrigen
Finskekrigen
Sverige-Norge (1)
Halvøyskrigen
5. koalisjon
Invasjonen av Russland
6. koalisjon
Sverige-Norge (2)
7. koalisjon

Sommeren 1798 ledet den franske generalen Napoléon Bonaparte en ekspedisjon til Egypt. I mellomtiden, mens Napoléon var borte fra Europa, førte et voldelig opprør i Sveits til at franskmennene valgte å støtte opprørerne mot den gamle sveitsiske konføderasjonen. Da de revolusjonære styrtet kantonregjeringen i Bern rykket en fransk hær inn i Sveits for å støtte de sveitsiske revolusjonære. I det nordlige Italia vant den russiske general Aleksandr Suvorov en rekke seire, som førte til at franskmennene under Jean Victor Marie Moreau ble drevet ut av Podalen og tilbake til de franske Alpene og kysten rundt Genova. De russiske hærene i Den helvetiske republikk ble så beseiret av den franske kommandanten André Masséna, og Suvorov trakk seg tilbake. Russland trakk seg til slutt ut av alliansen da britene insisterte på at de hadde rett til å gjennomsøke alle skip de stoppet på havet. I Tyskland drev erkehertug Karl av Østerrike-Teschen franskmennene under Jean-Baptiste Jourdan tilbake over Rhinen og vant flere seire i Sveits. Jourdan ble deretter erstattet av Masséna, som da slo sammen Donau- og Helvetia-arméene.

I 1801 ble Danmark-Norge involvert i krigføringen etter det britiske angrepet på Københavns red. Krigen ble endelig avsluttet med fredsavtalene med Østerrike i Lunéville og med Storbritannia i Amiens. Amiens-freden mellom Frankrike og Storbritannia kom til å vare ett år, til den tredje koalisjon ble opprettet, og var den eneste perioden med fred mellom landene mellom 1793 og 1814.