Slaget ved Marengo

Slaget ved Marengo
Konflikt: Revolusjonskrigene – den andre koalisjonen
	; Louis-François Lejeune: Slaget ved Marengo
Dato	14. juni 1800
Sted	Spinetta Marengo, Alessandria, Piemonte, i dagens Italia; 44°53′N 8°41′Ø
Resultat	Avgjørende fransk seier
	Stridende parter
Den første franske republikk	Habsburgmonarkiet
	Kommandanter og ledere
Napoléon Bonaparte,; Louis Desaix,; François Kellermann	Michael von Melas, ; Peter Ott
	Styrker
28 000,; 24 kanoner	30 000,; 100 kanoner
	Tap
1 100 drept,; 3 600 såret,; 900 savnet eller tatt til fange; Totalt: 5 600	1 000 drept,; 5 500 såret,; 2 900 tatt til fange,; 15 kanoner som ble erobret; Totalt: 9 400

Slaget ved Marengo fant sted 14. juni 1800 på Marengosletta utenfor Alessandria i det nåværende Piemonte i Italia. Det stod mellom en østerriksk styrke på 30 000 mann og en fransk styrke under Napoléon Bonaparte på 28 000 mann. Slaget endte med seier for Bonaparte og åpnet veien til Milano. Østerrike ble etter nederlaget tvunget til å oppgi sitt herredømme over store deler av Italia. Seieren sikret også Napoléons politiske posisjon i Paris som førstekonsul av Frankrike i kjølvannet av hans statskupp året før.^[3]

Den andre koalisjonskrigen

Ostrach – 1. Stockach – Verona – Magnano – Cassano – Winterthur – 1st Zurich – Trebbia – Mantua – Novi – Bergen – 2. Zurich – Castricum – Wiesloch – Genova – Hohentwiel – 2nd Stockach – Messkirch – Biberach – Fort Bard – Montebello – Marengo – Höchstädt – Neuburg – Ampfing – Hohenlinden – Mincio – København – Algeciras (1. • 2.) – Porto Ferrajo

Kulturelt ettermæle rediger

Handlingen i Giacomo Puccinis opera Tosca er lagt til Roma tre dager etter slaget ved Marengo, dvs. den tiden det tok innen nyheten om Napoléons seier nådde Roma. Konflikten mellom papistene (tilhengere av det pavelige primatet) og republikanere er en viktig del av handlingsgangen. Tosca hadde premiere i Teatro Costanzi i Roma 14. januar 1900.

En annen kulturell referanse til slaget er «Kylling Marengo», som har fått navn etter slaget. Ifølge historien skal noen lokale høns vært eneste egnede matkilde tilgjengelig for Napoleon for å feire den overraskende seieren. Disse skal ha blitt tilberedt på brystplaten til en kyrassér siden det franske feltkjøkkenet hadde gått tapt i slaget. En alternativ forklaring er at en restaurant døpte en matrett til ære for Napoléons seier i slaget.

Referanser rediger

^ ^a ^b Benoît, s. 117
^ ^a ^b Benoît, s. 122
^ Hollins, David (2006): «Battle of Marengo» i: The Encyclopedia of the French Revolutionary and Napoleonic War. ABC-CLIO. ISBN 1-85109-646-9, s. 605–606

Litteratur rediger

Benoît, Jérémie (2000): Marengo: Une victoire politique. Réunion des Musées Nationaux. ISBN 2711840107

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[Benoit117-1] Benoît, s. 117

[Benoit122-2] Benoît, s. 122

[3] Hollins, David (2006): «Battle of Marengo» i: The Encyclopedia of the French Revolutionary and Napoleonic War. ABC-CLIO. ISBN 1-85109-646-9, s. 605–606

[3]

[1]

[2]