Åpne hovedmenyen

David Sandved

norsk arkitekt
(Omdirigert fra David Sandved (1912))
Se David Aasen Sandved for kunsthistorikeren
David Sandved
Født17. september 1912
Sandnes
Død8. mars 2001 (88 år)
Haugesund
Ektefelle Sonja Haugan (19381947), Marit Sandved (19482001)
Far Søren Sandved (1884–1946)
Mor Berta Mouland (1885–1966)[1]
Barn Odd Nerdrum
Utdannet ved Norges tekniske høgskole
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norge
Kjent forHaugesund folkebibliotek

Oscars gate 19 i Oslo, tegnet av arkitektene Frost & Sandved og oppført 1939
Krematoriet ved Vår Frelsers kapell, planlagt 1955, utført 1968.
Haugesund folkebiblioteks y-formede pilarer.
Maskinhallene ved de maritime høgskoler, Maskinistskolen (1966).
Haraldsvang skole med betongrelieff med motiv av en aristotelisk naturens trinnstige med mineral-, plante-, dyre- og menneskeriket, eller fagområdene geologi, botanikk, zoologi og filosofi (1967).
Enebolig i Kong Sulkes gate 1, Haugesund
Haugesund Billedgalleri (1978), eksteriør med vindehus, kjetting og brønn som takavvanningssystem.
Soria Moria Steinerbarnehage var det siste bygget Sandved tegnet før han døde.
David Sandveds grav på Christine Elisabeth Gravlund i Haugesund. Minnestenen er formgitt av ham selv og hugget av billedkunstner Ivar Rudi.[2]

David Sandved (født 17. september 1912 i Sandnes, død 8. mars 2001 i Haugesund) var en norsk arkitekt. Han drev eget arkitektkontor i Haugesund gjennom størstedelen av sin yrkeskarriere.

Liv og virkeRediger

Sandved ble opptatt ved Norges tekniske høgskole (NTH) i 1933.[1] Han var meget begavet i tegning og maling og to år ut i utdanningen ble 9 av hans akttegninger og to akvareller innkjøpt til høyskolens samlinger. Professor Harald Krohg Stabell kjøpte selv også en akvarell. Det avsluttende eksamensarbeidet fra 1937 var en funksjonalistisk bygning preget av en åpen sokkeletasje og kurvet toppetasje med lysreklame «Konserthuset - I aften dirigerer Dobrowen verker av Fartein Valen».

I 1938 ble Sandved sammen med Jonas Hidle premiert for sitt forslag til den norske paviljongen til verdensutstillingen i New York, «Building The World of Tomorrow», 1939-1940. Bidraget hadde mottoet «Tail» og arkitektonisk var utkastet ifølge juryen «tiltalende med en god gruppering og en vellykket materialbehandling».[3] Mellom 1938 og 1940 arbeidet Sandved sammen med arkitekt Th. Frost i Oslo og fikk oppført Apotekerbygningen i Oscars gate 19 i 1939. Forretningsgården er oppført på Byantikvarens gule liste og reguleret til spesialområde bevaring.

Sandved var assistent hos arkitektkontoret Egeberg i Oslo fra august 1940 til mars 1943. I 1941 søkte han seg bort fra arkitektkontoret etter uoverensstemmelser med Egeberg. Foruten egen arkitektpraksis fra 1943 forsøkte han å forsørge seg selv og familien gjennom ulike småjobber med rosemaling og pianospill. Han fikk på denne tiden utgitt en jazzslager med tittelen Hvor skal vi gå hen etterpå, innspilt med Fred Thunes orkester og Inger Jacobsen. Under den annen verdenskrig arbeidet han også som kurér for den allierte etterretningsorganisasjonen XU.

I 1948 flyttet Sandved til Haugesund for å arbeide som arkitekt for Haugesund Mekaniske Verksted. Mellom 1948 og 1949 tegner han ombygningen av to amerikanske ubåtjagere til passasjerskipene MS «Sognefjord» og MS «Sunnfjord». På oppdrag for AS Stord tegnet han interiørene på MS «Jylland» i 1949. I 1958 ble danskefergen MS «Skagen» innredet i Kristiansand etter Sandveds tegninger. Arkitekten fikk også utført en rekke skipsinteriører for skipsreder Christian Haalands linjebåter i Concordia Line. Arkitekten får tilsammen utført rundt 30 ulike skipsoverbygg med innredning og inventar.

Sandved etablerte eget kontor med arkitekt Odd Volle som den første assistenten fra 1951. Firmaet fikk etter hvert flere ansatte og kontoret fikk utført en rekke boliger, forretningsbygg og offentlige bygg på Vestlandet, bla. Haugesund folkebibliotek fra 19651967 og Haugesund Billedgalleri fra 1978. Haugesund folkebibliotek ble etter istandsetting fredet av Riksantikvaren den 15. november 2019 som et fremragende eksempel på modernistisk arkitektur og et kulturminne av nasjonal verdi.


Sandveds arkitektur utviklet seg med årene fra funksjonalisme, ny monumentalisme, kritisk regionalisme, til skandinavisk, goetheanistisk arkitektur i de senere oppdragene for Steinerskolen i Haugesund.

David Sandved trakk seg tilbake på 1980-tallet og arkitektfirma david sandved arkitekter m.n.a.l. skiftet navn til Sandved og Wathne A/S. Arkitekt Einar Wathne ble uteksaminert fra NTH i 1966 og var ansatt hos Sandved frem til 1981, da han selv overtok firmaet. Wathne fikk utført en rekke større oppdrag, som utvidelsen av Haugesund folkebibliotek, Havnaberg Eldresenter (Haugesund), Karmøy rådhus (Kopervik) og Sørfjordsenteret (Odda). Sandved og Wathne A/S ble drevet som firma frem til 2004.

ByggRediger

BolighusRediger

  • Enebolig for disponent Johs. Vestre, Karmsundsgaten 93B, Haugesund (1951)
  • Enebolig for doktor Simonsen, Oscarsgate 21, Haugesund (1957).
  • Enebolig for Thomas Fjeld, Gardvegen 2, Haugesund (1957).
  • Enebolig for Toftøy-Andersen, Rogalandgata 148, Haugesund (1958).
  • Enebolig for skipsreder Sigvart Rasmussen, Salhusveien 15, Haugesund (1959).
  • Enebolig for Audun Lothe Jacobsen, Oddagata 20B, Haugesund (1959)
  • Enebolig for advokat Arne Lothe, Asalvikvegen 17, Haugesund (1961).
  • Enebolig, Sigvat Skaldsveg 4, Haugesund (1962).
  • Enebolig, Vestevegen 45, Haugesund (1965)
  • Enebolig for Halvor Urrang, Vestevegen 43, Haugesund (1967)
  • Enebolig for doktor Magne Grimstvedt, Vestevegen 41, Haugesund (1968).[4]
  • Enebolig, Kong Sulkes gate 1, Haugesund.
  • Enebolig, Norrønagata 26, Haugesund.
  • Presthaugblokkene (Haubo), Presthaugvegen 1-4, Haugesund (1970).
  • Ramsdalsblokkene, Haakonsvegen 65, 69, 71, 73 og Solvangveien 45 (1971)

IndustribyggRediger

  • Johs. Vestre Mekanisk Industri AS, fabrikk- og administrasjonsbygg, Orshaugen 16, Haugesund (1959)
  • Haugesund Mekaniske Verksted AS, administrasjonsbygget, Jens Risøens gate 72, Haugesund (1964)
  • Johs. Vestre Mekanisk Industri AS, fabrikk- og administrasjonsbygg, Varden 25, Haugesund (1969)

Offentlige byggRediger

  • Utvidelse av Hauge skole, Haugevegen 31, Haugesund (1953-56).[5]
  • Tilbygg mot øst og nytt, livssynsnøytralt interiør til Vår Frelsers kapell (ark. Einar Halleland, 1910-11) ved Vår Frelsers gravlund, Salhusvegen 136, Haugesund (1955). Krematoriet og kontorlokalene mot vest ble oppført i 1968.
  • Saltveit skole, Tittelsnesvegen 332, Haugesund. Åpnet august 1958, innviet 9. oktober 1958.
  • Haugesund maskinistskole (Karmsund videregående skole, Salhusveien 68, Haugesund. Innviet 20. august 1965.
  • Haugesund folkebibliotek, Kirkegata 151, Haugesund (1966-7). Innviet september 1967.
  • Haugesund kokke- og stuertskole, sammen med arkitekt Knut Kollstrand, Salhusveien 68, Haugesund (april 1968)
  • Haraldshallen (idretts- og svømmehall), sammen med arkitekt Knut Kollstrand, Hanne Hauglands veg 10, Haugesund. Offisielt åpnet 10. oktober, 1969.
  • Haraldsvang skole, Hanne Hauglands veg 9, Haugesund (1967-1970).[6]
  • Haugesund Lillebo - avdeling for psykisk utviklingshemmede barn, Floraveien 15, Haugesund (1974).
  • Haugesund Billedgalleri, Erling Skjalgsonsgate 4, Haugesund (1977–1978).
  • Utvidelse av Solvang skole, Hervikvegen 14, Haugesund (1978-9). Innviet 17. mars, 1979.[7]
  • Turnhallen, Hanne Hauglands veg 8, Haugesund.
  • Gymnastikk- og scenebygg for Steinerskolen i Haugesund, Skjoldavegen 175, Haugesund (1986).
  • Soria Moria Steinerbarnehage, Skjoldavegen 173, Haugesund.

ForretningsbyggRediger

  • 'Byens magasin', Krohn-Brekke-gården, Haraldsgaten 132, Haugesund (november 1955/andre byggetrinn mot Strandgaten, innviet 9. august, 1965).
  • Svellandbygget, Haraldsgaten 140, Haugesund (oktober 1965).
  • Eileraas-bygget, møbelfirma Simon Eileraas A/S, Haraldsgata 114, Haugesund (oktober 1966).
  • Sjøhuset (Kyvik & Co.), Møllerveien 22, Haugesund (første byggetrinn mars 1965, andre byggetrinn 1972).
  • Victoriahjørnet (Rederiet Christian Haaland), Haraldsgaten 139, Haugesund (1977).
  • Bokhandel Nils Sund, Haraldsgaten 159, Haugesund (1978).
  • Haugesund Sparebank, Haraldsgaten 115, Haugesund (1982-84).

UtsmykningsoppgaverRediger

  • Bokomslag for Sig. Eriksen, «Se Haugesund og distriktene - Rute og hotellbok», 1950
  • «Norges motiv», Europaplassen (Place de l'Europe) ved Europatårnet (Tour de l'Europe) i Mulhouse, Frankrike, stenmosaikk av 7 ulike typer marmor. Motivet viser fire sammenflettede fugler som i nebbet holder symboler for korn, fisk, skog og elektrisitet (1964).
  • Dekorerte smykkeskrin for Haugesund Mekaniske Verksteds dåpsgaver (diamantringer, smykker og armbånd) til de nye skipenes gudmødre.

Antroposofi og økologiRediger

På 1940-tallet kom Sandved i kontakt med antroposofien gjennom kretsen rundt Alf Larsen, Per Arneberg, André Bjerke, Jens Bjørneboe og Aasmund Brynildsen. På 1950-60-årene ble også hans arkitektur påvirket av Rudolf Steiners tanker om arkitektur. Sandved la i sin virksomhet vekt på å unngå den rette vinkel og integrere kunsten i arkitekturen.

Sandved ble på 1950-tallet opptatt av biodynamisk landbruk og økologi. Han la om egen livsstil i 1954, kuttet alkohol og ble vegetarianer. Boken «Den tause våren» av Rachel Carson (1962) bl.a. om bruk av DDT ble også en vekker. Sandved var kritisk til økonomisk vekst-tenkning og naturvitenskapens manglende evne til å forstå økologiske sammenhenger i den levende naturen, noe som blant annet kom frem i et intervju med NRK i programserien Rett fra leveren i 1986.

AnnetRediger

Arkitekt Sandved var en kulturpersonlighet som deltok aktivt i den offentlige debatt med innlegg om alt fra bymiljø til språk. Han var også en av få som offentlig forsvarte Fartein Valen og hans atonale musikk i lokalpressen.

Sanved var gift Sonja Haugan fra julen 1938 til 1947 og sammen fikk de barna Ståle Sandved (1939-1985) og Hege Nesheim (f. 1944). Sammen med Edith Marie (“Lillemor”) Bjørnstad (1920–2011) fikk Sandved en sønn, Odd Nerdrum (f. 1944).[8]. Fra 5. februar 1948 og frem til sin død var han gift med Marit (f. Furulund) Sandved (født 22. juli 1918, død 12. januar 2009).[2] og sammen fikk de barna Lilleberta (f. 1949), Gunvor (f. 1950) og Esben (f. 1953).

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Møller, Trygve Juul (1957). Studentene fra 1932 – Biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Bokkomiteen for studentene fra 1932. s. 324–325. 
  2. ^ a b Ole Oddenes (28. april 2005). «En bit av gravstøtten stjålet». Haugesunds avis. Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 22. januar 2009. «Arkitekt David Sandveds grav […] Marit Sandved, enken etter den kjente arkitekten, […] hugget i rød granitt av Ivar Rudi,» 
  3. ^ Norges deltagelse i Verdensutstillingen i New York, Byggekunst 1938 nr. 5, s. 89–95
  4. ^ Jacobsen, Irene (10. februar 2017). «- Møbler bør minst vare i to generasjoner. Jeg blir helt stressa av alle som skifter stil og møbler hvert femte år.». bt.no. Arkivert fra originalen 10. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. «Huset fra 1968 har alle de tidstypiske elementene på plass. Teak, Biritapet, fargede veggplater, store vinduer, eik, linoleum – og enkelte ting som er typisk Sandved – som for eksempel trapperekkverket i gangen. Han brukte samme sorten rekkverk på folkebiblioteket i byen.» 
  5. ^ «Hauge skole "på Haugå".». Haugesunds Dagblad. Arkivert fra originalen 14. desember 2008. Besøkt 5. juni 2007.  «Skolens ulike byggetrinn ble i 1954 knyttet sammen med et "mellombygg" tegnet av arkitekt David Sandved som innholdt 12 klasserom.»
  6. ^ Hans A Dalen (8. november 2004). «Litt historikk:». Haugesund kommune. Arkivert fra originalen 14. desember 2008. Besøkt 2. august 2007. «Arkitekt David Sandved var den som tegnet skolen. Det er samme mann som har bestemt utseende og form på de figurer som er støpt i betongveggene. Disse figurene finner vi igjen i skolefanen.» 
  7. ^ «BYGNINGER OG SKOLEOMRÅDE». Haugesund kommune. Arkivert fra originalen 14. desember 2008. Besøkt 2. august 2007. «og i 1978/79 ble Nyeskolen bygget - tenkt som en to-parallellers barneskole. Arkitekt David Sandved ga skolebygningen en særpreget ytre arkitektur og en framtidstenkt, fleksibel planløsning innvendig.» 
  8. ^ Therese Sjøvoll. «Odd Nerdrum». Norsk Biografisk Leksikon. 

PublikasjonerRediger

  • David Sandved, Har vi bruk for en åndsvitenskap?, Innføring i antroposofi, eget forlag 1999
  • David Sandved, Bål ved veien, Viser til tekster av norske lyrikere, komponert og illustrert av David Sandved, Dreyer 1948
  • David Sandved, Boka om fargene, Veiledning om materialkunnskap og fargesammensetninger, Tanum 1946

LitteraturRediger

  • Søndenaa, Marit; Arkitekt David Sandved, studentoppgave, 1981

Eksterne lenkerRediger