Åpne hovedmenyen
Odd Nerdrum
Odd Olaf Nerdrum
FødtOdd Olaf Nerdrum
8. april 1944[1][2][3][4] (75 år)
Helsingborg
Barn Nora Ceciliedatter Nerdrum
Utdannet ved Rudolf Steinerskolen i Oslo, Kunstakademie Düsseldorf
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Norge

Odd Olaf Nerdrum (født 8. april 1944 i Hälsingborg) er en norsk maler.[5]

Nerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan også karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien, i protest mot modernismen. Hans mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977–1978, der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1998, der han avbilder seg selv med erigert penis.

Nerdrum har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge.

Bakgrunn og arbeidRediger

Odd Nerdrum var elev ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet, for å utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio, og kanskje spesielt Rembrandt.

Nerdrum har avholdt en rekke utstillinger og høstet stor kommersiell suksess. Odd Nerdrums første kunstutstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra hans første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men «kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem», sa han selv til Bergens Tidende i 1977.

Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Kunsthistorikeren Gunnar Sørensen hevdet i 1980 at det er «verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør Nerdrums nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg».

EnkeltverkRediger

Bildet «Stefanus – den første martyr» fra 1969 viser øyensynlig et offer for vold på gaten, men patosen gjør det vanskelig å avgjøre av hvilken type vold, eller av hvem.

«Frigjøring» fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkelt madrass i et sparsommelig utstyrt rom. Bildet kan være ment som en kommentar til samtidens kvinnesak, ved å vise kvinnen som en aktiv part, men bildet er likevel diffust i uttrykket. Mannen ser mer ut som et offer.

Med «Mordet på Andreas Baader» i 1978 hadde Nerdrum for alvor tatt steget ut i samfunnsdebatten. Bildet viser et storslagent tablå, hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel), som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.

Nerdrum kunne også vise andre sider, som det tungt sosialrealistiske bildet «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), makulert av kunstneren selv i 1978.

Verket «Skyen» (1985) er med på listen over Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

KritikkRediger

I 2011 sa Stig Andersen at «Forestillingen om at Odd Nerdrum tilhører den ypperste verdenselite er et norsk fenomen».[6] Nerdrum har hele tiden blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere.[trenger referanse] De mener han kopierer 1600-tallets stil, hvilket betyr et svik mot modernismens idealer. Nerdrum har svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.[trenger referanse]

DomRediger

Odd Nerdrum ble 17. august 2011 dømt til to års og ti måneders ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner, uten å betale skatt, men dommen ble opphevet av Høyesterett 5. februar 2013 på grunn av saksbehandlingsfeil.[7] Han ble igjen dømt i juni 2014.[8] I 2016 ble det kjent at han hadde søkt Justisdepartementet om benådning.[9] Søknaden ble avslått våren 2016.

Nerdrum ble benådet ved kongelig resolusjon 22. september 2017.[10]

Familie og privatlivRediger

Nerdrum trakk seg fra offentlighetens lys i 2002.[11] I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd på Rødvik Gård i Stavern og i Frankrike.

Han er tidligere samboer med kunstshøgskole-rektor Cecilie Broch Knudsen. En av deres døtre er Nora Ceciliedatter Nerdrum.

Verk (utvalg)Rediger

  • 1982 «Mursten»
  • 1982 «Sommer» (Nevlunghavn)
  • 1984 «Jernloven»
  • 1985 «Skyen»
  • 1988 «Sangerne»
  • 1992 «Hermafroditt»
  • 1996 «Stripper»
  • 1997 «Innvielse»
  • 1998 «Selvportrett i gylden skrud»
  • 1999 «Tvillinger ved havet»
  • 2008 «Mother and Child»

PlateomslagRediger

ReferanserRediger

  1. ^ RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/314313, Odd Nerdrum, 314313
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Odd Nerdrum, Odd_Nerdrum
  3. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Odd Nerdrum, de05ad82-395d-477a-a66d-b2cf50261905
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Odd Nerdrum, w6pg45vn
  5. ^ «Odd Nerdrum Biography». nerdruminstitute.com. Arkivert fra originalen 7. april 2012. Besøkt 17. april 2012. 
  6. ^ Aftenposten 2011-08-19 side 1
  7. ^ Carl Alfred Dahl, Siri Gjedde-Dahl (5. februar 2013). «Høyesterett opphever Nerdrum-dom». Aftenposten. 
  8. ^ «Odd Nerdrum dømt til fengsel for skattesvik». Aftenposten. NTB. 
  9. ^ Kjetil Mæland (12. mars 2016). «- Nerdrum søker benådning etter skattedom». Nettavisen. Besøkt 9. oktober 2017. 
  10. ^ Marcus Husby, Bjørn Eckblad, Stian Øvrebø Johannessen (9. oktober 2017). «Odd Nerdrum slipper fengselsstraff». Dagens Næringsliv. Besøkt 9. oktober 2017. 
  11. ^ Siw Grindaker (21. juni 2002). «Nekter å møte pressen». Dagbladet. Besøkt 9. oktober 2017. 

Eksterne lenkerRediger