Odd Nerdrum

norsk maler

Odd Olaf Nerdrum (født 1944) er en norsk maler.[9]

Odd Nerdrum
Odd Olaf Nerdrum
Nerdrum i 2020
FødtOdd Olaf Nerdrum
8. apr. 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Helsingborg
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedRudolf Steinerskolen i Oslo
Kunstakademie Düsseldorf
EktefelleTurid Spildo (1995–)[5]
Partner(e)Cecilie Broch Knudsen (19771991)[6]
FarDavid Sandved
BarnNora Ceciliedatter Nerdrum
Öde Nerdrum[7]
NasjonalitetNorge[8]
Aktive år19642014
Feltmalerkunst
Off. nettstednerdrum.com 

Nerdrum betegner seg selv som figurativ kitsch-maler, men kan også karakteriseres som moderne klassisist med forbilder fra den eldre kunsthistorien, i protest mot modernismen. Hans mest kjente og provokative malerier er kanskje «Mordet på Andreas Baader» fra 1977–1978, der han framstiller terroristen som et offer, og «Selvportrett i gylden skrud» fra 1998, der han avbilder seg selv med erigert penis.[trenger referanse]

Nerdrum har gjennom sin malerstil og sitt kunstsyn flere ganger skapt offentlig debatt om kunst i Norge.

Bakgrunn og arbeid rediger

Odd Nerdrum var elev ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz, men avbrøt sin kunstutdannelse i løpet av 1960-tallet, for å utdanne seg selv i en klassisk tradisjon i forlengelsen av gamle mestere som Caravaggio, og kanskje spesielt Rembrandt.

Nerdrum har avholdt en rekke utstillinger og høstet stor kommersiell suksess. Odd Nerdrums første kunstutstilling fant sted i Norge i 1967. Allerede fra hans første utstilling kunne det være vanskelig å se hvilket standpunkt han tok i sine bilder, men «kunsten behøver ikke nødvendigvis være verken revolusjonær eller skildre noe samfunnsmessig problem», uttalte han til Bergens Tidende i 1977.

Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Odd Nerdrum, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Karl Erik Harr, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Kunsthistorikeren Gunnar Sørensen hevdet i 1980 at det er «verken Rembrandt eller Velazquez som utgjør Nerdrums nærmeste åndsfrender, for egentlig hører han vel hjemme i tradisjonen fra Tidemand, Christian Skredsvig og Christian Krohg».

Enkeltverk rediger

Bildet «Stefanus – den første martyr» fra 1969 viser øyensynlig et offer for vold på gaten.

«Frigjøring» fra 1975 viser en kvinne sittende overskrevs på en liggende mann på en enkelt madrass i et sparsommelig utstyrt rom.

«Mordet på Andreas Baader» fra 1978 viser et storslagent tablå, hvor en halvnaken, utstrukket og nærmest Kristus-lignende figur, den tyske venstreterroristen (identifisert i bildets tittel), som mest sannsynlig begikk selvmord, blir skutt i bakhodet av en dresskledd mann med ansiktet i skygge.

Bildene «Trygd» (1973), innkjøpt av Nasjonalgalleriet, og «Moren vender tilbake som ung kvinne» (1974), makulert av kunstneren selv i 1978, bærer preg av sosialrealisme.

Verket «Skyen» (1985) er med på listen over Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.

Kritikk rediger

I 2011 sa Stig Andersen at «Forestillingen om at Odd Nerdrum tilhører den ypperste verdenselite er et norsk fenomen».[10] Nerdrum er i all hovedsak blitt møtt med negativ kritikk av norske kunstanmeldere.[trenger referanse] De mener han kopierer en tidligere stilart. Nerdrum har på sin side svart at modernismen knebler og hindrer billedkunstens frihet.[trenger referanse]

Dom rediger

Odd Nerdrum ble 17. august 2011 dømt til to års og ti måneders ubetinget fengsel for ha solgt bilder for 10,5 millioner kroner uten å betale skatt, men dommen ble opphevet av Høyesterett 5. februar 2013 på grunn av saksbehandlingsfeil.[11] Han ble igjen dømt i juni 2014.[12] I 2016 ble det kjent at han hadde søkt Justisdepartementet om benådning.[13] Søknaden ble avslått våren 2016.

Nerdrum ble benådet ved kongelig resolusjon 22. september 2017.[14]

Familie og privatliv rediger

Nerdrum trakk seg fra offentlighetens lys i 2002.[15] I desember 2003 flyttet han til Island, men har siden bodd på Rødvik Gård i Stavern og i Frankrike.

Han er tidligere samboer med kunstshøgskole-rektor Cecilie Broch Knudsen. Odd Nerdrum er far til Nora Ceciliedatter Nerdrum[16], Öde Spildo Nerdrum[17] og Myndin Nerdrum[18].

Verk (utvalg) rediger

  • 1982 «Mursten»
  • 1982 «Sommer» (Nevlunghavn)
  • 1984 «Jernloven»
  • 1985 «Skyen»
  • 1988 «Sangerne»
  • 1992 «Hermafroditt»
  • 1996 «Stripper»
  • 1997 «Innvielse»
  • 1998 «Selvportrett i gylden skrud»
  • 1999 «Tvillinger ved havet»
  • 2008 «Mother and Child»

Plateomslag rediger

Utstillinger rediger

I 2022 holdt sin første separatutstilling i Norgen siden 1998.[19]

Referanser rediger

  1. ^ RKDartists, «Odd Nerdrum», RKD kunstner-ID 314313[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00322427[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Nerdrum[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id nerdrum-odd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Odd Nerdrum», publisert i Norsk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NRK.no, Bettina Olie Bjerkholdt, Helena Rønning, Nils Fridtjof Skumsvoll, «Familien åpner Nerdrum-museum», verkets språk bokmål, utgitt 30. mars 2023, besøkt 16. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Odd Nerdrum Biography». nerdruminstitute.com. Arkivert fra originalen 7. april 2012. Besøkt 17. april 2012. 
  10. ^ Aftenposten 2011-08-19 side 1
  11. ^ Carl Alfred Dahl, Siri Gjedde-Dahl (5. februar 2013). «Høyesterett opphever Nerdrum-dom». Aftenposten. 
  12. ^ «Odd Nerdrum dømt til fengsel for skattesvik». Aftenposten. NTB. 
  13. ^ Kjetil Mæland (12. mars 2016). «- Nerdrum søker benådning etter skattedom». Nettavisen. Besøkt 9. oktober 2017. 
  14. ^ Marcus Husby, Bjørn Eckblad og Stian Øvrebø Johannessen (9. oktober 2017). «Odd Nerdrum slipper fengselsstraff». Dagens Næringsliv. Besøkt 9. oktober 2017. 
  15. ^ Siw Grindaker (21. juni 2002). «Nekter å møte pressen». Dagbladet. Besøkt 9. oktober 2017. 
  16. ^ «Nerdrum-døtrene sammen om påskeutstilling». www.vg.no. Besøkt 18. februar 2021. 
  17. ^ Aronsen, Anniken (21. desember 2020). «Derfor gir han ikke gaver». dagbladet.no (norsk). Besøkt 18. februar 2021. 
  18. ^ «(+) Myndin (24) var elleve år da politiet kom på døren: – Livet ble veldig ensomt». Tønsbergs Blad (norsk). 20. mai 2023. Besøkt 29. juli 2023. 
  19. ^ Bjerke, Mona Pahle (17. mars 2022). ««Et mesterverk av Nerdrum»». NRK. Besøkt 18. mars 2022. 

Eksterne lenker rediger