Sosialrealisme er en retning innen litteratur, film, og billedkunst, vanligvis forstått som en underretning av realismen.

Sosialrealismen som kunstretning uttrykker seg både gjennom valg av tema, gjennom sin tolkning av hva som er de reelle konfliktene i og mellom aktørene, og gjennom skildringen av omgivelser, miljø og scenografi. Den sosialrealistiske litteraturen er problemorientert, den skildrer det virkelige liv, og den legger særlig vekt på de sosiale forholdene mellom grupper/klasser. Den er ofte, men ikke nødvendigvis, politisert.

En avgrensning av sosialrealisme vil først gjelde realismens avgrensning i forhold til idealistisk, romantisk kunst og fantastisk kunst; dernest avgrensning i forhold til psykologisk realisme.

Den sosialrealistiske litteraturen faller i tid sammen med realismen, bredt forstått, og dens begynnelse kan derved tidfestes til siste halvdel av 1800-tallet. I snever forstand er det en sjanger som har hatt sine distinkte gullaldre.

Sosialrealisme må ikke forveksles med sosialistisk realisme, Sovjetunionens programfestede kunstretning. De to sjangrene har dog berøringspunkter med hverandre.

I Norge er sosialrealismen blant annet knyttet til arbeiderlitteraturen (ca. 1920–1950) og litteraturen fra 1970-tallet. Sosialrealismen har tradisjonelt stått svært sterkt i nordnorsk litteratur.

Forfattere

Andreas Markusson (1893–1952)