Daddelfugl

art av spurvefugler

Daddelfugl, Hypocolius ampelinus, er en liten fugleart og er eneste medlemmet av slekten Hypocolius. Slekten er plassert i en egen familie, Hypocoliidae. Denne slanke fuglen med lang stjert lever i regioner med tørr halvørken i Nord-Afrika, Arabia, Afghanistan, Pakistan og det vestlige India. De flyr i flokker og beiter hovedsakelig på frukt, migrerer sørover om vinteren.

Daddelfugl
Daddelfugl
Nomenklatur
Hypocolius ampelinus
Bonaparte, 1850
Synonymi
Hypocoliidae
Populærnavn
Daddelfugl
Hører til
sangfugler,
spurvefugler,
fugler
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: tørr halvørker
Utbredelse: Nord-Afrika, Arabia, Afghanistan, Pakistan og det vestlige India
Inndelt i

Beskrivelse rediger

Daddelfugl er en slank fugl med lang hale, liten fjørtopp og solid nebb med en aning krok på spissen. Kroppsformene minner om sidensvanser med myk, silkeaktig fjærdrakt. Fuglene er i hovedsak ensartet grå eller brungrå i farge, hanner har en svart trekantformet maske rundt øyene. De har hvite spisser på de svarte primære vingefjærene og et svart bånd på enden av halen. Voksne er ca. 19-21 cm lange.[1]

Fjærene på hodet hever seg til en topp når fuglen er spent. De flyr i en ganske ikke-bølgende stil, og når de farer rundt i buskas, kan de minne om en timal. Tarsen, det vil si beinet mellom leddet og tær, er kort og solid med grove skjell. De har små fjærbuster synlig ved nebbroten og neseborene er synlige, små og ovale.[2]

Taksonomi rediger

Slektskap til andre arter er uklare. Tidligere ornitologer har antydet at daddelfugl er knyttrt til bylbyler[3] eller varslere.[4] De virker å være knyttet til sidensvanser, og minst en studie basert på molekylære sekvenser antyder at daddelfugl hører til i denne gruppe.[5][6]

Distribusjon og habitat rediger

Daddelfugl har utbredelse gjennom Midtøsten, hekker i området avgrenset av Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Turkmenistan,[7] og overvintrer stort sett i nærheten av Rødehavet og Persiabukten, kysten av Arabia, inkludert Bahrain. De er trekkfugler i Tyrkia, Israel, Egypt og Oman. Om vinteren er besøker i Kutch-distriktet vest i India[8][9] og streiffugler har blitt registrert så langt sør som Kihim nær Bombay.[10] Daddelfugl finst i skog og kratt i tørre og halvtørre regioner, særlieg i elvedaler nær ørkener, og dessuten i kunstige vann og dyrkede områder med tre, for eksempel palmelunder og hager.[3][11]

Adferd rediger

 
Hypocolius ampelinus

Daddelfugl er en sky og diskret art, fuglen vil søke skjul når den blir forstyrret, der han blir liggende urørlig til faren er over. De danner flokker, spesielt om vinteren, og de hviler sammen.[11]

Hekkesesongen er juni og i Arabia juli. Reiret er koppformet og dypt foret med hår og lo. Reiret er ofte plassert på palmeblader på ca. 3 til 5 meter høyde. Begge kjønnene tar del i reirbyggingen. Kullet er på rundt fire egg. Eggene er blyfargede med hvite flekker.[12] Rugetiden er ca 14-15 dagar.[13]

Daddelfugl beiter rolig og metodisk i løvverk, gjennom klynger av tre, palmelunder og frukthager, sjelden nede på bakken. Selv om de kan ete noen insekter, består den viktigste dietten deres av frukt og bær, inkludert morbær, fiken og dadler. De spiser gjerne brød i fangenskap.[14]

De vanligste lydene er en serie av skrikende lyder i avtakende styrke eller plystring. Annen vokalisering inkluderer skjennende kvitring.[1]

Vern rediger

Ettersom arten har et vidt leveområde, og fordi den ikke oppfyller kriteriene for nedgang i populasjon hos IUCN rødliste, er vernestatus vurdert til livskraftig.[15] På grunn av den monotypiske familiestatusen er den et ettertraktet objekt for fuglekikkere.

Referanser rediger

  1. ^ a b Rasmussen, PC & JC Anderton (2005). Birds of South Asia: The Ripley Guide. Volume 2. Smithsonian Institution & Lynx Edicions. s. 332. 
  2. ^ Ali, S & S D Ripley (1986). Handbook of the birds of India and Pakistan. 5 (2 utg.). Oxford University Press. s. 268–270. 
  3. ^ a b Meinertzhagen, R (1954). Birds of Arabia. Oliver & Boyd: Edinburgh. 
  4. ^ Barnes, HE (1885). Handbook to the birds of the Bombay Presidency. Calcutta Central Press. 
  5. ^ Spellman, Garth M.; Alice Cibois;Robert G. Moyle ; Kevin Winker;F. Keith Barker (2008). «Clarifying the systematics of an enigmatic avian lineage: What is a bombycillid?» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 49 (3): 1036–1040. PMC 2627281 . PMID 18824237. doi:10.1016/j.ympev.2008.09.006. [død lenke]
  6. ^ Johansson, Ulf S; Jon Fjeldså, Rauri C.K. Bowie (2008). «Phylogenetic relationships within Passerida (Aves: Passeriformes): A review and a new molecular phylogeny based on three nuclear intron markers» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 48 (3): 858–876. PMID 18619860. doi:10.1016/j.ympev.2008.05.029. 
  7. ^ A. Peklo and O. Sopyev (1980). «Sorkoputov sviristel (Hypocolius ampelinus) (Aves, Bombycillidae) gnezdyashchiisya vid fauny SSSR.». Vestn. Zool.: 47–52. 
  8. ^ Shekar,PB (1960). «Further additions to the birds of Kutch». J. Bombay Nat. Hist. Soc. 57 (1): 224–225. 
  9. ^ Tiwari,JK; Varu,SN; Himmatsinhji,MK (1996). «The occurrence of Grey Hypocolius Hypocolius ampelinus in Kutch, Gujarat, India». Forktail. 11: 33–38. 
  10. ^ Ali,Salim A (1931). «The occurrence of the Grey Hypocolius (Hypocolius ampelinus) in North Konkan». J. Bombay Nat. Hist. Soc. 34 (4): 1061. 
  11. ^ a b «King, Howard. (1997). Grey Hypocolius - a Bahrain Experience». Arkivert fra originalen 9. mars 2011. Besøkt 25. september 2010. 
  12. ^ Hume, A O (1889). The nests and eggs of Indian birds. Volume 1. R H Porter. s. 162. 
  13. ^ Baker, ECS (1922). The Fauna of British India. Birds. Volume 1. Taylor and Francis, London. s. 356–358. 
  14. ^ Cumming,WD (1899). «Notes on the Hypocolius ampelinus (The Bulbul Shrike)». J. Bombay Nat. Hist. Soc. 12 (4): 760–765. 
  15. ^ BirdLife International 2009. Dulus dominicus. In: IUCN 2010. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2010.3. <www.iucnredlist.org>. Lest 25. september 2010.

Eksterne lenker rediger