Christen Heiberg (1799–1872)
Christen Heiberg (født 28. november 1799 i Bergen, død 8. mars 1872 i Kristiania) var en norsk kirurg og professor med tilnavnet «Christen Kniv», mest kjent for å ha brakt moderne anestesi til landet.[6]
| Christen Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1799[1][2][3] Bergen | ||
| Død | 18. mars 1872[1][3] (72 år) Christiania[4] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, kirurg, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Bergen Katedralskole | ||
| Søsken | Johan Fritzner Heiberg | ||
| Barn | Hjalmar Heiberg Thorvald Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Biografi rediger
Studietid rediger
Etter examen artium fra Bergen katedralskole i 1817, var han blant de første som studerte medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, der det medisinske fakultet ble opprettet 1814. Der deltok han i en «fysiografisk forening» med jevngamle Niels Henrik Abel, Balthazar Mathias Keilhau, Christian Peder Bianco Boeck, Jens Johan Hjort (1798–1873) og Bernt Wilhelm Schenck. Han fikk sin embedseksamen i 1822 og reiste 1823–24 på studietur til København sammen med studentkollega Christian Wisbech (1801–62), også fra Bergen.[7]
Kirurg og professor rediger
Han fikk jobb ved det nystartede Rikshospitalet 1826, og publiserte kvartalsberetninger derfra. Heiberg startet med tretten kolleger «Lægevidenskabelig Journal-Læseselskab» i 1826.[8] I 1828 ble han lektor i medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet der han oppnådde doktorgrad i 1830. Han var i 1833 med å starte Christiania Lægeforening, som senere ble Det norske medicinske Selskab. Etter studietur til Tyskland og Paris 1835, overtok han i 1836 professoratet i kirurgi og øyesykdommer etter Magnus Andreas Thulstrup (1769–1844). Samtidig ble han overlege ved Rikshospitalet. I 1848 var han den første som brukte kloroform (på pasienten). Så reiste han til Wien 1845 og Berlin 1857. På slutten konkurrerte Heiberg med Armauer Hansen om å finne årsaken til spedalskhet og døde i 1872, året før Hansen fant leprabasillen.[9]
Familie rediger
Han var far til kirurgen Hjalmar Heiberg (1837–97) og farfar til maleren Jean Heiberg (1884–1976). Broren Johan Fritzner Heiberg (1805–83) var også kirurg. Etter Christen Heibergs bortgang i 1873 var hans brorsønn Jacob Munch Heiberg (1843–88) en av søkerne til professoratet, som forøvrig gikk til Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905).
- Se slekten Heiberg
Heiberggården rediger
Han eide en bygård på hjørnet av Karl Johans gate (Oslo) og Rosenkrantz' gate (Oslo), den såkalte «Heiberggården», oppført 1844 av Johan Henrik Nebelong. Det er nr. 31 i Karl Johan-kvartalet. Selv bodde han i andre etasje, mens Anton Martin Schweigaard bodde i første. Fra 1848 til 1851 drev Fredrik Glad Balchen sin nystartede døveskole her. Med andre gårdeiere ble Heiberg medeier av den motstående tomt (såkalt «Gårdeiertomten»), som i dag er Studenterlunden med hjemmel om at området ikke skulle bebygges, man ønsket ikke tettbebyggelse. Etter hans død i 1872, ble Heiberggården kjøpt av konditor Julius Fritzner som bygde på en etasje og åpnet Grand Hotel i 1874.[10]
Heibergløkka rediger
Han lot i 1848 oppføre en sommerbolig på Tøyen, en av landets første sveitservillaer. Disse «Heiberghusene» (to hus forbundet av en svalgang) var også tegnet av Johan Henrik Nebelong. Området rundt ble kalt «Heibergløkka», og er i dag den eneste gjenværende av tjue «professorløkker» som ble anlagt etter området ble regulert (ved kongelig resolusjon).[11] Etter Oslo kommune overtok de i 1935 ble de til samfunnshus en tid.[12] Villaene ble i 1964 restaurert og man fikk «Heibergløkka barnehage» som fremdeles (2013) er i drift.[13]
Premier rediger
- St. Olavs Orden: Ridder 1853, kommandør 1866
- Nordstjärneorden
Referanser rediger
- ^ a b Base biographique, oppført som Christen Heiberg, BIU Santé person ID 51515[Hentet fra Wikidata]
- ^ CERL Thesaurus, oppført som Christian Heiberg, CERL-ID cnp01000331[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christen_Heiberg_-_norsk_lege[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 1. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 1. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kjell E. Strømskag (1999). Et fag på søyler: Anestesiens historie i Norge. TANO Aschehoug. [Utgitt til Norsk Anestesiologisk forenings 50-årsjubileum]
- ^ Larsen, Øivind; Heiberg, Arvid (2008). «Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christen Wisbech til København i 1823». Michael Quarterly. The Norwegian Medical Society (5): 11–23.
- ^ «Christen Heiberg». Store norske leksikon.
- ^ «Spedalsk ble forsøkskanin». Aftenposten. 2.9.1992.
- ^ Kitty Havers (31.5.1969). «Mannen "som eier" Studenterlunden: Ingen har spurt meg (Jean Heiberg)!». VG.
- ^ «Byantikvaren – 50 år som "vaktbikkje"». Oslo kommune.
- ^ willy (24.11.1961). «Christen Knivs hus skal bevares». VG.
- ^ Leif Gjerland (18.1.2011). «Da professorene fikk løkker». Aftenposten.