Jacob Munch Heiberg
Jacob Munch Heiberg (født 12. juni 1843 i Kristiania, død 30. april 1888 samme sted) var en norsk lege og anatom.[3]
| Jacob Munch Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1843[1] | ||
| Død | 30. apr. 1888[1] (44 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor, anatom | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Johan Fritzner Heiberg[2] | ||
| Søsken | Axel Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Etter cand.med. 1867 ved Det Kongelige Frederiks Universitet, var han med som frivillig og ulønnet lege på tysk side i Den fransk-prøyssiske krig 1870–71. Med stipend studerte han ved klinikker i Berlin, Rostock, Königsberg, Dresden, Leipzig og Wien, før han vendte hjem og åpnet øyeklinikk ved Egertorvet i mai, 1873. Da hans onkel Christen Heiberg døde i 1872 søkte han på professoratet, men tapte for Johan Storm Aubert Hjort med knappest mulig margin. Han var også kompanikirurg i den trondhjemske infanteribrigade 1872–74.
Den 5. juni 1875 mottok han doktorgrad på en avhandling om sårlære og studerte derpå et par år i utlandet. Den 5. mai 1878 ble han professor i anatomi, histologi og embryologi og overtok ledelsen av Anatomisk institutt (UiO) etter Joachim Andreas Voss. Jacob Munch Heiberg var i 1881 den eneste av kollegene på medisinsk fakultet, som stemte for å la kvinner få studere,[4] de fikk retten endelig i 1884. I 1884 var Heiberg medstifter av Norsk Kvinnesaksforening.[5] Fra 1884 utga han tidsskriftet «Biologiske meddelelser», og samme året fikk han i stand (sammen med sin svoger, sanitetsgeneral Johan Fredrik Thaulow) byens nye Samaritanerforening. Han ble syk og sluttet den 27. februar 1887, ett år før han døde, lederrollen overtatt av Gustav Adolph Guldberg.
Han var sønn av kirurgen Johan Fritzner Heiberg (1805–83) og storebror til finansmannen Axel Heiberg (1848–1932). Hans morfar var maleren Jacob Munch (1776–1839).
- Se slekten Heiberg
Premier rediger
- Den tyske krigsmedalje 1870
- Medlem i Videnskabsselskapet Kristiania 1881
- Den store galileiske sølvmedalje 1886 pour des merites la science
Utgivelser rediger
- Johan Munch Heiberg (1875). Bidrag til læren om sår (dr.med.-avhandling). Det Kongelige Frederiks Universitet.
- Johan Munch Heiberg (1875). Die Methodik der ophthalmologischen Untersuchung: ein Leitfaden für Anfänger. Cammermeyers forlag.
- Johan Munch Heiberg (1884). Atlas der Hautnervengebiete.
- Johan Munch Heiberg (1884). Über die Drehungen der Hand.
- Johan Munch Heiberg (1883). Über die Drehung des Vorderarms.
- Johan Munch Heiberg (1885). Atlas of the cutaneous nerve supply of the human body. Baillière.
- Johan Munch Heiberg (1884–86). Muskellæren og Ledlæren.
Referanser rediger
- ^ a b WhoNamedIt.com, Whonamedit? doctor ID 2869, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 117510033, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gert Falch Heiberg (1907). Slekten Heiberg. Kristiania.
- ^ A. Schiøtz (18.12.2003). «Å studere medisin - til skade for kvinnens helbred?». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884