Christian Wisbech
Christian Wisbech (1801–1869) var en norsk lege, blant de første som ble utdannet i Norge.[2]
Christian Wisbech | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juni 1801[1] Bergen | ||
Død | 7. des. 1869[1] (68 år) Horten | ||
Beskjeftigelse | Lege | ||
Barn | Christian Wilhelm Wisbech | ||
Nasjonalitet | Norge |
Han tok preliminæreksamen i 1818 til laud og ble konstituert kompanichirurg ved det norske Jægerkorps i september 1819. Den 4. desember 1821 ble han cand.med. med første karakter fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, og ble korpslege i hjembyen Bergen, ved søndfjordske nationale Musketerkrops, som det het. Han var også tidvis brigadelæge og stadsfysikus. Fra juni 1823 til september året efter, var han på studiereise til Frederiks Hospital i København, videre til Tyskland, med den jevnaldrende Christen Heiberg (1799–1872), også fra Bergen.[3] I 1826 ble han fast ansatt ved Bergens civile sykehus. Wisbech etablerte Bergens medicinske selskab (Bergens Lægeforening) i 1831. Han sa i 1848 opp stillingen sin ved Bergens civile sykehus, etterfulgt av Daniel Moldenhawer Bull (1802–63). Wisbech gikk til stilling som distriktslege i Aker og Nedre Romerike. Til Kristiania flyttet han i 1860 og året efter mottok han St. Olavs Orden (ridder).
Han var sønn av statskirurg Christian Wilhelm Wisbech (1740–1822), som var vaksinatør i sitt Bergen Vaccinationsinstitut i Markveien. Moren var dennes andre kone, Marie Cathrine Martens (1758–1830). Faren var bartskjær (allmenpraktiserende lege) og sentral i byens bartskjærerlaug. [4] Selv ble Christian (sønnen) gift med Alida Georgine Brunchorst (1803–60) som var sønnedatter til skipsreder Jørgen Brunchorst (1736–1800). Blant deres seks barn var Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897) som var politiker og i marinen, gift med Thora Heiberg (datter til medisinprofessor Christen Heiberg), mens datteren Hermine Alida (1837–1918) ble gift med presten Michael Færden.
Referanser
rediger- ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 21186[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gert Falch Heiberg (1907). Slekten Heiberg. Cammermeyers forlag. [Videreføring av Hans Knagenhjelm Heiberg (faren) sine «Genealogiske Optegnelser om Familien Heiberg» fra 1864]
- ^ Øivind Larsen og Arvid Heiberg (2008). «Å legge ut på studiereise – med legene Christen Heiberg og Christian Wisbech til København i 1823». Michael fra Det norske medicinske Selskab: 511–523.
- ^ Hogne Sandvik og Jørund Strand (1996). «Fra bartskjærlaug til legeforening - et 400 årsjubileum». Tidsskrift for Den norske legeforening: 116:3614–7. Arkivert fra originalen 12. juli 2014.