Jens Johan Hjort (1798–1873)

norsk lege
Artikkelen er om legen Jens Johan Hjort (1798–1873), ikke om politikeren Jens Johan Hjort, født 1964.
Jens Johan Hjort
JensJohanHjort1798-1873.JPG
Jens Johan Hjort, malt rundt 1870 av Knud Bergslien. Maleriet henger i Oslo Militære Samfund.
Født8. mai 1798Rediger på Wikidata
Død27. september 1873[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Barn Johan Storm Aubert HjortRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lege, kirurgRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Jens Johan Hjort (født 8. mai 1798 i Christiania, død 27. september 1873 Christiania) var en norsk lege, blant de første med doktorgrad fra Det Kongelige Frederiks Universitet.[2][3]

Liv og virkeRediger

Etter examen artium 1816 og cand.med. 1822 fra Det Kongelige Frederiks Universitet, fortsatte han som compagnichirurg. Han hadde vært i den Kristiansandske Infanteribrigade fra tidlig 1821, og fortsatte fra 1822 i Artilleribrigaden. Han virket ved de fleste sykehus i nærområdet, som Akershus Amtssykehus, Christiania bys sivile sykehus, Fødselsstiftelsen og Rikshospitalet, der han ble reservelege 1837 og overlege i 1841 ved hudsykeavelingen.

Fra 1826 var han brigadelege anbefalt av generalkirurg Michael Skjelderup, som var hans lærer på universitetet. Selv etterfulgte Jens ham (Michael) da han ble konstituert generalkirurg i 1847 til 1853. Hjort foretok studieturer til militære leger i Sverige 1845 og København 1850.

Hjort forsket samtidig videre til en licenciat i 1826 og en dr.med. i 1830, på avhandlingen De functione retinæ Commentatio, altså retina (øyets netthinne). Prøveforelesningen var Om Halvblindhet (amaurosis dimiata). Han ble promotert den 26. februar 1830, samme dag som Christen Heiberg.

I studietiden var han i «Fysiografisk Forening» med blant andre ham (Heiberg), Christian Boeck og Niels Henrik Abel. I 1826 hadde han ifølge Torolf Elster,[4] etablert «Det Lægevidenskabelige Journal- og Læseselskab» i Christiania, som ble Det norske medicinske Selskab. De utga Eyr fra 1826 til 1837, og fra 1840 Norsk Magazin for Lægevidenskaben der Hjort var i første redaksjonen. Det var også i disse to tidsskriftene han publiserte.

Utover å være øyelege var han også praktiserende i fattigvesenet og befattet seg med radesyke. Hjorts studier fra vestlige Norge i 1832 gjorde at han mente syfilis var en egen sykdom, fem år før den franske Philippe Ricord fastslo det samme. I motsetning til Hjort mente Wilhelm Boeck og Daniel Cornelius Danielssen at radesyge var syfilis i enkelte stadier.[5]

Hjorts teknikk ved syfilis var en derivasjonskur,det å legge et plaster; Boeck og Danielssen ivret for en kvikksølvfri teknikk de kalte syfilisasjon. Danielssen som holdt til i Bergen, var forøvrig i studietiden på 1830-tallet, en elev av brigadelege Hjort. I 1868 mottok han St. Olavs Orden (ridder).

Han giftet seg i 1827 med Lovise Augusta Petersen (1798–1837). Blant deres barn var medisinprofessor Johan Storm Aubert Hjort (1835–1905) som også var øyelege og militærlege. Siden gift med Sarine Pauline Bolling (f. 1808)[6].

Noen utgivelserRediger

  • «De functione retinæ Commentatio», Particula 1ma 1826
  • «Hvorvidt finder en Vexelvirkning Sted mellom begge Nethinder hos Mennesket», Eyr, 1828
  • «De functione retinæ Commentatio», Particula 2da 1830
  • J. J. Hjort (1840). «Bidrag til Kundskab om de endemiske Hudsygdomme». Norsk Magazin for Lægevidenskaben: 1:1-25. 
  • «Om Arvelighed som Aarsag til den spedalske Sygdom», Norsk Magazin for Lægevidenskaben, 1856
  • Om spedalskheden, 1871

ReferanserRediger