Bleke
Bleke eller byglandsbleke er en reliktlaks som har vært vanlig i Byglandsfjorden i Setesdal og deler av Otravassdraget gjennom årtusener. Bleke og namsblank er unike laksefisker (Salmoniformes) i både norsk og internasjonal sammenheng, fordi begge gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. De to norske formene av reliktlaks tilhører imidlertid begge den atlantiske arten laks (Salmo salar). Etter regulering av Otravassdraget i 1905 forsvant imidlertid viktige gyteområder for bleka.
I Nord-Amerika finnes det sannsynligvis flere hundre relikte laksebestander, mens det i Europa kun er 14 kjente forekomster, blant annet i Norge, Sverige, Finland og Russland. Mange av de europeiske bestandene er sterkt redusert eller utdødd, som regel som følge av menneskelige inngrep.[1]
Biologi rediger
Bleke er en liten ferskvannslaks som veier cirka 200 g i snitt og kan bli opp mot 30 cm lang, noe som i sin tid dannet grunnlag for et omfattende fiske etter arten. Sammen med en økende grad forsuring og regulering av Otravassdraget førte dette etter hvert til et bestandssammenbrudd på slutten av 1960-årene.[1]
Bleke minner om ørret (S. trutta), men er noe mer langstrakt i formen og har som regel et annerledes og noe mindre tett prikkmøster, samt én eller flere karakteristisk svarte flekker på gjellelokkene. Bleka mangler dessuten den hvite flekken som ørreten har øverst på ryggfinnen.[1]
Rundt 1970 var stammen nesten borte grunnet generell forsuring og tilslamming fra Brokkereguleringen i 1964. En liten bestand ble berget i 1972 og stamfisk ble sikret på fem ulike settefiskanlegg i Sør-Norge, deriblant et lokalt anlegg på Bygland. En rekke uhell medførte at det i 1973 kun var totalt 202 ensomrige bleker igjen, lokalisert på Reinsvoll klekkeri i Oppland. I 2008 ble det rapportert at ørekyt spredde seg i Otravassdraget, og man fryktet at denne arten kunne fortrenge bleka.[2]
Otteraaens Brugseierforening (OB), som innehar konsesjon for regulering av Byglandsfjorden m.m., er gjennom konsesjonsvilkår pålagt å sette ut bleke i Byglandsfjorden. OB bygde i 1992 et moderne settefiskanlegg, Syrtveit Fiskeanlegg, for å oppfylle konsesjonsvilkårene. Det blir årlig satt ut 100 000 yngel av bleke, hovedsakelig i selve Byglandsfjorden. I tillegg blir det lagt ut rognkasser med cirka 100 000 rogn for å forsøke å få bleka til å reprodusere naturlig. Utlegging av rognkasser er et ledd i arbeidet som pågår i «Blekeprosjektet» som startet i 1999. Prosjektet har som mål å reetablere en selvreproduserende blekebestand i Otra.
Det satses på å øke naturlig reproduksjonen i innsjøen, blekerogn på potensielle gyteområder, i tilleg til grus som er egnet til gyting. Otteraaens Brugseierforening har også innført reguleringsrestriksjoner i tiden da rogna ligger i grusen, for å minimere tørrlegging av gytegroper. En ny (2021) rapport viser at bleka i Byglandsfjorden reetablerer seg i naturen etter 50 år med tiltak.[1]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d Bleka i Byglandsfjorden 2018-2021 – Status, trusler og anbefalte tiltak. NORCE, NIVA, NINA, Fiskebiologen i Bygland, Syrtveit fiskeanlegg og lokale fiskere. Mijødirektoratet, M – 2103 I 2021
- ^ Benedicte Goa Ludvigsen, Anne Torhild Nilsen (2008-08-19) Frykter for bleka. NRK Sørlandet. Besøkt 2023-05-06
Kilder rediger
- Bleka i Byglandsfjorden, bestandsstatus og tiltak for økt rekruttering Arkivert 26. september 2020 hos Wayback Machine.. Direktoratet for Naturforvaltning, utredning 2005-3.
- Bleka i Byglandsfjorden Arkivert 23. juni 2020 hos Wayback Machine.. Agder Energi, 4. november 2019
Eksterne lenker rediger
- Faktaark om Bleke. Artsdatabanken Arkivert 26. september 2020 hos Wayback Machine.
- Film om bleka i Byglandsfjorden