Mo og Omegn Boligbyggelag

Norsk boligbyggelag
(Omdirigert fra Brennsletta borettslag)

Mo og Omegn Boligbyggelag (MOBO) er et norsk boligbyggelag med hovedkontor i Thora Meyers gate 9 i Mo i Rana i Rana kommune, på Helgeland i Nordland.

Mo og Omegn Boligbyggelag
MOBO B.JPG
Hovedkontoret i Mo i Rana sett fra Strandgata
Offisielt navnMOBO Helgeland BBL
TypeBoligbyggelag
Org.nummer948 205 149
Stiftet10. desember 1946
LandNorge
HovedkontorMo i Rana
OpprinnelseSkipper Nilsens gate på Selfors i Mo i Rana
Daglig lederMorten Sæterhaug (2018)
DistriktsleddNordland, Storuman kommune
Lokale leddRana, Nesna, Hemnes, Vefsn (Mosjøen), Lurøy, Alstahaug, Sømna, Brønnøy og Hemavan
Omsetning6 632 000 kr (2018)
Inntekt28 805 000 kr (2018)
Ansatte20 (2018)
Medlemmer6 500
UndergrupperZarek Eiendom AS og Ajour AS
EierNorske Boligbyggelags Landsforbund
Nettstedhttps://www.moborana.no/
ErstatterBrønnøysund Boligbyggelag (2010)

I Rana kommune har selskapet borettslag i Andfiskå (Åga og Hauknes), Båsmoen, Grubhei, Mo i Rana sentrum, Selfors, Storforshei og Ytteren. Selskapet forvalter også borettslag også i syv andre kommuner på Helgeland: Nesna, Hemnes, Vefsn (Mosjøen), Lurøy, Alstahaug, Sømna og Brønnøy, så vel som i Hemavan i Storuman kommune i Sverige.

Mo og Omegn Boligbyggelag er en del av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Boligbyggelaget har ca. 6 500 medlemmer og forvalter 2 900 boliger i 95 borettslag, sameier og andre selskap.

HistorieRediger

 
Hovedkontoret i Thora Meyers gate 9 i Mo i Rana i Rana kommune

Mo og Omegn Boligbyggelag (MOBO) ble grunnlagt den 10. desember 1946 på Selfors, som den gangen tilhørte Nord-Rana kommune, og hadde kontorlokaler i Skipper Nilsens gate. I 1955 flyttet MOBO sine lokaler til Mo bykommune.

Før generalforsamlingen våren 1956 hadde MOBO tilhold i den gamle bygningen til Rana Blad i Nytorget 1. Den 11. juni 1956 avsluttet de forhandlinger om leie av lokaler i Furuholmgården i Nordlandsveien. Styremøtet 4. juli 1956 ble avholdt i Furuholmgården.[1]

Den 25. mai 1993 flyttet MOBO inn i lokaler i Thora Meyers gate 9.[2]

I slutten av 2019 flyttet MOBO inn i sine nåværende lokaler i Ranheimgata 3.

I Rana kommune har selskapet borettslag i Andfiskå (Åga og Hauknes), Båsmoen, Grubhei, Mo i Rana sentrum, Selfors, Storforshei og Ytteren. I årenes løp har selskapet ekspandert virksomheten sin, og forvalter idag borettslag også i syv andre kommuner på Helgeland: Nesna, Hemnes, Vefsn (Mosjøen), Lurøy, Alstahaug, Sømna og Brønnøy.

I 2007 ble det også opprettet et borettslag i Hemavan i Storuman kommune i Sverige.

I 2010 ble Brønnøysund Boligbyggelag med sine seks borettslag fusjonert med MOBO.[3]

Tilknyttede lagRediger

AndfiskåRediger

Ågheim Borettslag (1978)Rediger

Hauknestinden Borettslag (2007)Rediger

BrønnøysundRediger

  • Frøkenosen Borettslag (1953)
  • Punktumsletta Borettslag (1956)
  • Sletta Borettslag (1959)
  • Farmen Borettslag (1961)
  • Flaggstanghaugen Borettslag II (1965)
  • Flaggstanghaugen III Borettslag (1971)
  • Kløvermarka Borettslag (2002)
  • Fjellsøymarka Borettslag (2005)
  • Kløvertunet Brønnøy Borettslag (2005)
  • Sjøsiden Brønnøysund Borettslag (2005)
  • Salhusmarka Nord borettslag (2005)
  • Blomstervika Borettslag (2006)
  • Duradika Borettslag (2006)
  • Salhusberget Borettslag (2007)
  • Kløvertoppen Borettslag (2008)
  • Tettingtunet Borettslag (2008)

BåsmoenRediger

EngeshaugenRediger

Engeshaugen BRL er et borettslag i Engesveien og Tetinghaugen på Båsmoen, 4 km nord for sentrum av Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 30. august 1972. Boligmassen ble bygd i 1973 og består av 12 enheter, herav består av 4 stk 4-roms eneboliger i rekke og 8 stk 4-roms eneboliger.

KalletunetRediger

Kalletunet borettslag er et borettslag i Pallveien på Båsmoen, 4 km nord for sentrum av Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 18. desember 2007. Boligmassen ble bygd i 2007 og består av 8 enheter fordelt på 2 stk 4-mannsboliger.

GrubheiRediger

  • Utsikten Borettslag (1957)
  • Gruben Borettslag (1958)
  • Nordmarkmyra Borettslag (1965)
  • Svalbardgata Borettslag (1968)
  • Myrtun Borettslag (1970)
  • Møllervegen Borettslag (1974)
  • Nyheimtunet Grubhei Borettslag (2005)
  • Bummetunet Borettslag (2006)
  • Kariåsen borettslag (2010)

HemavanRediger

Kungsbacken borettslag (2007)Rediger

Kungsbacken borettslag er et borettslag i Eriks Väg i Hemavan i Storuman kommune i Västerbottens län i Sverige. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 1. april 2007. Boligmassen består av 3 stk 2-manns boliger.

HemnesRediger

  • Hemnes Boligstiftelse (1988)
  • Askeladden KBF borettslag (2006)
  • Bjerka Borettslag (2007)
  • Finni Borettslag (2009)
  • Nermogata borettslag (2010)

LurøyRediger

Storvollen Lovund borettslag (2008)Rediger

Storvollen Lovund borettslag er et borettslag på øya Lovund i Lurøy kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 11. februar 2008. Boligmassen ble bygd i 2008 og består av 8 enheter består av 2 stk 2-mannsboliger.

MoRediger

Mo Jernbanefunksjonærers BRL 1 (1949)Rediger

Mo Jernbanefunksjonærers BRL 1 er et borettslag i Marcus Thranes gate og Mofjellveien i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag i 1949. Boligmassen ble bygd i 1949 og består av 16 enheter.

Mo Jernbanefunksjonærers BRL 2 (1949)Rediger

Sagbakken borettslag (1952)Rediger

Langnes borettslag (1953)Rediger

Langnes borettslag er et borettslag i Moseveien, Langneshøgda og Langneset i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 2. desember 1953. Boligmassen ble bygd i 1953 og består av 9 stk 4-mannsboliger med 36 stk 3-roms leiligheter.

Langmohei borettslag (1954)Rediger

Langmohei borettslag er et borettslag i Jernverksgata og Langmoheia i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 10. februar 1954. Boligmassen ble bygd fra 1949 til 1951 og består av 74 stk 4-roms rekkehusleiligheter og to stk 4-roms vertikaldelte tomannsboliger.

Sentrum borettslag (1954)Rediger

Stadion borettslag (1954)Rediger

Stjernebygg borettslag (1954)Rediger

Stormyra borettslag (1954)Rediger

Toranes borettslag (1954)Rediger

Jernverksarbeidernes Selvbyggerlag 1 BRL (1955)Rediger

Jernverksarbeidernes Selvbyggerlag 1 BRL er et borettslag i Andreas Markussonsvei i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 8. januar 1955. Boligmassen ble bygd i 1955 og består av 20 stk 3-roms leiligheter i 4-mannsbolig.

Revelmyra borettslag (1955)Rediger

Mo kommunale borettslag (1957)Rediger

Ranheim borettslag (1961)Rediger

Kongsvegen borettslag (1962)Rediger

Kongsvegen borettslag er et borettslag i Langneset i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 10. august 1962. Boligmassen ble bygd i 1964 og består av blokker med 222 leiligheter.

Mo kommunefunksjonærers borettslag II (1962)Rediger

Jernverksarbeidernes Selvbyggerlag 2 BRL (1962)Rediger

Jernverksarbeidernes Selvbyggerlag 2 BRL er et borettslag i Nordlandsveien og Sagbakken i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 11. oktober 1962. Boligmassen ble bygd i 1953 og består av 16 stk 3-roms leiligheter i firemannsbolig.

Mo kommunefunksjonærers borettslag III (1962)Rediger

Lyngheim borettslag (1964)Rediger

Lyngheim borettslag er et borettslag på Sagbakken i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 25. august 1964. Boligmassen ble bygd i 1964 og består av tre betongblokker med 4 stk 2-roms blokkleiligheter, 40 stk 3-roms blokkleiligheter og 4 stk 4-roms blokkleiligheter.

Hamsunsveg borettslag (1965)Rediger

Hamsunsveg borettslag er et borettslag i Knut Hamsuns vei i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 2. desember 1965. Boligmassen ble bygd i 1966 og består av 20 stk 4-roms rekkehusleiligheter.

Sameiet Gjennomgangen 11 (1997)Rediger

Fridtjof Nansensgate borettslag (1998)Rediger

Fridtjof Nansensgate borettslag er et borettslag i Fridtjof Nansensgate 4 i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 17. september 1998. Boligmassen består av blokk med 18 enheter.

Sørlandsvegen borettslag (2000)Rediger

Sameiet Furuholmgården (2001)Rediger

Øvre sørlandsvegen borettslag (2004)Rediger

Fageråsen Panorama 1 borettslag (2006)Rediger

Fageråsen Panorama 1 borettslag er et borettslag i Redvald Knutsons vei 21 i Fageråsen i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 18. mai 2006. Boligmassen ble bygd i 1997 og består av 16 stk 2-roms leiligheter i et frittliggende leilighetsbygg.

Kaigata borettslag (2006)Rediger

Kaigata Borettslag er et borettslag i Kaigata 22 i Mo i Rana i Rana kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 16. mai 2006. Boligmassen ble bygd i 2007 og består av en blokk med 18 enheter.

Mobekken borettslag (2007)Rediger

Mofjellplatået borettslag (2007)Rediger

Torggata 9 borettslag (2007)Rediger

Motun borettslag (2008)Rediger

Nordahl Griegsgt. 9 BRL (2008)Rediger

Kirkeaksen borettslag (2009)Rediger

Kirkeaksen borettslag er et borettslag i Søndre gate i Mo i Rana. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 1. april 2009. Boligmassen ble bygd i 2008 og består en blokk med 20 enheter.

Oasen Mo borettslag (2009)Rediger

HB8 borettslag (2010)Rediger

Fjordsenteret borettslag (2010)Rediger

Vikaåsen Terrasse borettslag (2010)Rediger

Talvikparken borettslag (2011)Rediger

Sameiet Strandhjem (2011)Rediger

Rådhusalleen Borettslag (2012)Rediger

MosjøenRediger

Annebakken (2005)Rediger

Annebakken borettslag er et borettslag i Strandveien 4 i Mosjøen i Vefsn kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 20. september 2005. Boligmassen ble bygd i 2006 og består av 4 enheter består av 2 stk 2-mannsboliger.

Kirkegata 50 (2010)Rediger

Kirkegata 50 borettslag er et borettslag i Kirkegata i Mosjøen i Vefsn kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 13. september 2010. Boligmassen består av en 8-mannsbolig.

NesnaRediger

Nesna kommunale borettslag (1970)Rediger

Nesna kommunale borettslag er et borettslag i Bjørkeveien, Rudiveien og Skoleveien i Nesna kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 2. juli 1970. Boligmassen består av 20 enheter fordelt på 12 stk 2-roms miniboliger og 8 stk 4-roms eneboliger.

Rudivegen (1975)Rediger

Rudivegen borettslag er et borettslag i Rudivegen og Teienveien i Nesna kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 25. juni 1975. Boligmassen består av 7 enheter fordelt på 4 stk 2-roms miniboliger og 3 stk 4-roms eneboliger.

Strandveien 4 Nesna (2009)Rediger

Strandveien 4 Nesna borettslag er et borettslag i Strandveien 4 i Nesna kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 15. juli 2009. Boligmassen består av 9 enheter i et frittstående leilighetsbygg.

SandnessjøenRediger

Kirkebakken Terrasse (2007)Rediger

Kirkebakken Terrasse borettslag er et borettslag på Kirkebakken i Sandnessjøen i Alstahaug kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 8. november 2007. Boligmassen består av en terrasseblokk med 12 boliger.

SelforsRediger

 
Elvebakken 3a, b, c og d
 
Elvebakken 5a, b, c og d
 
Elvebakken 1-9 sett fra sørsiden.
 
Elvebakken 11a, b, c og d.
 
Skipper Nilsens gate, sett fra nordsiden. Fremste hus (det blå) er nr 74.
 
Skipper Nilsens gate 75 og 73.
 
Øvrebakken 9 i krysset Øvrebakken/Hubergveien.
 
Lensmanns Olsens vei 1A-C (idag er det 2A-C)

Mo og Omegn Boligbyggelag har ti borettslag på Selfors, 3.4 km øst for sentrum av Mo i Rana. Fem av de seks første borettslagene ble bygd i sammenheng med hjørnesteinsbedriftene Norsk Jernverk og Norsk Koksverk. Etter at disse industribedriftene ble avviklet i 1988, har fokuset vært på andre yrkesgruppers behov for boliger, deriblant leger, sykesøstre og lærere. Viktig for denne utviklingen var åpningen av Selfors barneskole i 1956 og Rana sykehus i 1964. Lilleeng borettslag i Overlege Wingesvei ble grunnlagt spesifikt for andre yrkesgrupper i 1963, midt under den industrielle perioden.

Selfors (1955)Rediger

Selfors borettslag ble opprettet den 2. mai 1955.[4] «Lag 11», som det også ble kalt, var det første borettslaget på Selfors, og også det første boligprosjektet som ble planlagt fullt ut sammen med Norsk Jernverk.[5] Det består av 98 leiligheter og 85 garasjer i Elvebakken, Skipper Nilsens gate, Øvrebakken, Hubergveien og Ulvestien.

Forberedelsene startet i desember 1953, og tomten var festet hos Ole Christensen og Elias Olaus Heitmann Eliassen Forsmo (1899–1974). Det ble prosjektert for 98 trehusleiligheter av forskjellige typer, og 10 hybler. Hyblene gikk etter hvert inn i de øvrige leilighetene – den siste i 1996. Arkitektoppdraget ble i hovedsak overlatt NBBL, og deres arkitekt Christian Doxrud (1917–2002). Seks tomannsboliger var tegnet av arkitektene Krag og Selmer. Gravingen begynte i mai 1954.[5]

Alle grunn- og støypearbeider, samt oppførelsen av Krag og Selmers tomannsboliger, ble utført av borettslaget selv.[5] I den forbindelse kjøpte borettslaget en lastebil, en sementblander, en sirkelsag og en taksteinmaskin.[6] De øvrige 86 byggearbeidene ble utført av entreprenørene Isaksen (32 leiligheter), Syvertsen (12 leiligheter), Andreassen (20 leiligheter) og Tre og Betong (22 leiligheter). I egen regi ble 12 leiligheter og hyblene oppført. Borettslaget forsøkte seg på egen produksjon av takstein, men mislyktes.[7]

Alle leilighetene ble klausulert for ansatte ved Norsk Jernverk. Den store boligreisingen aktualiserte behovet for skoler, forretninger og et samlingslokale. Selfors barneskole ble grunnlagt i 1956, med andre byggetrinn på Sportsalléen. Den dekket likevel ikke behovet, og en del elever ble henvist til Gruben barneskole.[7]

Det var heller ikke mulig å få telefon med det første.[7]

Samvirkelaget avd. 5 ble åpnet i november 1955 i MOBOs lokaler på Nedre Selfors. I 1960 flyttet de til større lokaler i Selforsveien 46.

Selfors borettslag består av følgende leiligheter:

Elvebakken, 24 leiligheter
  • Elvebakken 1 A-D, 4 leiligheter
  • Elvebakken 3 A-D, 4 leiligheter
  • Elvebakken 5 A-D, 4 leiligheter
  • Elvebakken 7 A-D, 4 leiligheter
  • Elvebakken 9 A-D, 4 leiligheter
  • Elvebakken 11 A-D, 4 leiligheter
Skipper Nilsens gate, 24 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 52-24, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 53-55, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 56-58, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 57-59, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 60-62, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 61-63, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 64-66, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 65-67, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 68-70, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 69-71, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 72-74, 2 leiligheter
  • Skipper Nilsens gate 75-73, 2 leiligheter
Øvrebakken, 8 leiligheter
  • Øvrebakken 2A-B, 2 leiligheter
  • Øvrebakken 4A-B, 2 leiligheter
  • Øvrebakken 6A-B, 2 leiligheter
  • Øvrebakken 8A-B, 2 leiligheter
Hubergveien, 36 leiligheter
  • Hubergveien 4A-H, 8 leiligheter
  • Hubergveien 6A-H, 8 leiligheter
  • Hubergveien 7A-B, 2 leiligheter
  • Hubergveien 8A-H, 8 leiligheter
  • Hubergveien 9A-B, 2 leiligheter
  • Hubergveien 11A-B, 2 leiligheter
  • Hubergveien 13A-B, 2 leiligheter
  • Hubergveien 15A-B, 2 leiligheter
  • Hubergveien 17A-B, 2 leiligheter
Ulvestien, 8 leiligheter
  • Ulvestien 1A-1D, 4 leiligheter
  • Ulvestien 5A-1D, 4 leiligheter

Sportsalléen (1956)Rediger

Sportsalléen borettslag ble opprettet i Sportsalléen den 9. august 1956. Det består av 24 stk 2-roms leiligheter i 6-mannsbolig, 56 stk 4-roms rekkehusleiligheter, 10 stk 4-roms leiligheter i vertikaltdelte 2-mannsboliger og en 5-roms enebolig, som ble bygd i 1956.

Ormenget (1962)Rediger

 
Ormenget, Krokveien 1 A, B, C
 
Ormenget, Krokveien 2 A, B, C. Forsamlingshuset (rødt) til høyre
 
Ormenget, Engveien 5 A, B og C
 
Ormenget, Engveien 9 A, B, C (rett frem) og Engveien 7 A, B, C (til høyre)
 
Ormenget, Engveien 9, A, B, C (fra siden) og Engveien 7 A, B, C bak der
 
Ormenget, Engveien 11, A, B, C
 
Overlege Wingesvei. Fremst på bildet er adressene 2a og 2b og enkeltgarasjen til 2b.

I august 1961 ble det avholdt en tre dagers konferanse på Mo mellom Husbanken, Boligdirektoratet, Mo kommune, Nord-Rana kommune, Jernverket, Rana Gruber, Koksverket og MOBO. Temaet var den forestående industribyggingen og det påfølgende økte boligbehovet. Det ble påpekt et økt behov for mellom 1200 og 1500 leiligheter fram til 1966. Det ble påpekt at «det i en 3-års periode ikke er mulig å forbygge seg». Jernverket hadde da klare tanker om hvordan tomteområdet på Selfors – i det senere Ormenget, skulle utnyttes. Også her var det Jernverket som drev prosjektet fram. Den 10. februar 1958 ba jernverket i brev MOBO om å utarbeide et prosjekt for omkring 200 leiligheter i det området som på det daværende tidspunkt var festet av Elias Forsmo og Aasmund Selfors i den nordøstlige delen av Selfors.[8]

MOBO ba NBBL's arkitektkontor om å lage utkast til en reguleringsplan «med hensikt å nytte området til småhusbebyggelse». fordi de mente at dette var den type boliger folk var interessert i å bo i. Jernverkets personalsjef reagerte med at området måtte bebygges «snarest mulig», og at det derfor måtte satses på 3-etasjes blokker. Bygningsplanene om det sistnevnte var allerde godkjente. Styret i MOBO likte ikke innspillet fra Jernverket. En måned senere la MOBO frem en plan for området med to alternativer for småhus: Det første ville gi 100 leiligheter, mens det andre ville gi 118 leiligheter. Jernverkets plan for 3-etasjers blokker ville gi 156 leiligheter.[8]

Jernverket sendte brev til MOBO 13. april 1961 hvor det ble slått fast at Jernverket selv ville ta stilling til hvilken bygningsplan som skulle brukes.[9] Tidsfaktoren var argumentet, ettersom en småhusbebyggelse ville trenge Bygningsrådets godkjenning før den kunne bearbeides videre. Forretningsføreren til MOBO tilføyde i saksframlegget til styret: «Da MOBO selv ikke har avgjørende innflytelse på valg av bebyggelsesplan, finner en å måtte rå til at styret godkjenner de drøftelser som er ført og for det videre arbeidets gang er opptrukket i Jernverkets brev av 13/4-61, jur.80 598.»[10]

Forretningsføreren i MOBO var ikke fornøyd med holdningen til Jernverket, og ga uttrykk for det samme i samtale med arkitekt Christian Doxrud i NBBL.[10] I brev av 18. april 1961, adressert til den senere direktør Per Blidensol (1921–1983), Norsk Jernverk A/S, argumenterte Christian Doxrud for MOBO's ønskede boligtype på tomteområdet, og antydet at Jernverket ennå hadde anledning til å skifte mening:[11] «Så vidt vi har forstått av samtaler med [Sverre] Riksvold, er det jernverkets hensikt å bygge ut området så raskt som mulig og det er også ønskelig å utnytte feltet til flest mulig leiligheter. I denne forbindelse er det på mange måter rasjonelt å ta sikte på en blokkbebyggelse, og den opprinnelige reguleringsplan for området forutsetter jo også en slik bebyggelse. Vi vil allikevel slå et lite slag for småhusbebyggelse. De fleste mennesker foretrekker etter vår erfaring en slik boligform, og det er lettere å sveise folk sammen i et trivelig boligmiljø. Det vil også for vårt vedkommende ta atskillig kortere tid å få anbudsgrunnlaget klart for småhus, hvis Jernverket ønsker at vi skal arbeide videre med saken og hvis noget av det materiell vi har utarbeidet tidligere kan nyttes.»[12]

I brev av 12. juni 1961 skriver Jernverket at de ønsker å stille sine områder på Selfors til disposisjon for MOBO for planlegging og utbygging boliger for verkets ansatte, og fordi verket ønsket en samlet utbyggingsplan ville de kontakte NBBL's arkitektkontor for å drøfte «generelle spørsmål» når det gjaldt valg av leilighetstyper. Igjen sies det at verket ønsker en snarest mulig bygging.[13] Den 25. juli 1961 ble det i brev til MOBO lagt frem Jernverkets plan for utbygging: Det skulle sendes ut anbudsinnbydelse på «ca. 6 blokker» av «Grorud-typen» i løpet av august 1961, bestående av treroms leiligheter. Neste byggetrinn skulle ha lik mellom to- og fireroms leiligheter. De resterende tomteområdene på Selfors som Jernverket disponerte, skulle bygges ut slik Jernverket hadde bestemt.[14]

Nordøst for Ormenget disponerte Jernverket et område på ca 15 mål. NBBL skulle utarbeide en bebyggelsesplan for dette området med rekkehus. Det var en forutsetning at anbudsinnbydelsen for dette området skulle sendes ut høsten 1961. Denne rekkehusbebyggelsen ble 21. mai 1963 til det nye Lilleeng borettslag (se nedenfor).[14]

Nordøst for Hubergveien disponerte Jernverket et område på 4,7 mål. NBBL fikk i oppdrag å komme med planer for utbygging av dette området med rekkehus, som skulle sendes ut på anbud høsten 1961. I 1966 ble disse rekkehusene en del av Elgveien borettslag (se nedenfor).[14]

Videre ble NBBL gitt i oppdrag å utarbeide en utnyttelsesplan for de områdene som Jernverket forhandlet om, og som tilhørte Henry Olsen og Ole Kristensen i den østlige delen av Selfors. Det samme gjaldt områder på henholdsvis 31,8 og 87,4 mål som tilhørte Julianne Monsen, med fradrag av det området Rana sykehus. Området på det østlige Selfors ble i 1968 til Brennsletta borettslag.[14]

Endelig ble NBBL gitt i oppdrag å fremlegge en plan for utnyttelse av det området nord for Sjøforsgata som tilhørte Markus Jensen (1906–1975), og som Jernverket hadde fått tilsagn om av Nord-Rana kommune. Det var dette som etterhvert ble området til Ormenget borettslag.[14]

For de to siste punkters vedkommende, var forutsetningen at planene i løpet av vinteren var ført fram så langt at byggingen kunne påbegynne våren 1962. Det het også at «de rekkehus som forutsettes oppført, bør baseres på tegninger som Landsforbundet allerede disponerer, herunder av de hustyper som er planlagt for oppførelse på Storforshei».[15]

Ormenget borettslag ble opprettet i Krokveien og Engveien den 10. august 1962. I august 1964 var 234 blokkleiligheter ferdige, fordelt på 14 blokker.[16] 10 av disse har tre innganger:

  • Krokveien 1:
  • Krokveien 2:
  • Krokveien 3:
  • Krokveien 5:
  • Krokveien 7:
  • Krokveien 13:
  • Engveien 5:
  • Engveien 7: 18 leiligheter, 6 i inngang A, 6 i inngang B, 6 i inngang C
  • Engveien 9: 18 leiligheter, 6 i inngang A, 6 i inngang B, 6 i inngang C
  • Engveien 11:

Fire av blokkene har én inngang:

  • Engveien 4:
  • Engveien 6:
  • Engveien 8:
  • Engveien 10:

Det ble også bygd 121 garasjer, et velferdsbygg og et forsamlingshus.

Lilleeng (1963)Rediger

 
Dobbelgarasjen mellom 4a og 2b. Huset til høyre har adressene 2a og 2b.
 
Overlege Wingesvei 4a og 4b sett fra bakken opp mot Solveien.
 
Overlege Wingesvei 4a og 4b sett fra nedsiden, med hageripstrær foran. 4a var det første huset som fikk balkong.
 
Overlege Wingesvei 4a og 4b sett fra nedsiden, med fem solbærtrær foran. 4a var det første huset som fikk balkong.

I 1961 henvendte Nord-Rana kommune seg til MOBO om bygging av åtte leiligheter for «lærere og leger» på Selfors. Hustegningene av «type B30» var blitt levert av NBBL arkitektkontor, og var omarbeidet etter kommunens ønske. Det dreide seg om fire to-mannsboliger som i størrelse varierte mellom 85 m² og 100 m².[17]

1961 var samme året som Norsk Koksverk ble grunnlagt – den andre hjørnesteinsbedriften i Mo i Rana etter Norsk Jernverk. Det var også behov for boliger til andre yrkesgrupper enn industriarbeidere, og til dette formålet ble Lilleeng borettslag grunnlagt. I 1956 åpnet Selfors barneskole, og i 1964 stod det nye Rana sykehus ferdig på Selfors.

Arbeidet med borettslaget ble påbegynt den 15. november 1962, med byggmester Jan Danielsen som byggherre.[17] Den 21. mai 1963 ble det nye Lilleeng borettslag opprettet i det som heretter ble hetende Overlege Wingesvei.[18][19] Gaten ble oppkalt etter den lokale sykehuslegen Sverre Winge (1906–1962).[a]

Etter planen skulle boligene overleveres av byggherren i midten av august. Siste leilighet ble imidlertid ikke overlevert før den 15. november 1963. Årsaken til forsinkelsen var dårlige grunnforhold, og boligtyper som passet dårlig til byggegrunnen. Før entreprenøren kunne begynne arbeidet, måtte det foretas en total omvurdering av gravearbeidet og fundamenteringen. I tillegg ble arbeidet forsinket av sterk kulde.[17]

Kommunen ga rente- og avdragsfrie lån for disse klausulerte leilighetene.[17]

Lilleeng borettslag består av åtte leiligheter fordelt på fire bygninger, med gateadressene 2a, 2b, 4a, 4b, 6a, 6b, 8a og 8b.

Hver leilighet har fire rom i tillegg til kjøkken, stue, bad, redskapsbod, kjeller, loft og balkong. Hver leilighet har også innlagt kabel-TV og internett via fiberoptisk kabel. De to leilighetene med adresse 2a og 8b har enkeltgarasjer. De øvrige seks leilighetene har tre dobbeltgarasjer.

Husene har vært renovert flere ganger. I 2002 ble det oppført nye garasjer med innlagt elektrisitet; malingen av disse ble utført av borettslagets egne beboere på dugnad.

I årene 2011 og 2012 ble det bygd balkonger på leilighetene. Unntaket var Overlege Wingesvei 4a, som oppførte balkong tidligere; dette kan vi se på bildene fra 2007.

I februar 2015 ble det lagt inn fiberoptisk glassfiberkabel for TV og Internett. I 2016 ble alle vinduer byttet ut; også ytterdører, balkongdører og dører ned mot hagen ble skiftet. Fra februar til 13. november 2018 ble avløpsrørene byttet ut av selskapet Olimb Entrepenor AS.[23][24] Inne i husene ble soilrør av støpejern erstattet av nye avløpsrør av rustfritt stål; utenfor husene ble plastrør ført inn i avløpsrørene av sement.

Elgveien (1966)Rediger

 
Sjøforsgata 20, inngangene a,b,c og d fra høyre til venstre med 27 leiligheter.
 
Sjøforsgata 20 inngangene a,b,c og d fra høyre til venstre med 27 leiligheter.
 
Garasjene 1-5 og 6-9. Boligblokka i bakgrunnen.
 
Elgveien 4 A-L.
 
Elgveien 4 A-L.
 
Elgveien 4 A-L.
Planer om høyhus på Selfors

I brev av 20. januar 1962, skrev bygningssjefen i Nord-Rana til MOBO med spørsmål om hvordan boligbyggelaget stilte seg til byggingen av et tietasjers høyhus i «Forsmo-området» på Selfors, på vestsiden av Selforsveien. I svaret fra MOBO het det seg at boligbyggelaget ikke avviste tanken, men foretrakk tre-etasjers boligblokker.[25]

I juni 1962 ble MOBO av Nord-Rana kommune gitt rett til å kjøpe den delen av Elias Forsmos eiendom som kommunen hadde fått lov til å ekspropriere. I meddelelsen het det at «På bakgrunn av gjeldende regulering med høghusbebyggelse er det en forutsetning at 80 leiligheter stilles til disposisjon for det "sivile" behov, derunder kommunens eget, 40 leiligheter for Norsk Koksverk og de resterende 30 leiligheter får Jernverket disponere i tillegg til de ca. 55 leiligheter som ligger på Jernverkets eget tilstøtende område». MOBO ble anmodet om å starte byggingen høsten 1962.[25]

Etter drøftinger med Norsk Jernverk og koksverket, var MOBO skeptisk til planene om et høyhus. I september 1962 fikk et av NBBL's arkitektkontorer utarbeidet tre forskjellige skisseforslag: Et for høyhus, et for blokker i tre og fire etasjer og et for rekkehus. Høyhuset ville gi 190 leiligheter, 3-etasjers blokker ville gi 162 leiligheter, 4-etasjers blokker ville gi 216 leiligheter, mens rekkehus ville gi 79 leiligheter. Rekkehusalternativet ble utelukket på grunn av den dårlige utnyttelsesgraden.[25] Koksverket avviste både rekkehus og blokk, og ba MOBO gå videre med planene om et høyhus. Styret i MOBO utsatte saken inntil kommunen hadde utarbeid en plan for høyhusbebyggelse med inntegnede garasjer og parkanlegg.[26]

I oktober 1962 la kommunen frem et skisseforslag, og hevdet på nytt at et høyhus var bedre enn blokkbebyggelse. Den 3. oktober 1962 vedtok også styret i MOBO utbygging av høyhus, og ville også be Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning om et kostandsoverslag. I desember 1962 kom tilbudet fra Cementstøberiet, og det innebar oppføring av intet mindre enn fem høyhus. Cementstøberiets pris for byggingen, og de medfølgende leiekostnadene dette ville medføre, var såpass høye at forretningsføreren i MOBO påpekte at kostnadene lå vesentlig over det forsvarlige for et bolighus. Han rådet derfor til at koksverkets forslag om videre arbeid med høyhus ble stoppet, og tok initiativ til et møte med Jernverket, koksverket, Nord-Rana kommune og Mo bykommune for å klarlegge det aktuelle boligbehovet.[26]

I april 1963 kom tilbud fra Nord-Rana kommune om vilkår for å overta deler av Elias Forsmos eiendom etter at denne var ekspropriert. MOBO vedtok å gjøre opp for kommunen for det området som var tatt i bruk av Ormenget borettslag. For området på vestsiden av Selforsveien valgte MOBO å avvente til det påtenkte møte for salg. I praksis betydde dette at planene om høyhus var forkastet av MOBO.[26] Først i mars 1964 var høyhus-saken formelt ute av verden.[27]

Det tok lang tid før alt var klart for bygging på Forsmo-området. Tomteforholdene var først i 1966 såpass avklaret at prosjektet kunne sendes ut på anbud i det som ble Elgveien borettslag.[27]

Boligblokka

Elgveien borettslag i Sjøforsgata, Elgveien og Hubergveien ble opprettet den 15. desember 1966.[28] Borettslaget består av 72 leiligheter.

Grunnarbeidet med boligblokka ble satt i gang våren 1967.[29] Boligblokka har tre etasjer og stod ferdig i Sjøforsgata 20 i 1968. Blokka har 27 leiligheter, 15 treroms (32 m²) og 12 fireroms (62 m²).[30] Leilighetene er fordelt slik på de fire inngangene:

  • A: 6 leiligheter
  • B: 7 leiligheter
  • C: 7 leiligheter
  • D: 7 leiligheter
Rekkehusene

De 12 rekkehusene består av 44 fireroms leiligheter.[30] De befinner seg i Elgveien og Hubergveien og er fordelt på følgende måte:

  • Elgveien 2 A-H: 8 leiligheter
  • Elgveien 4 A-L: 12 leiligheter
  • Hubergveien 4 A-H: 8 leiligheter
  • Hubergveien 6 A-H: 8 leiligheter
  • Hubergveien 8 A-H: 8 leiligheter

Gravearbeidet for det første rekkehuset på 8 enheter, ble påbegynt den 6. desember 1966, før kontrakt med entreprenøren var underskrevet. Masseberegning fra entreprenørens side var ikke ferdig, og arbeidet ble satt i gang på entreprenørens ansvar.[29]

Garasjene

Det ble også bygd 54 garasjer for Elgveien borettslag. Garasjene er plassert i Elgveien og Hubergveien, og henger sammen i grupper:

  • Elgveien: 1-5, 6-9
  • Elgveien: 10-13, 14-16, 17-19
  • Hubergveien: 20-24
  • Hubergveien: 25-28, 29-32
  • Hubergveien: 33-36
  • Hubergveien: 37-45
  • Hubergveien: 46-54

Brennsletta (1968)Rediger

 
Rekkehusene i Myrvangen på Brennsletta sett fra Europavei 6.
 
Brennslettveien borettslag i Brennslettveien 1

Brennsletta borettslag ble opprettet i Brennslettveien og Myrvangen den 28. november 1968. 16 rekkehus-leiligheter og 16 garasjer var ferdige i 1970.

Brennslettveien (2007)Rediger

Brennslettveien borettslag ble opprettet i Brennslettveien 1 den 10. desember 2007. Boligmassen består av et frittstående leilighetsbygg i tre etasjer med 9 boenheter.

Leirfallveien 3 (2008)Rediger

Leirfallveien 3 Borettslag ble opprettet den 21. januar 2008. Boligmassen består av en frittstående bolig med to leiligheter.

Selforstunet (2010)Rediger

Selforstunet borettslag ble opprettet i Selforsveien 67 den 7. september 2010 i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag.

Selforsveien 46 (2018)Rediger

Selforsveien 46 Borettslag ble opprettet i Selforsveien 46 den 3. september 2018 i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag.

Borettslaget befinner seg på tomta som tidligere ble brukt av Samvirkelaget avdeling 5 (1960–1990), Prix/Coop Prix og post i butikk (1990–2003), Rana Jakt og Villmark AS (2003–2013) og deretter av Mo Pistolklubb.

StorforsheiRediger

Heia (1962)Rediger

Heia borettslag er et borettslag i Malmgata, Knuserveien og Dalbakken på Storforshei, 23 km nord for Mo i Rana i Rana kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 23. november 1962. Boligmassen består av 70 enheter fordelt på 4-roms rekkehusleiligheter med ltilknyttede eiegarasjer.

Sletta (1981)Rediger

Sletta borettslag er et borettslag i Malmgata, Knuserveien og Dalbakken på Storforshei, 23 km nord for Mo i Rana i Rana kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 18. juni 1981. Boligmassen består av 14 enheter fordelt på 10 stk 4-roms eneboliger og 4 stk 2-mannsboliger.

SømnaRediger

Buskhammaren (2005)Rediger

Buskhammaren borettslag er et borettslag på Buskhammeren i Sømna kommune i Nordland. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 15. juni 2005. Boligmassen består av 7 stk 2-manns boliger.

YtterenRediger

Rana kommunale borettslag (1969)Rediger

Rana kommunale borettslag er et borettslag i Sankthansveien og Mølnhusdalen på Ytteren, 4 km nord for Mo i Rana sentrum i Rana kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 23. april 1969. Boligmassen består av 7 stk 2-roms leiligheter i eneboliger.

Ytteren (2007)Rediger

Ytteren borettslag er et borettslag i Yttraskarveien på Ytteren, 4 km nord for Mo i Rana sentrum i Rana kommune. Borettslaget ble opprettet i regi av Mo og Omegn Boligbyggelag den 10. desember 2007. Boligmassen består av 10 enheter fordelt på en 6-mannsbolig og en 4-mannsbolig.

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Sverre Winge ble født 5. august 1906 i bygda Søvik i Alstadhaug. Han var sønn av legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) og Elisabet Margrethe Klüwer Winge (født Strøm, 1882–1974); begge foreldrene var født i Christiania. Faren var senere bylege i Narvik og moren telegrafist i Bodø.[20] Sverre Winge giftet seg den 22. januar 1938 i Ris kirke i bydel Vestre Aker i Oslo med Marie Winge (født Mjøs, 1915–2002). Hun var frisør.[21][22] Sverre Winge var overlege og kirurg ved Mo og Nord-Rana Sanitetsforenings sykehus som gikk forut for det nåværende Rana sykehus. Han døde den 11. mars 1962 i Mo bykommune. Det står en byste av ham i kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

ReferanserRediger

  1. ^ Myrbakk 1996, side 38
  2. ^ Myrbakk 1996, side 135
  3. ^ NBBL: Årsstatistikk 2010[død lenke]
  4. ^ Selfors Borettslag Org nr 948 129 485, proff.no, besøkt 15. oktober 2019
  5. ^ a b c Myrbakk 1996, side 28
  6. ^ Myrbakk 1996, side 28-29
  7. ^ a b c Myrbakk 1996, side 29
  8. ^ a b Myrbakk 1996, side 59
  9. ^ Myrbakk 1996, side 59-60
  10. ^ a b Myrbakk 1996, side 60
  11. ^ Myrbakk 1996, side 60-61
  12. ^ Myrbakk 1996, side 61
  13. ^ Myrbakk 1996, side 61-62
  14. ^ a b c d e Myrbakk 1996, side 62
  15. ^ Myrbakk 1996, side 62-63
  16. ^ Myrbakk 1996, side 63
  17. ^ a b c d Myrbakk 1996, side 80
  18. ^ Al Lilleeng Borettslag, purehelp.no, besøkt 12. oktober 2019
  19. ^ AL Lilleeng Borettslag Org nr 950 127 759, proff.no, 12. oktober 2019
  20. ^ Person: 005 Sverre Winge, digitalarkivet.no, besøkt 2. desember 2019
  21. ^ Sverre Winge, myheritage.no, besøkt 2. desember 2019
  22. ^ Marie Winge, geni.com, besøkt 2. desember 2019
  23. ^ Mathias Johansen: Lilleeng borettslag oppgraderer rørene, entrepnor.no, 1. februar 2018
  24. ^ LEDENDE PÅ RØRFORNYING I NORD Arkivert 12. oktober 2019 hos Wayback Machine., REHAB nytt, nr. 1 2018, 30. årgang, side 18, olimb.no, besøkt 12. oktober 2019
  25. ^ a b c Myrbakk 1996, side 66
  26. ^ a b c Myrbakk 1996, side 67
  27. ^ a b Myrbakk 1996, side 68
  28. ^ AL Elgvegen Borettslag Org nr 948 195 380, proff.no, besøkt 13. oktober 2019
  29. ^ a b Myrbakk 1996, side 97
  30. ^ a b Myrbakk 1996, side 96

KilderRediger

BøkerRediger

Eksterne lenkerRediger