Wikipedia

Bodøgård

Gård som fra 1600-tallet var bosted for lensherren, senere amtmannen.

Bodøgård var en storgård i Bodø som siden 1600-tallet var residens for lensherren i Nordlandene, senere amtmannen. Utgangspunktet for gården var en setegård for en høvding i yngre jernalder. Senere har den blitt delt mellom presten for Bodin kirke og kongens tjenestemenn. Utover på 1800- og 1900-tallet fikk gården skiftende eiere og bruksområder. Deler av bygningene har vært kommunelokaler for Bodin, mens landeiendommen har vært brukt som landbruksskole. I dag er Bodøgård og den tilstøtende prestegården kjent som Nordland kultursenter.

Bodøgård
Bodin Landbruksskole, Bodin kirke og Bodøgård cirka 1885. Bodøgård til høyre på bildet.
Foto: Thorstein Elisasson Brændmo
LandNorge
StedBodø
Kart
Kart
Bodøgård
67°16′26″N 14°25′43″Ø

Bygninger rediger

Bodøgård ligger i kort avstand fra Bodin kirke som var hovedkirke for Salten prestegjeld frem til 1770.[1] I dag er den opprinnelige residensen borte, men det står et nordlandshus på dette stedet. I dagligtale ble Bodøgård kalt for Amtmannsgården,[2] og en kjenner til at det på 1600-tallet ble bygget et stort residens for lensherren her.

Historie rediger

Tidlig høvdingsete senere krongods rediger

Bodøgård og Seines på andre siden av Saltfjorden vokste til å bli storegårder i overgangen til yngre jernalder. Fra disse gårdene kunne innseilingen til hele Salten- og Skjerstadfjorden kontrolleres. Bodøgård var sete for en høvding som var mektigere enn mange andre i Salten. Flere storhauger, rike kvinnegraver og gårdshistorie underbygger at dette var en setegård for en høvding. En kilde fra 1654 forteller at det som hette Kirkhaugen tidligere ble kalt Tinghaugen, noe som kan tyde på at dette også har vært tingsted. I middelalderen var gården en kongsgård, men denne lokale kongen kan ha blitt nedkjempet av en rikskonge og underlagt ham. Rikskongen fikk bygget en kirke, kjent som Bodin kirke, og overførte jorden til den. Senere har Kongene delt opp godset og gitt deler til stormenn som gjorde tjeneste hos ham. Blant annet var det deler rundt Bodøgård som tilhørte erkebispesetet i Nidaros.[3]

Bodøgård etableres som residens for lensherren rediger

Hartvig Knudssøn Bille som var lensherre i Nordlandenes len fra 1604 til 1618 fikk ordre om å bygge sin residens på Bodøgård i 1605. På gårdene omkring Jensvoll, Løp, Bertnes, Støver og Kvalvåg bodde andre embetsfolk som sorenskriver og fogd.[4] Typisk for lensherrene og senere amtmennene var at de ikke nødvendigvis bodde i landsdelen de var satt til å forvalte. Det ble gitt tillatelse til at de kunne bo sørpå gjennom både 1500- og 1600-tallet.[3] Med en fraværende lens- og amtmann ble det til at jorden tilhørende Bodøgård ble leid ut til bøndene, senere overtar sognepresten på nabogården stadig større deler av jorden. Rundt 1600 får den mektige sognepresten Hans Olufssøn bruksrett også til Bodøgård.[5] Men for en så mektig herre som Bille, en dansk adelsmann innsatt av Kongen, kan selv ikke herr Hans gjøre annet enn å vike plassen.[5]

En meget innflytelsesrik embetsmann var Preben von Ahnen som var lensherre i årene fra 1646 til 1660 og amtmann fra 1660 til 1669. Han ble også generalkommissær for det nordenfjelske Norge og Nordlandene i 1657. Under seg hadde han alle smålen i Nordland fra Bindal i sør til Finnmark i nord. I 1650 fikk han bygget en ny residensbolig bestående av fire store fløyer rundt en lukket gårdsplass. Ut mot veien var det en fløy som porten inn til gårdsplassen gikk gjennom. Husene var tekket med never og torv. Ut mot den indre gårdsplassen hadde den nordlige fløyen en sammenhengende svalgang, sannsynligvis med utvendige trapper. I tillegg til dette var det blant annet stabbur, stall til tolv hester, fehus og kornlåve, samt andre bygninger. Dette gårdskomplekset ble så stort at allmuen klaget til Kongen på at anlegget ville kreve for mye pliktarbeid.[6]

På von Ahnens tid hadde Bodøgård minst 100 mål kornåker og 24 melkekyr.[7] Von Ahnen fikk i 1650-årene under svenskekrigene bygget en skanse på Skansholmen utenfor Bodøsjøen ved Bodøgård.[8] Rundt 1650 ble det organisert offentlig postvesen i Norge. Von Ahnen la da frem en plan for postgang i Nord-Norge. Planen gikk ut på at det på Bodøgård skulle være seks eller ni mann til å befordre posten. Tre mann skulle dra sørover til Trondheim og seks til Vardøhus.[9]

Grensetvister mellom amtmann og prest rediger

  Nu vil jeg mig vende til Bodøens Strand,
Der ser jeg en Prest og en adelig Mand
At være to nærmeste Grander,

Imellem dem skyller en eniste Bæk,
Gud skyllde dog ei deres Kjærlighet væk,
Gjør dem i Samdrægtighet trygge!  

Peter Dass

Det var utallige grensetvister mellom Bodøgård og prestegården i generasjon etter generasjon.[10] Prestegården lå opprinnelig på østsiden av Bodøelven, hvor Landbruksskolen i dag ligger. Petter Dass skriver om uenighetene mellom presten og lensherren i Nordlands trompet, se tekst til høyre.[11]

Spesielt hadde presten Hans Lauritzen Blix utvidet sitt driftsgrunnlag i utmarken, som egentlig var felles eiendom med Bodøgård. Dette er noe von Ahnen klager over i 1661, at hans jord er så «betrengt och Indeklempt aff neste Grandernis eigendom, at Reisdentzens Fæ og Queeg iche kannd kome til femarken uden det schall driffues offr lantz herrens Agger och eng til schade». I dette slaget om eiendommer skulle det vise seg at det eneste punktet der von Ahnen kan ramme sognepresten på, er sjøhusene som han hadde satt opp på Bodøgårds grunn. Men så viser det seg at ved en anledning noen år før hadde von Ahnen utstedet et pantebrev til sognepresten for et lån på 1800 daler mot sikkerhet i «Inndyrs gård og gods», en eiendom Kronen hadde tatt over. Presten hadde sannsynligvis lånt pengene til Kongen, og en motytelse kom nå godt med. Prestens største ønske var å få beholde sine sjøhus på plassen de var satt opp, noe som også ble utgangen på eiendomstvisten.[12]

Von Ahnen, og etterfølgeren Knud Ovessøn Gjedde som forlot landsdelen i 1686, bodde på Bodøgård, men de som fulgte etter dette hadde bare kortvarige opphold nordpå. Ikke før i 1770 ble amtmannen igjen bofast i Bodø.[3]

Skiftende eiere og bruk rediger

I 1773 selges Bodøgård til Joachim de Knagenhielm, som selger den videre til amtmann Christian Torberg Hegge, senere til Handelskompaniet på Hundholmen.[13] Etter dette bodde amtmennene på Løp på nordsiden av byen.[14]

I 1796 ble det opprettet et sykehus på Bodøgård. Dette ble bygget nedenfor dagens prestegård, på Doktorhaugen. Imidlertid fikk sykehuset få midler, og stod mer eller mindre forfallent. Bygningen ble i 1831 flyttet inn til Bodø by, da det året før ble ansatt en fast lege for distriktet. I forbindelse med sykehusdriften ble det opprettet et apotek på Bodøgård. Dette var enkelt utstyrt, for som det het «om ei et fullstendig apotek, som dog et corpus av brukbare medikamenter efter almuens krav».[15]

Det er dårlige tider på begynnelsen av 1800-tallet, noe som førte til at handelskompaniet på Hundholmen ble oppløst og alle eiendommene, inkludert Bodøgård og flere andre gårder, ble solgt for 9000 speciedaler til Christian Albrecht Jackhelln. Jackhelln ble eier den 1. januar 1828.[16]

Landbruksskole rediger

Landbruksskole ble etablert i Nordland i 1884, senere i 1858 ble skolen flyttet til Bodøgård. Blant annet hadde institusjonen mange kyr, og senere i 1860 ble det bygget en stor fjøs. En sveitser ble ansatt som fjøsmester. Bestyreren for landbruksskolen er opptatt av drenering av jordbruksland, nye teknikker og feavl. Elevene fra denne skolen ble de første agronomer og foregangsmenn for landbruket i fylket. I 1864 bestemmes det at landbruksskolen skal flyttes fra Bodøgård til Melbo.[17] Seks år etter, i 1870, blir det besluttet at landbruksskolen skal legges ned,[18] men det oppstår ny interesse for en landbruksskole og i 1892 kjøper amtet prestegården like ved for å etablere ny landbruksskole.[19]

Bodøgård ble kommunelokale for Bodin kommune i 1914. Her var det også en boksamling, men både biblioteket og kommunelokale brant i 1941.[20]

Under andre verdenskrig etablerte tyskerne luftvernstillinger og bunkere ved Bodøgård. De benyttet også bygningene og anla i 1942 en fangeleir på området. Etter krigen overtok Luftforsvaret deler av jorden til Bodøgård.[8] Frem til brannen var det også skole på Bodøgård, etter at tyskerne hadde rekvirert andre skolebygninger til sitt bruk.[21]

Bodøgård og prestegården i dag rediger

Landbrukshøyskolen var i drift frem til 1987. Året etter overtok Nordland fylkeskommune kulturavdeling Bodøgård og prestegården, som fikk navnet Nordland kultursenter.[22] Gården blir i dag (2014) renovert og satt i stand til beboelseshus.[23]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune. s. 254. 
  2. ^ Eilertsen, Turid Følling (1996). Før Bodø ble by: Bodin kirkested og Bodøgård. Bodø: [Nordland fylkeskommune]. s. 12. ISBN 8291138362. 
  3. ^ a b c Holberg, Eirin og Røskaft, Merete (2015). Nordlands historie 1 – Før 1600 – Håløyriket. 1. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. s. 157-158. ISBN 978-82-450-1830-1. 
  4. ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune. s. 61. 
  5. ^ a b Bodin kirke 750 år: "hvor elskelig dine boliger er...". Bodø: Bodin menighetsråd. 1990. s. 83. ISBN 8290412827. 
  6. ^ Moe: Bodin bygdebok side 171-172.
  7. ^ Moe: Bodin bygdebok side 175.
  8. ^ a b Eilertsen, Turid Følling (1996). Før Bodø ble by: Bodin kirkested og Bodøgård. Bodø: [Nordland fylkeskommune]. s. 19. ISBN 8291138362. 
  9. ^ Moe: Bodin bygdebok side 552.
  10. ^ Moe: Bodin bygdebok side 176.
  11. ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune. s. 254-255. 
  12. ^ Bodin kirke 750 år: "hvor elskelig dine boliger er...". Bodø: Bodin menighetsråd. 1990. s. 88-90. ISBN 8290412827. 
  13. ^ Moe: Bodin bygdebok side 293.
  14. ^ Eilertsen, Turid Følling (1996). Før Bodø ble by – Bodin kirkested og Bodøgård. Bodø: [Nordland fylkeskommune]. s. 12. ISBN 8291138362. 
  15. ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune. s. 81-83. 
  16. ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø: Bodø kommune. s. 114. 
  17. ^ Moe: Bodin bygdebok side 303-304.
  18. ^ Moe, Knut (1974). Nordland landbruksskole Bodø: og dens forløper. [Bodø]: Skolen. s. 46-47. ISBN 8290030304. 
  19. ^ Moe, Knut (1974). Nordland landbruksskole Bodø: og dens forløper. [Bodø]: Skolen. s. 56. ISBN 8290030304. 
  20. ^ Moe: Bodin bygdebok side 687.
  21. ^ Moe: Bodin bygdebok side 456.
  22. ^ «Nordland Kultursenter». Nordland fylkeskommune. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 21. desember 2016. 
  23. ^ Hans Trygve Holm. «Heldigvis skjønte de ikke hva de ga seg i kast med». Bergensavisen. Arkivert fra originalen 1. mai 2014. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bodøgård&oldid=23875332»