Arent Solem
Arent Bjørnsen Solem (født 22. oktober 1777 i Klæbu, død 8. februar 1857 på Strinda) var en landskjent haugianer, kjøpmann og godseier.[2] Fornavnet er skrevet Arnt i enkelte, spesielt nyere, kilder.[3] Solem var en av Hans Nielsen Hauges mest betrodde innen haugianerbevegelsen.[4] Den 9. juli 1805[5] giftet han seg med Randi Andersdatter Nideng, født Lauvaas. Hun var også en kjent haugianer, men mens Arent var en praktiker, var Randi en mer reflekterende teoretiker.[6] Solem opptrådte som oppbyggelsestaler i unge år. Han virket blant annet i Leksvik, der det ble en stor vekkelse. Han var en dyktig forretningsmann og drev gjennom livet både mølle, handelsvirksomhet og gårdsbruk.
| Arent Solem | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1777 Klæbu | ||
| Død | 8. feb. 1857 (79 år) Strinda | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Randi Solem (1805–ukjent)[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ekteskap og velstand rediger
Etter at Solem giftet seg med Randi, bosatte de seg i Kjøpmannsgaten 42 i Trondheim. Der startet Solem forretning. Før dette hadde han i noen år arbeidet som snekker og tømmermann hos kanselliråd Erik Must på Leangen gård nordøst for byen. Must hadde tidligere eid Kjøpmannsgaten 42, og brukt gården som vinterbolig.[7] Randi og Arent gjorde sitt hjem i Trondheim til et samlingssted for haugianere. Kjøkkenet hadde plass til hele 100 mennesker, og der ble det holdt oppbyggelser. Familien ble etter hvert velhavende som følge av Arents forretningssans. Ekteparet Solem likte å kle seg standsmessig. Det fremkommer både av samtidige portretter og av formaninger i brev fra Hans Nielsen Hauge. Ekteparets antrekk på portretter fra rundt 1800 er ifølge drakthistoriker Karin Sinding korrekte for perioden 1795–1820 og preget av forfengelighet.[8]
Vanskelige år i Gjæslingan rediger
I 1802 kjøpte Hans Nielsen Hauge fiskeværet Sør-Gjæslingan i Nord-Trøndelag. Tanken var at Arent Solem skulle eie og drive stedet, og i 1803 dro han og Randi nordover og overtok driften av fiskeværet i Gjæslingan. Kolvereid-prosten, Michael Nissen Luytkis, prøvde å hindre at Solem fikk handelsprivilegium. Han var klar over at Solem var haugianer og foreslo derfor at det skulle legges begrensninger på hvor mange personer Randi og Arent fikk ha i kost og losji, og hvor mange tjenere de kunne ha. Prosten klarte til en viss grad å forkludre sakene for Solem, som ble nektet gjestgiverbevilling i fiskeværet.
Fra 1804 og fremover pågikk en stor rettssak mot Hans Nielsen Hauge, der hans motstandere ønsket å få en slutt på haugianernes forkynnervirksomhet. I den forbindelse ble det foretatt avhør av haugianere i Namdal og på Helgelandskysten. Referater fra avhørene gir et godt inntrykk av livet i Gjæslingan mens Randi og Arent Solem drev det. I avhørene fortalte folk blant annet at de hadde hørt Solem tale sammen med Hauge, så det er tydelig at han hadde tatt opp igjen forkynnervirksomheten fra ungdommen. I 1809 forlot Randi og Arent Solem Gjæslingan.
Tilbake i Trøndelag rediger
I perioden 1812 til 1815 bodde ekteparet Solem på Værnes gård i Stjørdal. Fra 1819 til 1824 eide de gården Moholt vestre øst for Trondheims sentrum, den gang i Strinda kommune,[9] og innrettet seg på samme vis som i Solemsgården i Kjøpmannsgaten, med plass til store menneskesamlinger.[10] Solem bygde nye hus og installerte en linmaskin, drevet av hester, på gården. Han var inspirert av Hauge som ivret for lindyrking og lerretsveving. Det var stor aktivitet på gården, både når det gjaldt handel og åndelige møter.
Til Christiania «for at virke og lyse» rediger
Hans Nielsen Hauge skrev i et brev av 22. mars 1823 at han forsøkte å finne en gård til Solem på Oslo-kanten. Han ønsket «flere snilde Venner som kommer for at virke og lyse».[12] Hans Nielsen Hauge døde i mars 1824, men Randi og Arent solgte likevel Moholt vestre samme år[9] og flyttet til Christiania. Der drev Arent først handel, men overtok senere Sandaker gård i Aker. Han var aktiv både i det åndelige og politiske liv og ble blant annet valgt som varamann til formannskapet. Da kommunen tok fatt på arbeidet med å forbedre skoleforholdene, tilbød Solem å holde skolehus de første tre årene. Fra første stund på Østlandet deltok Solems på haugianermøter.
I 1827 fikk Randi og Arent den første kontakt med Grundtvigs skrifter, og deres hjem i Sandaker ble et midtpunkt for samtaler og studier av Grundtvigs tanker. Hans Nielsen Hauge fattet også interesse for Grundtvig tidlig på 1800-tallet.
Hauge sendte ham en pengegave på 530 riksbankdaler, i takknemlighet for det gode haugianerne hadde mottatt gjennom hans skrifter,[13] og reiste til Danmark for å møte ham. Senere fulgte andre haugianere etter, deriblant Randi og Arent Solem og deres sønn Fredrik. Solems korresponderte også en periode med Grundtvig.
Konfliktfylt forhold til Hauge rediger
Det ble etter hvert klart at det var store forskjeller på Hauges og Grundtvigs kristensyn. Den første tiden forsvarte Randi og Arent Solem Hauge overfor dem som kritiserte ham. Senere vendte de ham ryggen for en tid, men stilte igjen opp for haugianerbevegelsen de gangene det var behov for det. Selv om det finnes flere brev der Hauge kritiserer Solems både for å ha samkvem med «kjødelige» slekt og venner, og for måten de levde og kledde seg på, var det Randi og Arent Solem han hadde utsett til å overta lederposisjonen i bevegelsen når han døde.[14]
De siste årene rediger
I 1840 reiste Randi og Arent igjen tilbake til Trondheim. Arent kjøpte og drev en tid skipsverftet Karlslyst i Hommelvik og gården Stavne Øvre i Strinda.[15]
I 1857 døde Arent Solem som en aktet borger[4] på sin gård Stavne Øvre, vel to år før sin kone Randi.
Randi og Arents etterkommere rediger
Randi og Arent fikk i alt 11 barn, men bare ett av dem, Fredrik, ble mer enn 20 år. Røvik (1993) skriver om familiens flytting til Trondheim i 1840 at det «skjedde uheldige ting med Fredrik, og familien flyttet tilbake til Trondheim av den grunn». Han utdyper ikke hva dette uheldige er, men senere skulle Fredrik komme til å leve et mangslungent liv. Han startet landbruksskole på Munkvoll gård og ble en aktet mann i Trondheim. Han fikk også medlemskap i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men kom stadig i pengeproblemer og lånte penger både av faren og andre. Fredrik begikk selvmord ved å ta stryknin, etter at han ble tatt på fersk gjerning under et innbrudd i Norges Banks lokaler i Trondheim. Dette skjedde etter at begge foreldrene var døde.
Fredrik Solems selvmord i 1861 skyldtes skandalen da det ble avslørt at bankdirektør Krogness (1802–69) i Trondheim lenge hadde visst at Fredrik hadde skrevet falskt på en veksel, men dysset saken ned for å spare hans far. Krogness hadde vært handelsbetjent hos kjøpmann Solem og derfra kunnet arbeide seg opp til bankdirektør.[16] Bankdirektør Krogness fikk oppreisning ved å bli gjenvalgt til Stortinget i 1862, men valgte å si fra seg plassen.[17]
Referanser og fotnoter rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mye av informasjonen i artikkelen er, der ikke annet er spesielt nevnt, hentet fra Røvik (1993), en artikkel som bygger på – og oppgir – en lang rekke viktige kilder til informasjon om Solem, Hauge og haugianerne
- ^ Lokalhistoriewikis informasjon om ulike skrivemåter av navn Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ a b Aarflot (2004)
- ^ Digitalarkivet: Kirkebok for Domkirken i Trondheim 1805. Årstall som oppgis om livet i Gjæslingan samsvarer ikke med dette. Røvik (1993) oppgir 1801 eller 1802 som mulige år for giftermål, men kirkeboka viser at dette ikke stemmer.
- ^ Røvik (1993), s. 6
- ^ I Røvik (1993) er informasjonen om Kjøpmannsgaten 42 nevnt før avsnittet om perioden på Gjæslingan. Hvis Solems bodde i Kjøpmannsgaten så tidlig, må de ha leid av Must. Ifølge pantebok nr. 12 (1813–22) for Trondheim solgte Must gården til Solem først den 28. juni 1820. Digitalisert versjon av den aktuelle siden i panteboken
- ^ Røkke (1993), s. 28
- ^ a b Strinda bygdebok, b. 1, s. 304–305
- ^ Røvik (1993), s. 15
- ^ Røvik (1993), s. 22
- ^ Kvamen (1974)
- ^ Hauge og Grundtvig, Det grundtvigianske fakultet
- ^ Grøndahl, Martin «Utrykt dagbok». Oslo, Håndskriftsamlingen Universitetsbiblioteket. Ref. i Røvik (1993), s. 15
- ^ Strinda bygdebok, b.1, s. 304-305. Trondheim, bygdebokkomitéen
- ^ Tore Pryser: Norsk Historie 1814-1860 (s. 215), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2
- ^ Knut Mykland: «Kamp og solidaritet». Trondheim bys historie, bind 3 (s. 306–09), ISBN 82-00-22858-4
Litteratur rediger
- Kvamen, Ingolf (1974): Brev frå Hans Nielsen Hauge, b. 3. Oslo: Lutherstiftelsen. ISBN 82-531-7115-3.
- Røvik, Sverre (1993): «Randi Solem – en «frafallen» haugianer eller en foregangskvinne i kirken?». I: Trondhjemske samlinger 1992, s. 5–39. Trondheim: Trondhjems historiske forening
- Aarflot, Andreas (2004): «Arent Solem». I: Helle, Knut Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Sist besøkt 9. mai 2011.