Arne Laudal

norsk major, motstandsmann

Arne Bentson Laudal (1892–1944) var en norsk major under andre verdenskrig, og distriktsleder av MilorgSørlandet (Kampgruppe 3).

Arne Laudal
Født25. sep. 1892[1]Rediger på Wikidata
Laudal
Død9. mai 1944[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Trandumskogen
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedKrigsskolen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDeltagermedaljen
King's Commendation for Brave Conduct

Byste av Arne Laudal ved Arkivet i Kristiansand.

Bakgrunn rediger

Laudal var sønn av Bent Torkelson Løvdal (18531932) og Ragnhild Tobiasdatter (18571939). Han ble født på Laudal i Marnardal. Han giftet seg 7. november 1925 med Helga Stray (19021972) fra Øvre Strai. Han tok eksamen artium på reallinjen ved Kristiansand katedralskole i 1916. Etter dette gikk han Krigsskolen. I 1930 ble han utnevnt til kaptein i 3. divisjons infanteri og sjef ved 3. divisjons skole i Kristiansand. Han hadde denne stillingen i ni år. Laudal ble i 1939 stabssjef hos generalinspektøren for infanteriet, Otto Ruge. Den 8. januar 1940 ble han utnevnt til major.

Andre verdenskrig rediger

Felttoget i Norge i 1940 rediger

I felttoget deltok Laudal i kampene i Sør-Norge. Under trefningen på Midtskogen var han som med å organisere forsvaret mot de tyske troppene. Laudal ble så tildelt Vestoppland infanteriregiment (IR 6) og deltok blant annet i Valdres. Han hadde kommandoen av Flubergdetasjementet av 4. Brigade som gruppen Laudal i Fluberg-Dokka området.[2] Da kampene i Sør-Norge var slutt dro Laudal over Vestlandet og videre med båt til Nord-Norge.[3].

I Milorg rediger

En tid etter kapitulasjonen i 1940 ble Laudal kontaktet av Paal Frisvold i Milorg og bedt om å opprette en kamporganisasjon på Sørlandet.[4][5] Han reiste ned ved årsskiftet 1940/1941 og fikk en dekkstilling som ingeniør ved Fiskå Verk. Laudal var den første til å opprette en Milorgruppe på Sørlandet.

7. desember 1942 begynte opprullingen av Milorggruppen, og Laudal ble arrestert. Han ble tatt hjemme på Øvre Strai i Oddernes av SS-Hauptsturmführer Rudolf Kerner i spissen for 20 mann, inkludert den senere dømte landsforræderen Ole Wehus, som jobbet i Sikkerhetspolitiet (Sipo) som tolk og torturist. Sønnen Lasse Laudal, som var 16 år, ble også arrestert.

Laudal og sønnen ble ført til Arkivet i Kristiansand og Arne ble torturert flere ganger under avhør. Lasse gjennomgikk lettere avhør og ble etter hvert sluppet fri. Arne Laudal ble sendt til Grini fangeleir og ble dømt til døden i en rettssak 14. april 1944. 9. mai samme år ble han henrettet ved skyting i Trandumskogen.

Etter opprulling av Milorggruppen ble det opprettet to nye Milorggrupper i Arendals-distriktet, uavhengig av hverandre. Den ene av Wilhelm Tvedt-Gundersen vinteren 1943/1944 etter oppdrag fra Hjemmefronten på Sør- og Vestlandet, den andre i 1944 av Cedrik Sørensen etter oppdrag fra London-regjeringen.

Ettertid rediger

Arne Laudal ble bisatt 18. juli 1945 fra Kristiansand domkirke, hvor generalløytnant Otto Ruge la ned krans på vegne av Forsvarets overkommando. 17. mai 1969 ble det avduket en byste av Arne Laudal på Kristiansand kirkegård, laget av Ingemund Berulfson. Bysten ble flyttet til Arkivet i 2002. Det er også reist en minnestøtte ved Laudal kirke i Laudal, hvor Laudal ble født.

Lasse Laudal drev med motstandsarbeid frem til freden, han tok så utdannelse innen Forsvaret, og jobbet senere som omviser på Arkivet.

Utmerkelser rediger

  Deltagermedaljen med rosett
  King's Commendation for Brave Conduct

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Arne Bentson Laudal, Norsk biografisk leksikon ID Arne_Laudal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hertzberg, Niels (1962). Operasjonene i Ådalen og i Valdres. Oslo: Gyldendal. 
  3. ^ Ruge, Otto (1882-1961) (1989). Felttoget: general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. [Oslo]: Aschehoug. s. 138. ISBN 8203161960. 
  4. ^ Frisvold, Paal (1984). Litt om det jeg var med på i de fem krigsårene. [Oslo]: P. Frisvold. 
  5. ^ Moland, Arnfinn (1951-) (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8299102693. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger