Arnbjørn Jonsson

Arnbjørn Jonsson (død 1240) var en lendmann og sysselmann i borgerkrigstiden i Norge. Han var først baglerhøvding, men ble senere birkebeiner. Hovedkildene til Arnbjørns liv er Baglersagaene og Håkon Håkonssons saga.

Bjørnen i Eidsbergs kommunevåpen skriver seg delvis fra sysselmannen og borgherren Arnbjørn, som bodde på Valdisholm borg ved Eidsberg.

Bakgrunn og familie

Det er usikkert både hvem som var Arnbjørns foreldre, og når han ble født. Sagaene forteller imidlertid at han var svært gammel da han døde i 1240, så det er sannsynlig at han var født rundt 1170. Faren kan ha vært enten Jon Gautsson fra Mel i Kvinnherad, eller Jon Gautsson fra Ornes i Sogn. Dersom det siste er tilfellet, var han bror til biskopen i Stavanger, Askell Jonsson. Begge ættene var rike og mektige, så Arnbjørn har i begge tilfeller hatt solid familiebakgrunn.

Hos baglerne

Arnbjørn dukker opp for første gang i Baglersagaen i 1205. Da var han en av mennene som baglerkongen Erling Steinvegg sendte ut for å angripe birkebeinerne i Bergen.

Da Erling døde i 1207, ble Filippus Simonsson valgt til ny konge. Arnbjørn fortsatte nå som Filippus' mann. I 1208 inngikk baglerne og birkebeinerne forlik på Kvitsøy i Rogaland. De to kongene, birkebeinerkongen Inge Bårdsson og baglerkongen Filippus Simonsson, hadde begge med seg utvalgte lendmenn eller sysselmenn da de inngikk fredsavtalen. Arnbjørn var da med på Filippus' side og svor ed på freden.

Filippus døde i 1217, men baglerne fortsatte, nå uten konge. I 1218 angrep en ny opprørsgruppe, slittungene, baglerne i Tønsberg. Arnbjørn var en av baglerne som klarte å slå slittungene, sammen med Filippus' bror Andres Simonsson. Arnbjørn ble såret i kampen, men overlevde. Ifølge sagaen falt 140 mann.

Hos birkebeinerne

Samme år bestemte imidlertid baglerne seg for å legge ned flokken, og flere av høvdingene gikk over til birkebeinerne. Arnbjørn var blant dem som nå ble birkebeinerkongen Håkon Håkonssons menn. Arnbjørn stod sammen med kong Håkons svigerfar, jarl Skule Bårdsson, i kampene mot opprørsflokken ribbungene i Viken og på Opplandene. Arnbjørn ble sysselmann i Borgarsysla, og hadde sitt sete på Valdisholm borg ved Glomma ved Eidsberg i Østfold.

Forholdet mellom kong Håkon og svigerfaren Skule ble stadig dårligere, og i 1236 fikk Arnbjørn i oppdrag av Håkon å forsvare Viken og Opplandene mot Skule. I 1240 var Arnbjørn den som gav jarlsnavn til Knut Håkonsson, på oppdrag fra kongen. Sammen skulle Arnbjørn og Knut verge Viken mot vårbelgene, Skules menn. Arnbjørn var en av lederne for birkebeinerne da de tapte mot vårbelgene i slaget ved Låke.

Arnbjørn døde i 1240 etter en kamp mot vårbelgene. Arnbjørn skal ha vært svært gammel da, og ble syk og døde kort tid etter.

Arnbjørn som kilde for sagaforfatterne

Det finnes to varianter av baglersagaen. Den korte versjonen tar for seg perioden fra 1202 til 1209, mens den lange fortsetter til 1217. Den korte versjonen er den eldste, og er trolig skrevet rett etter at hendelsene fant sted. Det er sannsynlig at Arnbjørn er en av de viktigste informantene for den eldre og korte versjonen av sagaen.

Ettermæle

Arnbjørn får godt skussmål av sagaforfatterne, og blir fremstilt som en idealtypisk høvding, lendmann og kriger. Han har også gitt inspirasjon til moderne symboler. Eidsbergs kommunevåpen fra 1962 er delvis inspirert av Arnbjørn og delvis av et sagn fra folkevandringstiden, om tolv brødre som bodde på Valdisholmen, som alle het noe med -bjørn.

Eksterne lenker

• Håkons, Guttorms og Inges saga (Baglersagaen), oversatt av Alexander Bugge, Kristiania 1914
• Håkon Håkonssons saga, oversatt av Alexander Bugge, Kristiania 1914
• Arnbjørn Jonsson, hos Norsk biografisk leksikon
• Om Eidsbergs kommunevåpen Arkivert 17. oktober 2018 hos Wayback Machine.