Agonum marginatum
Agonum marginatum er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[3]
| Agonum marginatum | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Agonum marginatum[1] (Linnaeus, 1758) | |||
| Synonymi | |||
| Agonum flavocinctum Buprestis agrorum Buprestis lucorum Carabus marginatum Carabus viridinitidum Carabus viridipunctatum Platynus pretiosum | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Løpebiller | ||
| Slekt | Agonum | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 EN —
Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa, Asia finnes i Norge | ||
Utbredelse
redigerAgonum marginatum finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt østover i Asia. Tidligere funnet flere steder rundt Oslofjorden og på Jæren. Flest nyere funn foreligger fra Østfold: Fredrikstad; Øgårdskilen, Valle/Husby, Rygge; Kure, Råde; Åven, Hvaler; Skipstadkilen, Ørekroken og Sarpsborg; Glomma. I tillegg nye funn fra Vestfold: Sandefjord; Langø og Rogaland: Hå; Brusand. Arten påvirkes først og fremst negativt av opphør av beite på strandenger med påfølgende gjengroing særlig med takrør. I tillegg ligger forekomstene kystnært hvor det er stort press på endret bruk av areal med blant annet mudring, dumping og utfyllinger strandsonen og ulike typer utbygging. Arten er funnet på to nye lokaliteter i Østfold i Skipstadkilen 2018 og Ørekroken 2019 og det antyder at arten har en viss spredningsevne. Ørekroken er en lokalitet som jevnlig besøkes av insektsamlere og det er grunn til å tro at dette dreier seg om en re- eller nyetablering. A. marginatum er imidlertid antagelig i liten grad oversett, da den er relativt i øyenfallende og relativt lett å artsbestemme. I tillegg besøkes aktuelle habitater rundt Oslofjorden jevnlig av entomologer uten at det dukker opp forekomster. Siden forrige rødlisting er det kun påvist en ny forekomst utenfor Østfold. Det er trolig snakk om et lavt årlig antall reproduktive individer også på forekomstarealene i Østfold og populasjonen vurderes derfor til kraftig fragmentert med mer enn 50 prosent av individene i små og isolerte bestander.[2]
Utseende
redigerAgonum marginatum er 8,3-10,4 mm lang. Dekkvingene har to farger, grønt langs midtlinjen og lysere gule sidekanter. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har trebørstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). lever på lokaliteter med leireholdig grunn, vanligvis langs strender.
Levevis
redigerAgonum marginatum er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, vanligvis langs innsjøer og vassdrag. Den foretrekker vegetasjonsfrie områder, gjerne der det er mudder (gjørme). Altså knyttet til strandenger og innlandsstrender nær kysten på leire/sandbunn med kortvokst vegetasjon.
Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.
Rødlistevurdering
redigerVurdering: Kjent utbredelsesområde er 6 016 km2 og estimert utbredelsesområde (B1) er 7 260 km2 (minimum 6 000 km2, maksimum 22 000 km2) Kjent forekomstareal er 36 km2, mens estimert forekomstareal (B2) er vurdert til 49 km2 (minimum 36 km2, maksimum 200 km2). Dette tilsvarer et sted mellom 9 og 50 forekomster. Utbredelsesområdet ligger i intervallet for kategorien sårbar. Forekomstarealet ligger i intervallet for kategorien sterkt truet. Forekomstarealet kombinert med kraftig fragmentering, få lokaliteter, pågående nedgang i forekomstareal, areal og kvalitet på habitatet.Arten har trolig få lokaliteter med konkret trussel om gjengroing med takrør. Hvis man deler inn forekomstene i Østfold i 2 til 6 økologiske funksjonsområder og tolker Brusand og Langø som isolerte forekomster og antar at gjengroing med takrør er en konkret trussel som vil slå ut enkeltforekomster eller funksjonsområder helt, vil dette gi rundt 5 lokaliteter definert av trussel som er kravet til sterkt truet. Det legges ikke vekt på at noen av forekomstene er i verneområder da gjengroing like gjerne skjer i verneområder om ikke skjøtsel opprettholdes.
Konklusjon: Agonum marginatum vurderes i 2021 til sterkt truet (EN), fordi arten har et svært begrenset forekomstareal der bestanden er kraftig fragmentert og det er nedgang i forekomstareal og i habitatets kvalitet, samt at det trolig er få lokaliteter under trussel.[2]
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022.
- ^ a b c Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Agonum marginatum for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023.
- ^ Carabidae of the World Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine. søkedato: januar 2009
Eksterne lenker
rediger- (en) Agonum marginatum i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Agonum marginatum hos Artsdatabanken
- (sv) Agonum marginatum hos Dyntaxa
- (en) Agonum marginatum hos Fauna Europaea
- (en) Agonum marginatum hos NCBI
- (en) Kategori:Agonum marginatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Agonum marginatum – detaljert informasjon på Wikispecies
- Agonum marginatum – Database Carabidae of the World[død lenke] – engelskspråklig
- Agonum marginatum - Ground Beetles of Ireland - engelskspråklig
- Agonum marginatum - Fauna Europaea - engelskspråklig
- Norsk entomologisk forening
