Øysteseelva (eller Øysteseelvi) er ei elv med utløp i Øystese i Kvam herad i Hordaland. Elva er siste del av Øystesevassdraget der en rekke små elver og bekker drenerer blant annet Fuglafjellet (del av et fjellområde kjent som Kvamsfjella og Bergsdalen) på Hardangerfjordens nordlige del. Utgangspunt for Øysteseelva er Fitjadalsvatnet i Fitjadalen. Den største elva inn i Fitjadalsvatnet er Vossadalselva som har sin opprinnelse i Vossadalsvatnet, hvor flere bekker som drenerer fjellområder i opptil 1300 moh renner inn. Totalt nedbørfelt for hele vassdraget er 54 km2.[1]

Øysteseelva
Øystesevassdraget
Ørredalsfossen i Øystesevassdraget
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneKvam
Lengde3,9 km
Nedbørfelt44,2 km²
Middelvannføring/s
StartFitjadalsvatnet
  – Høyde265,55 moh.
MunningYtre Samlafjorden
  – Høydemoh.
Øysteseelva ligger i Vestland
Øysteseelva
Øysteseelva (Vestland)
Kart
Øysteseelva
60°23′57″N 6°10′41″Ø

Ørredalsfossen i Øysteseelva er en attraksjon i området. Ellers er området rundt Fitjadalsvatnet et svært viktig friluftsområde, for fotturer, jakt og fiske, samt kulturattraksjoner.[1]

Planer for utbygging av småkraftverk rediger

Konsesjonssøknad for Øysteset kraftverk rediger

Den 20. februar 2012 ble det sendt konsesjonssøknad for bygging av Øystese kraftverk til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er Øystese Kraft AS som består av fallrettshavere og grunneiere i tiltaksområdet som har sendt søknaden. Prosjektet går ut på å utnytte et fall på ca. 225 m i elva, og er estimert til å gi en årlig energiproduksjon på ca. 63,1 GWh. Prosjektet er estimert til å koste 180,6 millioner kroner. Det planlegges å bygges en dam for inntak til kraftverket ca. 575 m nedstrøms utløpet av Fitjadalsvatnet. Denne som skal være ca. 6 m høy. Dammen for inntaket vil heve vannstanden fra kote 254 til kote 260. Kraftverket vil være et rent elvekraftverk uten reguleringsmuligheter. Sjakt og trykktunnel til kraftstasjonen planlegges i fjell, og også selve kraftstasjonen skal ligge i fjell. Det planlegges veger til dam, utløp og kraftstasjon. Tiltaket vil resultere i et massedeponi. Inntaket til kraftverket vil få et nedbørfelt på 40,8 km2 og middelvannføringen her er beregnet til 4,8 m3/s. Slukeevnen til kraftstasjonen vil bli 12,0 m3/s og installert effekt 23,4 MW.[1]

Konsekvensvurdering rediger

Konsesjonssøknaden gjør rede for at konsekvensene for temaene «Landskap», «Flora og fauna» og «Friluftsliv, jakt og fiske» vil bli liten til middels negativ. For andre temaer som «Kulturminner og kulturmiljø», «Ferskvannsøkologi og vannkvalitet» og «Reiseliv» er konsekvensene vurdert til liten negativ. For andre temaer er konsekvensene vurdert til å være små, og for «Jord- og skogbruk» endog middels positive.[1]

Det er under feltstudier påvist rødlistede arter som alm, ask og barlind langs elva. I fossesprøytsonen er det mosearter som er klassifisert som nær truet i rødelisten for naturtyper. Det er ikke registrert pattedyr, fugl, amfibier og reptiler av spesiell betydning. Det er heller ikke observert rødelistearter av bunndyr eller elvemuslinger. Det anses ikke sannsynlig at fisk slipper seg ned Ørredalsfossen. Og inntaksdammen anses dermed ha liten betydning for fisket i elva. Utløpet fra kraftverket skal være i Laksehølen, der den anadrome delen av elva starter, dermed forventes heller ikke denne delen av elva å bli påvirket.[1]

Området nedenfor Ørredalsfossen er vurdert til å ha liten verdi for friluftsliv og elva er her lite synlig.[1]

Avbøtende tiltak rediger

Avbøtende tiltak som er planlagt er minstevannføring på 400 l/s i sommerhalvåret og 150 l/s i vinterhalvåret. Ved stans av kraftstasjonen skal brå vannstandsendringer i elva unngås med en omløpsventil. Denne vil sikre at det på den anadrome elvestrekningen vil være en vannføring på minimum 1,5 m3/s. Av andre tiltak er beplantning og landskapspleie, samt rensing av avløpsvann fra tunneldrivingen.[1]

Uttalelser til planene rediger

Øysteseelva har vært inkludert i Supplering av Verneplan for vassdrag, men Direktoratet for naturforvaltning åpner for at vassdraget kan tas ut av planen og at konsesjonsbehandling kan skje. For øvrig er Øvre del av Øystesevassdraget planlagt overført til Samnangervassdraget, noe som vil bli et konkurrerende prosjekt. Det er BKK som er tiltakshaver for dette.[1]

Kvam herad er positive til utbyggingen, og mener at utredningene som er gjort er grundig utførte.[1]

Bergen Turlag er negative til planene og argumenter for at landskapskvalitetene, opplevelsesverdien, hensyn til friluftsliv og behovet for å ta vare på uberørt vassdragsnatur må vektlegges.[2]

Naturvernforbundet sammen med Aftenposten har utpekt Øystesevassdraget som et av de viktigste elvene i Norge å verne[3]

Fylkesutvalget i Hordaland fylkeskommune sier i en uttalelse at de vil verne den øvre delen av Øystesevassdraget, men at den nedre delen kan benyttes til vannkraftutbygging.[4].

NVE har ikke gitt innstilling i saken og høringsfristen gikk ut i oktober 2012.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i Øystese kraftverk www.nve.no Konsesjonssøknader – Øystese kraftverk.
  2. ^ Bergen Turlag Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine. www.bergenoghordalandturlag.no - Verdsett friluftslivet framfor å byggje ut Øystesevassdraget.
  3. ^ Aftenposten 15.01.2014 www.aftenposten.no Klimatiltak truer vassdragene
  4. ^ Fylkesutvalet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. www.hordaland.no - Fylkesutvalet vil ha både vern og bruk av Øystesevassdraget