«Rokta»-forliset
«Rokta»-forliset (ofte titulert i media som Forliset som rørte nasjonen[2][3]) var forliset av det norske dampdrevne frakteskipet «Rokta» som grunnstøtte i storm ved Galderskjæra ved Hustadvika på Romsdalskysten natt til 3. april 1938. På grunn av været og det urene farvannet kunne et redningsforsøk først settes i gang etter et og et halvt døgn. Da ble 6 av mannskapet på 12 berget i live. I tillegg omkom to av redningsmennene under redningsarbeidet. Til sammen deltok 96 personer i redningsforsøket.[4]
| «Rokta»-forliset | |||
|---|---|---|---|
 Plakett til minne om Rokta-forliset. | |||
| Dato | 3. april 1938 | ||
| Tidspunkt | 03:15 | ||
| Ulykkessted | Galderskjæra | ||
| Årsak | storm og grunnstøting | ||
| Tall | |||
| Omkomne | 8[1] | ||
| Savnede | 3 | ||
| Overlevende | 6 | ||
 Rokta-forliset 62°55′15″N 6°40′50″Ø | |||
Den langvarige redningsaksjonen ble utfyllende dekket i aviser og radio i Norge og utlandet. Om forliset og bergingen skrev Arnulf Øverland diktet Redningsdåden på Hustadvika.
Bakgrunn rediger
DS «Rokta» rediger
Dampskipet «Rokta» kontrahert i 1915 ved Glommen Mek. Verksted (GMV) i Fredrikstad som verftets byggnummer 33.[5][6][7] På grunn av første verdenskrig førte dette til byggeforsinkelser og skipet ble ikke levert før i juni 1918.[5] Skipet hadde en størrelse på 368 BRT, 190 NRT og 450 TDW, og var utrustet med to lasteluker og to bommer, hver bom var utrustet med vinsjer.[6]
DS «Rokta» var først eid av Indherreds Aktie-Dampskibsselskab i Steinkjer. Fra juni 1933 tilhørte skipet Lars Eides Rederi i Øystese i Hardanger. Den siste tida gikk «Rokta» med skifer fra Alta til Leith i Skottland, og med kull og koks tilbake til Norge. Fra Alta til Skottland tok turen vanligvis omtrent ei uke.
Seilasen rediger
Onsdag 30. mars 1938 seilte dampskipet «Rokta» ut fra Alta med skiferlast om bord. Da skipet nærmet seg Kristiansund om kvelden lørdag 2. april, var det sendt ut varsel om storm fra nordøst og snø. Offiserene på skipet vurderte å dra inn til Kristiansund og vente mens været raste fra seg, men de valgte å fortsette, siden været fremdeles var ganske bra da de måtte bestemme seg. «Rokta» tok fatt på det farlige havstykket Hustadvika.
Forliset rediger
Grunnstøtingen ved Galderskjæra rediger
Der kom en melding fra Bjørnesund:
Inatt var der gått et skib på grunn.
Arnulf Øverland, fra diktet «Sjøfolkene på Hustadvika»
Klokken 03:15 natt til søndag 3. april gikk «Rokta» på et skjær og sprang lekk. Etter noen minutter ble skipet stående fast mellom tre skjær ved Østre Stauren vest for Galderskjæra i Aukra. Én av mannskapet kom seg om bord i en livbåt som så falt i havet og drev bort. Han ble senere funnet omkommet i livbåten på Seterøya. En til prøvde også å hoppe i livbåten, men falt i havet. Han ble berget om bord i skipet igjen med livet i behold. Han og de andre 10 ble værende i skipet.
«Rokta» hadde vanlig radiomottaker, men ikke radiotelefon, og de kunne derfor ikke påkalle hjelp fra land. Styrhuset hadde fått skader i grunnstøtingen, og skipet tok inn vann, så etter at de hadde måttet evakuere styrhuset, oppholdt de 11 om bord seg for det meste i bestikklugaren, et lite jernhus på dekk der sjøkart og navigasjonsinstrumenter ble oppbevart.
Redningen rediger
.jpg)
Søndag 3. april rediger
Skipet på skjæret ble oppdaget av folk på land om søndagsmorgenen den 3. april, og både redningsskøyta «Christian Bugge», som lå stasjonert i Kristiansund, og flere andre båter gikk ut mot havaristen. Det var imidlertid for dårlig vær til at noen kunne komme nær det havarerte skipet, og de 94 redningsmennene måtte gå til lands igjen uten å kunne hjelpe. Den første dagen var det også uvisst om det var folk om bord på skipet; de 11 som var om bord prøvde å signalisere at de var der, men de ble ikke sett av de som kom til for å hjelpe.
Mandag 4. april rediger
Først om morgenen mandag 4. april oppdaget mannskapet på «Christian Bugge», som på ny hadde kommet til, at det var folk i live på skipet. På det tidspunktet var «Rokta» brukket i to, forskipet hadde drevet unna og sunket, mens akterskipet, der mannskapet fremdeles oppholdt seg, var i ferd med å gli av skjæret.
Fra redningsskøyta ble det tilkalt flere folk fra land, og flere fiskebåter kom igjen til for å hjelpe. Ved flo sjø rundt klokka 14:00 gjorde redningsskøyta og de ankomne båtene et redningsforsøk. I tillegg til redningsskøyta «Christian Bugge» gikk fiskebåtene «Grei» fra Gossen og «Forsøk» fra Rindarøy gjennom grunnbrottene inn til havaristen. Like utenfor brottene lå «Barvåg», «Aksel» og «Dønning» fra Bjørnsund, samt «Parat» fra Ona. En dory (robåt) med fire mann fra «Barvåg» gikk også inn til den havarerte «Rokta», det samme gjorde en føringsbåt (også robåt) med åtte mann fra «Aksel». «Dønning» pumpet olje på havet i et forsøk på å dempe brenningene. Mens redningen pågikk, gikk også «Aksel» inn gjennom brottene. Til sammen i disse båtene var 96 personer med på redningsforsøket.
Redningsmennene kom fram til «Rokta» omtrent samtidig med at det som var igjen av skipet gled ned av skjæret og sank, og alle de 11 om bord måtte hoppe i sjøen. Åtte av det havarerte mannskapet ble berget om bord i redningsbåtene, men to av dem omkom. De tre siste forsvant i sjøen og ble ikke funnet; blant dem var kapteinen på «Rokta». Under den dramatiske redningsaksjonen ble doryen truffet av en kraftig brottsjø og nesten slått rundt, men båten klarte seg så vidt. Like etter ble føringsbåten slått rundt av en annen brottsjø, og alle de åtte om bord falt i sjøen. To av de åtte omkom, de andre ble berget. Med alle som kunne reddes om bord, kom alle båtene seg ut igjen til tryggere farvann og i havn.
Minnesmerker rediger
50 år etter «Rokta»-forliset ble en minnestein (også kalt «Roktasteinen») til minne over de to omkomne redningsmennene fra Bjørnsund avduket på Søre-Bjørnsund sommeren 1988.[5]
16. juni 1991 ble et monument til minne om «Rokta»-forliset ble avduket på Rindarøy. Monumentet er laget av Nicolaus Widerberg og ble reist av Aukra kommune med støtte fra Øystese kommune, Alta kommune, staten, Møre og Romsdals fylkeskommune, Redningsselskapet og andre involverte. Skiferen som er benyttet på sokkelen var en gave fra Alta skiferbrudd.[5][8]
I Øystese ble et monument til minne om forliset avduket 5. september 2008. Dette minnesmerket er laget av Øystein Laupsa fra Øystese.
Galleri rediger
Roktamonumentet på Rindarøy rediger
-
Foto: Isak Løvik - 3. april 2018 -
Foto: Isak Løvik - 3. april 2018 -
Foto: Isak Løvik - 3. april 2018 -
Foto: Isak Løvik - 8. april 2019 -
Foto: Isak Løvik - 8. april 2019
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Roktasteinen på Søre-Bjørnsund rediger
-
Foto: Isak Løvik - 22. juni 2018 -
Foto: Isak Løvik - 22. juni 2018 -
Foto: Isak Løvik - 22. juni 2018 -
Foto: Isak Løvik - 22. juni 2018
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Referanser rediger
- ^ "Roktaforliset: Redningsdåden på Hustadvika"; forfatternavn: Samson Bjørke; besøksdato: 17. september 2019; utgivelsesdato: 1988; utgivelsessted: Os.
- ^ «Forliset som rørte nasjonen». www.bt.no. 22. desember 2003. Besøkt 5. april 2023.
- ^ redaksjon@r-b.no, Agnar Gjendem / (31. mars 2018). «Forliset som rørte nasjonen – 80 år siden «Rokta» gikk ned». rbnett.no (norsk). Besøkt 5. april 2023.
- ^ Bjørke, Samson (1988). «Hyllest og takk». Roktaforliset. Os: Fjord-forlag. s. 181. «Korrespondanse»
- ^ a b c d Oterhals, Leo (2003). «Langs leia». Himmel over hav. Molde: Lagunen. s. 23. ISBN 82-90757-2-04. «DS «Rokta»»
- ^ a b «skipshistorie». skipshistorie.net. Besøkt 5. april 2023.
- ^ «DS Rokta». www.steinkjerleksikonet.no. Besøkt 5. april 2023.
- ^ «Roktamonumentet, Aukra - Minnesmerke - Romsdal Sogelag». www.romsdal-sogelag.no (engelsk). Besøkt 13. april 2023.
Litteratur rediger
- Arnfinn Haga: Dramaet på Hustadvika. Cappelen, Oslo 2005. ISBN 978-82-02-24602-0
- Leo Oterhals: Himmel over hav – Om Rokta-forliset og andre forlis. Lagunen, 2003. ISBN 978-82-90-75720-0
- Samson Bjørke: Roktaforliset. Fjord forlag, Os 1988, (Ebok fra bokhylla.no)
- Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Historien om redningsskøytene. Norsk Maritimt Forlag. Oslo, 2002.