Wikipedia

«Moskva»

sovjetisk/russisk missilkrysser
Denne artikkelen omhandler missilkrysseren som sank under Russlands invasjon av Ukraina i 2022. For byen, se Moskva.

«Moskva» (russisk: Москва; oppkalt etter byen Moskva) var hovedskipet i Prosjekt 1164 «Atlant»-klassen av missilkryssere tilhørende den russiske marinen. Skipsklassen er også kjent under NATO-kallenavnet Slava, som er det russiske ordet for «ære», og som var dette skipets opprinnelige navn. Missilkrysseren var i aktiv tjeneste som flaggskip for den russiske Svartehavsflåten og hjalp med å lede Russlands invasjon av Ukraina i 2022.[4]

«Moskva»
Karriere
FlaggstatRussland
SkipstypeMissilkrysser, skipsvrak
Nummer121
Oppkalt etterMoskva
KlasseSlava-klassen
Bygget30. des. 1982 ved Mykolayiv Shipyard[1][2]
Kjølstrekking5. november 1976
Sjøsatt27. juli 1979
Operativ30. januar 1983
SkjebneForlist 14. april 2022 under invasjonen av Ukraina.[3]
Søsterskip«Marskalk Ustinov» og «Varjag»
HjemmehavnPort of Sevastopol
Tekniske data
Deplasement11 490 tonn
Lengde186 meter
Bredde20,8 meter
Dypgående7,9 meter
Framdrift4 × COGOG-gassturbiner, 2 drivaksler; 121 000 bhk
Hastighet32 knop
BestykningP-1000 Vulcan, S-300F, SA-8, AK-130, AK-630, RBU-6000
Mannskap480
Fly1 Ka-25 eller Ka-27

«Moskva» sank den 14. april 2022 som følge av brann,[3] og ukrainske myndigheter hevdet at den ble truffet av to ukrainske R-360 Neptun sjømålmissiler.[5] USAs utenriksdepartement støttet dagen etter de samme opplysningene.[6] Ukrainske myndigheter uttalte at missilene ble avfyrt fra mobil utskytingsplattform på land. Neptun kan fly like over vannflaten og er da vanskelig å oppdage. Moskva gikk bare 60 nautiske mil fra land ved Odesa og med lite støtte fra resten av flåten. The Economist antar at den russiske marinen undervurderte det ukrainske forsvaret. Ukrainske styrker skal ha brukt en drone til å lokalisere skipet og dronen kan samtidig ha distrahert mannskapet ombord og det er mulig at skipets radarer var avslått.[7]

Russiske myndigheter hevdet at det hadde startet en brann i skipets ammunisjonslagre og at skipet senere var sunket under slep i en storm. Fra meteorologisk hold ble det avkreftet at det hadde vært noen storm i farvannet på det aktuelle tidspunkt.[8][9] Straks etter angrepet på Moskva trakk marinen resten av flåten unna den ukrainske kysten.[7]

Historie rediger

Kjølstrekkingen av skipet som opprinnelig het «Slava» (= Ære), fant sted i dokk 445 ved verftet 61. kommunara skipsbyggingsanlegg i Mykolajiv i 1976.[4] Skipet ble sjøsatt 27. juli 1979 og den 30. januar 1983 ble det satt i tjeneste med den sovjetiske marinen.

«Slava» rediger

Mellom den 18. og 22. november 1986 besøkte skipet den greske havnebyen Piraeus utenfor Athen.

«Slava» spilte en rolle ved Maltakonferansen (2.–3. desember 1989) mellom president Mikhail Gorbasjov og president George H. W. Bush. Skipet ble benyttet av den sovjetiske delegasjonen, mens amerikanerne benyttet USS «Belknap».[10][11][12] Skipene lå til ankers på reden utenfor Marsaxlokk. Stormfullt vær og urolig hav førte til at noen møter ble avlyst og utsatt til senere, noe som gav opphav til tilnavnet «Seasick Summit» i pressen. Til slutt møttes delegasjonene ombord TS «Maksim Gorkij», et sovjetisk cruiseskip som la til ankret i La Vallettas havn.

«Slava» returnerte til Mykolajiv i Ukrainsk SSR i desember 1990 for ombygging. Man begynte da å planlegge opphugging. Grunnen var Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og en mangel på midler for å få sluttført den ønskede overhaling og modernisering.

«Moskva» rediger

Borgermesteren av den russiske hovedstad Moskva intervenerte for å berge skipet og moderniseringen, og fremskaffet de nødvendige pengemidler over hovedstadens budsjett. Ombyggingen skjedde i perioden 1991–1998, men skipet ble ikke satt inn i tjeneste igjen før april 2000.[4]

 
President Vladimir Putin (til venstre) med besøk av Egypts president Abdel Fattah al-Sisi i 2014 (Sergej Sjojgu i bakgrunnen).

I 1995 ble skipet omdøpt fra «Slava» til «Moskva» og det tok etterhvert plassen til Kynda-klasse-krysseren «Admiral Golovko» som flaggskip i Svartehavsflåten.[13]

Tidlig i april 2003 seilte «Moskva», i lag med «Pitlivyj», «Smetlivyj» og et landingsskip, fra sin hjemmehavn i Sevastopol til Indiahavet for å delta i en militærøvelse sammen med en innsatsstyrke fra Stillehavsflåten («Marskalk Sjaposjnikov» og «Admiral Pantelejev») og den indiske marinen.[14] Den russiske innsatsstyrken ble støttet av Prosjekt 1559-V «Morskoj Prostor»-klasse-tankskipet «Ivan Bubnov» og den havgående bukserbåten «Sjakhter».

«Moskva» deltok i krigen i Sør-Ossetia i 2008. Som svar på krisen som rammet Georgia i august 2008, valgte Russland å stasjonere «Moskva» utenfor kysten av Georgia for å sikre Svartehavet.[15][16] Etter at Russland anerkjente Abkhasia som en selvstendig stat ble «Moskva» stasjonert i den abkhasiske hovedstaden Sukhumi.[17]

Den 3. desember 2009 gikk «Moskva» inn i den flytende tørrdokken PD-30 for planlagt vedlikeholdsarbeid. Arbeidet pågikk i én måneds tid. Blant annet ble kjøleanlegg og annet maskineri skiftet ut, og ny maling påført på skipets skrog.

Skipet ble satt inn i tjeneste igjen i 2010 og gjennomførte i april planlagte felles øvelser i Indiahavet sammen med enheter fra andre land.[18] I juli 2010 deltok «Moskva» i Vostok 2010, en russisk storskala militærøvelse som fant sted i Sibir og Okhotskhavet og hvor minst 20 000 soldater, 70 krigsfly og 30 krigsskip var med.

Hovedstaden i Cuba, Havanna, fikk besøk av «Moskva» i august 2013.[19] Senere i august samme år ble missilkrysseren sendt til Middelhavet, som svar på nærværet av mange amerikanske krigsskip langs kysten av Syria.[20]

Under Krimkrisen i 2014 var «Moskva» ett av fartøyene som blokkerte deler av den ukrainske flåte i Donuzlavsjøen.[21] Etter erobringen av Krim i 2014 ble store deler av Ukrainas flåte i Sevastopol kapret av russiske styrker og «Moskva» ble oppgradert.[4]

I juli 2015 la skipet til i Luanda (Angola) for markeringen av 40-årsjubileet for opprettelsen av Angolas diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen.[22]

Ved utgangen av september 2015, da skipet lå i det østlige Middelhavet, var skipet ledende engasjert i luftforsvaret rundt en gruppe russiske fly basert i nærheten av den syriske byen Latakia, som deltok i luftangrep i Syria.[23]

Den 25. november 2015, etter den russiske Sukhoi Su-24-nedskytingen i 2015, ble det rapportert at «Moskva», bevæpnet med S-300F overflate-til-luft missilsystem,[24] ville bli utplassert nær kystgrensen mellom Syria og Tyrkia.[25] I 2016 ble det avløst av søsterskipet «Varjag» i det østlige Middelhavet.[26]

I juni 2019 seilte missilkrysseren for første gang på tre år ut av Sevastopol havn etter vedlikehold og oppgraderinger for å prøve ut en rekke våpensystemer og skipets hovedmotor.[27]

Den 3. juli 2020 var reparasjoner og forbedringer fullførte som var ment å muliggjøre skipet en fortsatt innsatstid frem til 2040.[28] Dets første ferd etter dette var berammet til august 2020, og da sagt å skulle gå til farvann utenfor Syria, men i realiteten var det først i februar 2021 at den begynte forberedelser til innsats.[29][30] Skipet deltok på øvelser til sjøs i mars 2021.[31]

Angrepet på Ukraina i 2022 rediger

 
Ukrainsk frimerke til minne om meningsutvekslingen mellom ukrainske soldater på Slangeøya og kommandanten på «Moskva» 24. februar 2022.

«Moskva», som hadde lagt ut fra den russiske marines base i Sevastopol, ble sammen med patruljebåten «Vasilij Bykov»[32] i slutten av februar 2022 brukt under det russiske angrepet mot den ukrainske øya Zmiinyi, på norsk Slangeøya, der alle forsvarerne ble tatt til fange og all infrastruktur ble ødelagt. Før dette hadde «Moskva» kalt opp den ukrainske garnisonen der og oppfordret dem til overgivelse. De fikk til svar «Russisk krigsskip, dra til helvete» (russisk: Русский военный корабль, иди на хуй / Russkij vajennij karjabl, idi na khuj). [33][34]

Ukrainske myndigheter bekjentgjorde at forsvarerne av øya ville bli tildelt tittelen Helter av Ukraina.[35] Ukraina lanserte i mars et frimerke til minne om deres svar til det russiske krigsskipet, der jageren «Moskva» ruver i bakgrunnen av billedmotivet.[36]

Forlis 13. april 2022 rediger

Den 13. april 2022 meldte ukrainske myndigheter at «Moskva» var blitt truffet av to ukrainske Neptun sjømålmissiler. RK 360RK Neptun er et ukrainskutviklet system tatt i bruk av deres styrker i mars 2021.[37] Ukrainske kilder hevdet at angrepet var støttet av en tyrkiskprodusert Bayraktar TB2-drone.[38] Dronen kan ha blitt brukt til å lokalisere «Moskva» og det er mulig at ukrainske styrker fikk hjelp av amerikanske overvåkningsfly til å bekrefte skipets posisjon. Neptun-missilene er 5 meter lange og går med en marsjfart på 900 km/t ti meter over overflaten. Sprengladningen er på 150 kg og missilene har en rekkevidde på 300 km. Missilene brukte seks minutter fra utskyting (fra en lastebil på land) til målet. Det er uklart hvorfor skipets avanserte systemet etter alt å dømme ikke oppdaget missilene på vei: En forklaring kan være at mannskap for en stor del av besto av vernepliktige med lite opplæring i betjening av radarsystemene.[4]

USAs utenriksdepartement støttet dagen etter de samme opplysningene.[6] Novaja Gazeta Europe, en selvstendig europeisk utgave av Novaja Gazeta, bekreftet denne versjonen gjennom intervju med en av matrosenes mor.[39] Russiske myndigheter hevdet at brannen startet i skipets ammunisjonslagre og at fartøyet fortsatt var flytende, men bekreftet siden at det var sunket.[8][9]

Russland bekreftet senere at det var brann om bord og at fartøyet hadde fått store skader på grunn av ammunisjon som hadde eksplodert, men uten å nevne noe om hva som utløste eksplosjonen.[40][41][42] Det skulle nedsettes en undersøkelsekommisjon. Russland sa at alt mannskap ble evakuert.[43] En talsmann for de ukrainske myndigheter påsto at skipets kaptein Anton Kuprin, var blitt drept av en eksplosjon og brann om bord.[44]

OSINT-analytikere meldte at nødsignaler var blitt sendt ut fra skipet; blant annet «SOS», «synkende» og meldinger relatert til redningsarbeid av mannskap sendt med signaler i morsekode, og at en rekke hjelpeskip hadde gått mot skipets siste kjente posisjon.[45]

De russiske myndighetene påsto at skipet var sunket under slep i en storm. Fra meteorologisk hold ble det avkreftet at det hadde vært noen storm i farvannet på det aktuelle tidspunkt.[8][9]

Et bilde av det brennende skipet har blitt sirkulert på sosiale medier blant annet gjengitt av Steigan.no. Bildet er satt sammen av minst to foto og viser ikke den faktiske brannen ombord (bilder av flammer er et flyshow i Nederland). Faktisk.no skriver at det er relativt lett å se at bildet er satt sammen.[46]

Skipet hadde normalt et mannskap på opp mot 500. Russiske myndigheter har per 17. mai 2022 oppgitt at 1 er omkommet og 27 savnet.[47]

Bildegalleri rediger

Litteratur rediger

  • С.С. Бережной: Советский ВМФ 1945–1995 Крейсера – большие противолодочные корабли, эсминцы (=S.S. Beresjnoj: Sovjetiske marine 1945–1995. Kryssere, større antiubåtskip, destroyere.) Moskva 1995

Referanser rediger

  1. ^ a b http://russianships.info/eng/warships/project_1164.htm; RussianShips.info; besøksdato: 9. november 2018.
  2. ^ «Гвардейский ордена Нахимова ракетный крейсер «Москва»». Forsvarsdepartementet. Arkivert fra originalen 14. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  3. ^ a b «Russland bekrefter: Flaggskipet Moskva har sunket». Teknisk Ukeblad. NTB. 14. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  4. ^ a b c d e «How Ukraine’s virtually non-existent navy sank Russia’s flagship». The Economist. 27. juli 2023. ISSN 0013-0613. Besøkt 4. august 2023. 
  5. ^ Darrud, Aud (14. april 2022). «Russisk krigsskip i brann i Svartehavet – Ukraina hevder å stå bak». NRK. Besøkt 14. april 2022. 
  6. ^ a b «ZEIT ONLINE | Lesen Sie zeit.de mit Werbung oder im PUR-Abo. Sie haben die Wahl.». www.zeit.de. Besøkt 18. april 2022. 
  7. ^ a b «How did Ukraine destroy the Moskva, a large Russian warship?». The Economist. 24. april 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 1. mai 2022. 
  8. ^ a b c «Russia says Moskva cruiser has sunk after reported Ukrainian missile strike». the Guardian (engelsk). 15. april 2022. Besøkt 15. april 2022. 
  9. ^ a b c Zeitung, Berliner. «Jörg Kachelmann: „Moskwa ist nicht wegen Sturm gesunken, weil es keinen gab“». Berliner Zeitung (tysk). Besøkt 18. april 2022. 
  10. ^ Dowd, Maureen (3. desember 1989). «The Malta Summit: Reporter's Notebook; Superpowers Cooperating, But Not Seas». The New York Times. 
  11. ^ «The Malta Summit : Today's Schedule». Los Angeles Times. 2. desember 1989. 
  12. ^ Shanker, Thom (2. november 1989). «Ships Off Malta Site For Seaborne Summit». Chicago Tribune. 
  13. ^ GlobalSecurity.org Project 1164 Atlant
  14. ^ Richard Scott, 'Russia deploys naval squadron to Indian Ocean,' Jane's Defence Weekly, 16. april 2003, s. 6.
  15. ^ «Russian Navy carries out Black Sea anti-terror exercise | Russia | RIA Novosti». En.rian.ru. 9. mars 2013. Besøkt 3. september 2013. 
  16. ^ «Russian navy blockade Georgia _English_Xinhua». News.xinhuanet.com. 10. august 2008. Besøkt 3. september 2013. 
  17. ^ «No Operation». Presstv.ir. Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 3. september 2013. 
  18. ^ «Russia sends additional missile cruiser to Indian Ocean | Defense | RIA Novosti». En.rian.ru. 9. mars 2013. Besøkt 3. september 2013. 
  19. ^ «Russian Naval Detachment Calls at Havana Harbor». Cuban News Agency (engelsk). 29. juli 2013. Arkivert fra originalen 3. august 2013. Besøkt 15. april 2022. 
  20. ^ "Timothy Heritage (29. august 2013). «Russia sends warships to Mediterranean as Syria tension rises». Reuters (engelsk). Arkivert fra originalen 30. august 2013. Besøkt 15. april 2022. 
  21. ^ Osborn, Andrew (8. mars 2014). «Ukraine facing loss of its navy as Russian forces in Crimea dig in». Reuters. 
  22. ^ «Russian Navy's Vessels Sail to Luanda, Angola». Naval Today (engelsk). 10. juli 2015. Besøkt 14. april 2022. 
  23. ^ «Российские корабли приготовились прикрывать с воздуха авиабазу под Латакией». Interfax (russisk). 2. oktober 2015. Besøkt 15. april 2022. 
  24. ^ Karnozov, Vladimir; Pocock, Chris. «Turkey Takes Action Against Russia’s Syrian Air War». Aviation International News (engelsk). Besøkt 14. april 2022. 
  25. ^ «Downing of jet will have ‘serious consequences’ for ties with Turkey». news.com.au (engelsk). 27. november 2015. Besøkt 15. april 2022. 
  26. ^ «Russia displays naval might off Syria’s Mediterranean coast - The Washington Post». web.archive.org. 21. januar 2016. Archived from the original on 21. januar 2016. Besøkt 14. april 2022. 
  27. ^ «Ракетный крейсер "Москва" вышел море впервые за три года». bmpd.livejournal.com (russisk). 6. juli 2019. Arkivert fra originalen 27. oktober 2020. Besøkt 10. juli 2019. 
  28. ^ «Russian Black Sea Fleet flagship to remain in service until 2040 — source». TASS. 5. juli 2020. Arkivert fra originalen 6. juli 2020. Besøkt 6. juli 2020. 
  29. ^ greenchelman. «The cruiser "Moscow" will be sent to the coast of Syria». Репортёр [Reporter] (engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2020. Besøkt 4. februar 2021. 
  30. ^ «Экипаж гвардейского ракетного крейсера "Москва" Черноморского флота сдал первую курсовую задачу». Armed Forces of the Russian Federation (russisk). 3. februar 2021. Arkivert fra originalen 3. februar 2021. 
  31. ^ «The flagship of the Black Sea Fleet, the missile cruiser "Moskva", went to sea to practice the second course task». Ministry of Defence of the Russian Federation. 12. mars 2021. Arkivert fra originalen 11. juli 2021. Besøkt 15. mars 2021. 
  32. ^ «Zmiinyi Island In Black Sea Attacked From Russian Ships - Border Service». ukranews_com. 24. februar 2022. Arkivert fra originalen 24. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  33. ^ «ВМС ЗС України». facebook.com. ВМС ЗС України. 28. februar 2022. Arkivert fra originalen 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  34. ^ «Ukrainian Navy confirms Snake Island soldiers are alive, POWs». jpost.com. The Jerusalem Post. 28. februar 2022. Arkivert fra originalen 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  35. ^ Harald Stolt-Nielsen (25. februar 2022). «Da grensevaktene ble bedt om å overgi seg, var svaret: – Russisk skip, dra til helvete!"». Aftenposten. Besøkt 15. april 2022. 
  36. ^ Sanya Jain (15. mars 2022). «"Russian Warship, Go F*** Yourself": Ukraine Unveils New Postage Stamp». ndtv.com (engelsk). Besøkt 14. april 2022. 
  37. ^ Ponomarenko, Illia (15. mars 2021). «Ukraine's navy acquires first Neptune cruise missiles». KyivPost (engelsk). Besøkt 15. mars 2021. 
  38. ^ «Москва утонула . Как ВСУ поразили флагман ЧФ РФ». korrespondent.net (russisk). Besøkt 14. april 2022. 
  39. ^ Tjoflot, Eirin (17. april 2022). «Skal ha ringt mamma frå krigsskipet «Moskva»: – Det er mange såra. Mange av dei har avkutta lemmer». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 18. april 2022. 
  40. ^ «Russia Says Major Ship in Black Sea Fleet Badly Damaged in Blast - Interfax». 13. april 2022. Besøkt 13. april 2022. 
  41. ^ Новости, Р. И. А. (14. april 2022). «На ракетном крейсере "Москва" в результате пожара сдетонировал боезапас». РИА Новости (russisk). Besøkt 13. april 2022. 
  42. ^ «На ракетном крейсере "Москва" произошел пожар». tass.ru (russisk). 13. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  43. ^ Trevithick, Joseph (13. april 2022). «Russia's Black Sea Flagship Moskva Has Exploded Off Ukraine». The Drive (engelsk). Besøkt 14. april 2022. 
  44. ^ «Ukraine war latest news: Russia warns West of 'unpredictable consequences'». BBC News (engelsk). Besøkt 16. april 2022. 
  45. ^ Jamie Siedel (14. april 2022). «Russian warship Moskva explodes on Ukraine coast after missiles fired». news.com.au. News Corp Australia. Arkivert fra originalen 14. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  46. ^ «Bilde av brennende krigsskip er falskt». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 23. april 2022. 
  47. ^ «33 dager siden «Moskva» sank: Bare ett dødsfall bekreftet». www.vg.no. 17. mai 2022. Besøkt 18. mai 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=«Moskva»&oldid=24077525»